Om Sjamanistisk Forbund

Sjamanisme er en 30 000 år gammel åndelig praksis hvor man bruker transeteknikker for å kommunisere med naturkreftene og åndeverdenen. Det som knytter alle sjamanismens ansikter sammen er troen på at alt er besjelet og at alle Moder Jords skapninger er i slekt.

Hovedmedlemskap er gratis. Støttemedlemskap koster 300 kr per år. Merk at du må melde deg ut av eventuelle andre trossamfunn for å bli hovedmedlem.

Ja, Sjamanistisk Forbund har hatt vigselsrett siden 2012. Vi tilbyr sjamanistiske bryllupsseremonier som kan holdes utendørs i naturen. Pris for medlemmer er 3 000 kr.

Vi er et landsdekkende forbund med fylkeslag over hele Norge. Hovedkontoret ligger i Gneisveien 39, 9022 Krokelvdalen. Kontakt ditt lokale fylkeslag for arrangementer i ditt område.

Du kan melde deg inn digitalt med Vipps via vårt elektroniske skjema (PC anbefalt), eller laste ned et papirskjema og sende inn per post. Gå til innmelding for mer informasjon.

Ja, du kan selv sjekke om du er medlem,
Er du medlem hos oss, kommer du inn på "min side" via denne linken:
https://crm.solidus.no/minside?ID=0301400000000042
Vi får av og til spørsmål om at vi ikke har meldt folk ut av trosamfunnet..
På min side ovenfor ser du selv om du er innmeldt som medlem eller ikke.
Brønnøysundregistrene oppdateres årlig; Les mer om det hos statsforvalteren :
https://www.statsforvalteren.no/nb/agder/nyheter/2026/09/er-du-medlem-i-trossamfunn-eller-livssynssamfunn/#heading5
I Brønnøysundregistrene oppdateres medlemsinformasjonen én gang årlig - på vårparten hvert år.
Ved søk i Brønnøysundregistrene vil du derfor stå oppført som medlem fram til den årlige oppdateringen på vårparten neste år.
Dersom du opplever at samfunnet ikke melder deg ut, til tross for skriftlig utmelding, kan du klage til Statsforvalteren.
Bruk skjemaet på statsforvalterens side, eller send klagen med vanlig brevpost, adressen finner du på statsforvalterens sider.

En navneseremoni ønsker et barn velkommen og gir det et åndelig navn. Seremonien inkluderer elementvelsignelser (ild, vann, luft, jord og rom/eter), oppdagelse av barnets kraftdyr, og en navngivningsseremoni. Barn meldes ikke automatisk inn i forbundet.

Vår trosbekjennelse er: At Skaperkraften uttrykker seg i livets utfoldelse og at mennesket er innbyrdes forbundet med alt levende på ett åndelig plan. Moder Jord sees som et levende, besjelet vesen, og alle levende ting uttrykker Skaperkraften.

Ja, vi tilbyr sjamanistiske gravferdsseremonier som kan inkludere seremoni ved livets avslutning, gravferdsseremoni med trommespill og jordpåkastelse, og minneseremoni. Pris for medlemmer er 3 000 kr pluss eventuelle reiseutgifter over 500 kr.

For hovedmedlemskap må du melde deg ut av eventuelle andre trossamfunn. Men du kan tegne støttemedlemskap (300 kr/år) uten å melde deg ut av andre trossamfunn.

Forbundet ble grunnlagt av Kyrre Gram Franck etter et drømmesyn natten mellom 1. og 2. mai 2009. Organisasjonen tok form i 2011 og ble offisielt godkjent som trossamfunn i mars 2012. Medgrunnleggere er Gro Mette Andersen, Børge Ludvigsen, Morten Wolf Storeide og Daniel Tevik.

Kort sagt er alt liv hellig. Vi har ett grunnleggende prinsipp: «Alt er besjelet». Det betyr at trær, planter, dyr, fjell, elver og til og med steiner har en ånd eller en kraft. Vi ser på dem som våre slektninger, og vi er en likeverdig del av naturen. Vi står ikke over den.

Noe av det som er spesielt hellig for oss:

• Moder Jord, som vi ser på som et levende, besjelet vesen.
• Skaperkraften, som uttrykker seg gjennom alt som lever. Noen kaller den Det store mysteriet eller Den store ånd.
• Seremonibålet, som vi kaller «skaperkraftens øye». Bålet er samlingspunktet vårt. Ingenting skal kastes på det, og man skal aldri sende gjenstander over det.
• Trommen og andre hellige gjenstander, for eksempel rasler, fjær og messingringer.
• Naturens rytme: fullmåne, jevndøgn og solverv.

Vi har ingen hellig bok. Kunnskapen blir stort sett gitt videre muntlig.

Fokuset vårt er å leve i balanse og harmoni med naturen, med andre mennesker og med oss selv. Det viktigste i sjamanismen er respekt: respekt for alt liv, fordi alt liv er hellig og henger sammen i det vi kaller «livets vev».

I tillegg er vi opptatt av:

• Å ta ansvar for naturen og for alle andre skapninger.
• Å gjøre det indre arbeidet som trengs for å leve med integritet, altså å være ærlig og stå for det man gjør.
• Å ta vare på den åndelige kulturarven i Norge. Her legger vi særlig vekt på den samiske, den norrøne og den kvenske/skogfinske tradisjonen.

Nei. Man trenger ikke se på seg selv som sjaman for å være medlem hos oss. Mange medlemmer har rett og slett et sjamanistisk syn på verden. De finner det hellige i naturen og liker å delta på seremonier og i fellesskapet. Det er omtrent som at ikke alle kristne er prester.

Vi har ingen bud om hva som er forbudt eller påbudt. Men det er noen ting vi tar tydelig avstand fra:

• Rasisme og ekstreme politiske retninger. Vi er også partipolitisk uavhengige.
• Rus. Alt vi gjør er rusfritt, og vi følger norsk lov.
• Misjon. Vi prøver ikke å omvende noen.
• Å lure folk, for eksempel ved å love helbredelse eller ta seg urimelig godt betalt.
• Å ta fra andre kulturer uten respekt. Hvis man vil bruke urfolks tradisjoner, må det skje på tradisjonsbærernes premisser.
• Å behandle naturen og andre skapninger uten respekt.

Vi ser ikke på døden som slutten, men som en overgang: en reise videre til åndeverdenen og forfedrenes rike. Vi har ingen fasit eller dogme om akkurat hva som skjer. Medlemmene våre kan tro litt forskjellig, men mange tanker går igjen:

• Sjelen lever videre i en annen form, og de døde blir en del av forfedrene. Vi kan fortsatt kalle på dem og ha kontakt med dem.
• Mange tror at mennesket har flere sjeler eller sjeledeler. De gamle samene trodde på en «frisjel», som reiste videre, og en «kroppssjel», som ble igjen nær familien og graven. Samene kalte de dødes rike Jábmiidáibmu. I den norrøne tradisjonen fantes det også flere sjeledeler, for eksempel hugr (sinnet) og fylgja (en følgeånd).
• Livet går i sirkel. Mange sjamanistiske kulturer ser tiden som et kretsløp, og noen tror at sjelen kan bli født på nytt.
• Sjamanen kan være en følgesvenn for den som dør, og hjelpe sjelen trygt over til den andre siden.

I våre gravferder følger vi den døde over i åndeverdenen med trommer, et bål eller levende lys, sang og jordpåkastelse. Vi har også minneseremonier for dem som er igjen.

Hos oss er dette blant de mest populære ritualene:

• Seremonier ved fullmåne. Hver fullmåne har sitt eget navn og sitt eget tema.
• Årshjulet, altså feiringer ved jevndøgn om våren og høsten og ved solverv om sommeren og vinteren.
• Bålseremonier, rundt det hellige bålet.
• Trommereiser, der man lytter til en jevn trommerytme og reiser i sitt indre.
• Rensing med røyk fra urter. På gammelnorsk heter det eimilauga, «å bade i røyk».
• Å kalle inn retningene. I starten av seremoniene hilser vi øst, sør, vest, nord, over, under og midten.
• Seremonier ved livets store overganger: navneseremoni, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Disse holdes som regel ute i naturen.

Konfirmasjonen vår er populær blant ungdom på deres alder. Den varer over en periode og inneholder oppgaver, en helg i skogen der man blant annet lager sin egen sjamanstav og finner sitt kraftdyr, og en avsluttende seremoni med familie og venner.

Vi kaller det åndeverdenen. Innenfor sjamanismen deler man den ofte i tre:

• Den nedre verden, som er stedet for røttene, forfedrenes kraft, plantene og mineralene.
• Den midtre verden, som er den magiske siden av vår egen verden: naturåndene, kraftdyrene og stemningen i skumringen.
• Den øvre verden, som er den guddommelige siden, der man kan søke svar og finne sin livsoppgave.

Kontakten får man ved å endre bevissthetstilstanden sin, altså å gå inn i en slags dyp konsentrasjon eller lett transe. Den vanligste måten hos oss er trommen. En jevn og rask trommerytme hjelper deg å slippe hverdagstankene og reise i ditt indre. Man kan også bruke rasler, sang, dans, pust og stillhet. Mange har også kontakt gjennom drømmene sine og gjennom å være mye ute i naturen.

Viktig å vite:

• Alt vi gjør er rusfritt. Vi bruker ikke rusmidler for å få kontakt.
• Man skal lære dette på en trygg måte, sammen med erfarne folk, og vite hvordan man kommer seg inn i og ut av slike tilstander.
• Det man opplever, er personlig. Det finnes ingen fasit.

Vi tror at forbindelsen til naturen og til oss selv allerede ligger i oss. Som vi pleier å si: Det vi må lære, er ikke noe nytt, men å huske. Det kan man øve på gjennom stillhet, repetisjon og sjamanistiske teknikker.

Noen enkle ting dere kan prøve selv:

• Gå ut i naturen uten mobil. Sett deg ned i ti minutter og bare lytt, se og kjenn.
• Hold fast på et lite ritual. Si takk når du våkner, eller tenn et lys om kvelden.
• Lytt til en jevn trommerytme med lukkede øyne, og legg merke til hvilke bilder og følelser som dukker opp.
• Legg merke til drømmene dine, og skriv dem gjerne ned.
• Spør deg selv ærlig: Hva er viktig for meg?

Det du opplever, er ditt eget. Det finnes ingen fasit.

Sjamanistisk Forbund (SF) er et registrert trossamfunn i Norge, etablert i 2012. Forbundet bygger på troen på at naturen er hellig og besjelet, og at alt levende er forbundet på et åndelig plan. SF tilbyr et religiøst fellesskap der mennesker med ulike tradisjoner og erfaringer kan praktisere sin tro.

Ja. Sjamanisme kan omfatte religiøse verdensbilder og praksiser som finnes i mange deler av verden. Sjamanistisk Forbund er et selvstendig trossamfunn med en egen trosbekjennelse, egne seremonier og en egen religiøs praksis.

SFs felles trosbekjennelse lyder:

«At Skaperkraften uttrykker seg i livets utfoldelse og at mennesket er innbyrdes forbundet med alt levende på ett åndelig plan. Moder Jord sees som et levende, besjelet vesen, og alle levende ting uttrykker Skaperkraften.»

Dette er det felles trosgrunnlaget for alle medlemmer. Den enkelte står fritt til å tolke og praktisere troen gjennom sin egen tradisjon, erfaring og forståelse.

Det betyr at naturen og alt levende forstås som mer enn bare fysiske ressurser eller objekter. Alt inngår i en større åndelig sammenheng. Dette innebærer også et ansvar for hvordan vi behandler andre mennesker, dyr, naturen og Moder Jord.

SF har en felles trosbekjennelse, men krever ikke at alle medlemmer skal ha samme detaljerte gudelære. Medlemmene kan ha ulike forståelser av Skaperkraften, naturkreftene og åndeverdenen, så lenge de deler forbundets grunnleggende trosbekjennelse.

SF passer for mennesker som deler troen på naturens hellighet og ønsker et religiøst fellesskap med rom for ulike tradisjoner, erfaringer og måter å praktisere på.

Nei. Du trenger ikke å ha praktisert sjamanisme tidligere. Du kan bli kjent med forbundets trosgrunnlag, seremonier og aktiviteter i ditt eget tempo.

Nei. Det er rom for både aktive utøvere og medlemmer som først og fremst ønsker tilhørighet til et trossamfunn og støtter dets verdigrunnlag.

Nei. SF rommer flere tradisjonslinjer, blant annet samisk noaidevuohta, norrøn, kvensk og skogfinsk tradisjon, samt andre tradisjoner. Noen medlemmer følger en tradisjon de selv tilhører, mens andre utvikler sin egen praksis eller deltar i SFs felles seremonier.

Religionsutøvelsen kan omfatte seremonier, tromming, meditasjon, kontakt med naturen, åndelig arbeid, kurs og samlinger. Praksisen varierer mellom medlemmene, og det er ikke meningen at alle skal gjøre ting på samme måte.

Ja. SF har utviklet og videreført en egen seremonitradisjon med et fellesnordisk uttrykk. Den omfatter blant annet årstidsbundne høytider, symbolikk og en fast struktur for seremonier. Denne tradisjonen eksisterer side om side med medlemmenes egne tradisjonslinjer.

Seremonihjulet er en struktur for religiøse markeringer gjennom året. I SF er det knyttet til naturens sykluser, jevndøgn, solverv og fullmåner. Seremoniene gir anledning til å markere årstidene, reflektere og samles i fellesskap.

Nei. Du kan delta i seremonier og fellesskap uten å ha en egen ritualpraksis eller være erfaren utøver. Du trenger heller ikke å ha et verv i forbundet for å delta i det religiøse fellesskapet.

Hvilke livsseremonier tilbyr Sjamanistisk Forbund?

SF tilbyr flere seremonier som markerer viktige overganger i livet:

• Sjamanistisk vigsel
• Navneseremoni
• Konfirmasjon for barn og voksne
• Gravferdsseremoni

Seremoniene tilpasses den enkelte og gjennomføres normalt utendørs i naturen.

SF er et eget trossamfunn og gjør ikke krav på å representere samisk religion som helhet. Samtidig har forbundet medlemmer som tilhører og praktiserer samiske religiøse tradisjoner, blant annet noaidevuohta. Disse medlemmene bærer og praktiserer sine tradisjonslinjer på egne vegne.

Noaidevuohta er betegnelsen på samisk religiøs tradisjon knyttet til noaidiens praksis og verdensforståelse. Tradisjonen omfatter historiske og levende forestillinger og praksiser knyttet til naturen, åndeverdenen og religiøs kunnskap.

Nei. SF gjør ikke krav på å representere samiske eller andre urfolksreligioner i sin helhet. Forbundet gir et religiøst og organisatorisk hjem til mennesker som praktiserer ulike tradisjoner, men taler ikke på vegne av andre urfolksinstitusjoner utenfor sitt eget mandat.

Nei. Samisk noaidevuohta er én egen tradisjonslinje blant flere. SF har også en egen fellesnordisk seremonitradisjon og rommer medlemmer som praktiserer andre tradisjoner eller individuelt sammensatt sjamanistisk praksis. Disse må ikke blandes sammen eller behandles som om de var identiske.

Det betyr at mennesker med ulik religiøs bakgrunn kan være del av det samme trossamfunnet uten at tradisjonene deres må bli identiske. SFs felles trosbekjennelse gir et felles grunnlag, mens medlemmene kan videreføre og praktisere sine egne tradisjonslinjer.

Er Sjamanistisk Forbund et kurs- eller behandlingssenter?

Nei. SF er et trossamfunn, ikke en behandlingsvirksomhet. Forbundet tilbyr religiøse seremonier, fellesskap og kurs, men driver ikke behandling.

Tilbyr SF healing eller alternativ behandling?

Dokumentet skiller mellom SF som trossamfunn og kommersielle tjenester som enkeltpersoner eventuelt tilbyr på egen hånd. SF driver ikke behandlingsvirksomhet, og forbundet verken anbefaler eller fraråder enkeltaktører i det åpne markedet.

Hvordan finansieres Sjamanistisk Forbund?

Hovedmedlemskapet er gratis. Frivillig støttemedlemskap og andre tilgjengelige organisatoriske ressurser bidrar til å finansiere drift, fylkeslag og forbundets aktiviteter. SFs medlemsmodell er dermed ikke basert på at medlemmene må kjøpe kurs eller behandlinger for å tilhøre trossamfunnet.

Er kursene til SF offentlig anerkjent?

Ifølge dokumentet har SF siden 2025 vært tilknyttet voksenopplæringen gjennom kursgodkjenning fra Studieforbundet Kultur og Tradisjon. Dette er en ekstern anerkjennelse av kursvirksomheten, men betyr ikke at alle former for sjamanistisk praksis generelt er offentlig godkjent.

Hvordan kan jeg vurdere om en sjamanistisk kurstilbyder er seriøs?

Dokumentet peker på flere kjennetegn det kan være nyttig å se etter:

• Åpenhet om bakgrunn og metoder.
• Realistiske forventninger til hva tilbudet kan gi.
• Respekt for tradisjonene man bygger på.
• Tydelige grenser for egen kompetanse.
• Fravær av løfter om garanterte resultater eller raske, mirakuløse løsninger.

Hva er forskjellen på en forstander og en seremonileder?

Begge har viktige religiøse oppgaver i SF. Forstandere har blant annet ansvar for vigsler og for bestemte organisatoriske og juridiske oppgaver. Seremoniledere kan gjennomføre flere typer seremonier, men kan ikke utføre vigsel i denne rollen.

Hvilke krav stilles til en forstander eller seremonileder?

Dokumentet beskriver følgende krav:

• Minst fem års erfaring med sjamanistisk praksis.
• Minimumsalder på 23 år.
• Forenklet vandelsattest fra politiet.
• Fullført grunnkurs og intern seremonilederutdannelse.

For å bli forstander kreves det i tillegg minst seks måneders praksis som innviet seremonileder. Egnethet vurderes som særlig viktig.

Hvem utnevner forstandere og seremoniledere?

Forstandere utnevnes av forstandermøtet og godkjennes endelig av Statsforvalteren. Seremoniledere utnevnes av forstanderkollegiet.

Hvilket ansvar har forstandere og seremoniledere?

De har ansvar for å gjennomføre religiøse seremonier og ivareta medlemmer gjennom sjelesorg og støtte. Forstandere har i tillegg administrative og juridiske oppgaver knyttet til trossamfunnet og fylkeslagene.

Kan en forstander gi råd om helse og psykiske problemer?

Forstandere og seremoniledere kan tilby sjelesorg og medmenneskelig støtte. De etiske retningslinjene understreker samtidig at de skal kjenne sine faglige grenser og kunne henvise videre til helsevesenet når det er behov for det.

Hvordan kan jeg lære mer om Sjamanistisk Forbund?

Du kan lese mer om forbundets trosgrunnlag, verdier, seremonier og aktiviteter på sjamanforbundet.no. Der kan du også finne informasjon om lokale aktiviteter og hvordan du kan komme i kontakt med forbundet.

Må jeg være enig i alle tolkninger og praksiser i SF?

Nei. SF legger til rette for ulike religiøse erfaringer og tradisjonslinjer. Det avgjørende er den felles trosbekjennelsen og respekten for andre medlemmer. Mangfoldet i praksis er et bevisst prinsipp, ikke et krav om at alle skal tro og gjøre det samme.

Hva er det viktigste å vite om Sjamanistisk Forbund?

SF er én religion med én felles trosbekjennelse og rom for mange tradisjonslinjer. Forbundet forener troen på naturens hellighet med religiøs praksis, seremonier, fellesskap og etiske forpliktelser. Medlemmene trenger ikke å praktisere likt eller kalle seg sjamaner for å høre til.

Ja, absolutt! Sjamanistisk Forbund har rom for medlemmer med ulike religiøse tradisjoner, blant annet wicca og andre heksetradisjoner. Du trenger ikke å gi opp din egen praksis eller følge en bestemt tradisjon for å være medlem. Det som forener oss, er den felles troen på at naturen er hellig og besjelet, og at alt levende er forbundet på et åndelig plan. Vi tror ikke alle må praktisere likt – hos oss er det plass til ulike veier, erfaringer og forståelser innenfor vårt felles trosgrunnlag.

Ja. I Sjamanistisk Forbund trenger ikke alle å forstå verden på samme måte. To mennesker kan ha ulike erfaringer, fortellinger og åndelige forståelser uten at den ene nødvendigvis gjør den andre feil.

I mange urfolkstradisjoner står forholdet mellom mennesker, naturen, forfedrene og den åndelige verden sentralt. Kunnskap kan være knyttet til stedet man kommer fra, erfaringer man har gjort, menneskene man tilhører og relasjonene man lever i. Det betyr ikke at alle urfolk tenker likt, men det viser at kunnskap og sannhet ikke alltid forstås som noe som må være identisk for alle.

Vi kan for eksempel forstå et fjell både som en fysisk del av landskapet og som et hellig sted. Disse forståelsene trenger ikke å utelukke hverandre. De kan beskrive ulike sider ved det samme fjellet.

I Sjamanistisk Forbund samles vi om et felles trosgrunnlag, men vi krever ikke at alle skal ha identiske opplevelser eller forklaringer på det åndelige. Ulike tradisjoner og personlige erfaringer kan få plass side om side.

Å anerkjenne at andre kan ha en annen sannhet, betyr ikke at vi må gi opp vår egen. Det betyr at vi kan møte hverandre med ydmykhet, nysgjerrighet og respekt. Uenighet trenger ikke å være en trussel mot fellesskapet, og forskjeller trenger ikke å løses opp i én forklaring som alle må følge.