Šamanisttalaš Lihttu lea Norgga vuosttaš registrerejuvvon šamanisttalaš oskkoldatservodat. Mii vuođđuduvvuimet njukčamánu 2. beaivvi 2012 ja mis lea vihahanvuoigatvuohta, muhto leat vuosttažettiin searvevuohta buohkaide geat ohcet vuođđuduvvon, luondduvuđot vuoiŋŋalaš práksisa, fylkkasearvviiguin Oslos ja Vikenis, Vestlánddas, Gaska-Norggas, Davvi-Norggas ja Vestfoldas ja Telemarkas. Vuolábealde gávnnat geainnu lihtu deháleamos osiide.
Šamanisttalaš Lihttu registrerejuvvui oskkoldatservodahkan Norggas 2012, višuvnna vuođul ealáskahttit ja juohkit dološ šamanisttalaš árbevieruid ođđaáigásaš, norgalaš oktavuođas. Mii leat šaddi searvevuohta lahtuiguin miehtá riikka, fylkkasearvviiguin Oslos ja Vikenis, Vestlánddas, Gaska-Norggas, Davvi-Norggas ja Vestfoldas ja Telemarkas.
Mis lea vihahanvuoigatvuohta ja mii sáhttit čađahit seremoniijaid eallima stuorra boddui: vihaheapmi, nammaseremoniija, konfirmašuvdna ja hávdádeapmi. Buot seremoniijat heivehuvvojit juohkehažžii ja dollojuvvojit dávjjimusat olgun, luonddus.
Lihtu doaimmahit eaktodáhtolaš seremoniijajođiheaddjit ja oaivámuččat miehtá riikka. Mii eat leat organisašuvdna mas lea fásta oahppu, muhto searvevuohta mii suodjala ealli, luondduvuđot árbevieru. Mii oskut ahte bassi gávdno buot das mii eallá, ja ahte min bargu lea guldalit sihke luonddu ja guhtet guimmiideamet.
Váldolahttovuohta lea nuvttá. Doarjjalahttovuohta (300 ru/jahki) ruhtada doaimma, fylkkasearvviid ja min barggu doallat árbevieru eallimin. Sáhtát searvat nu ollu dahje unnán go háliidat.
Bajásšattai paranormála vásáhusaiguin. Sámi áddjá. Radio-/TV-teknihkar, dihtorspesialista, radioamatevra. Foruma-hálddašeaddji (Paranormal.no). Penšunista, orru Bygstadas Sunnfjordas, Vestlánddas. Oaivámuš ja SF Vestlándda jođiheaddji.
Anne Cathrine Wietfeldt
Stivralahttu, kásseraddji
Oahpu veahkkedivššárin, bargan máŋga jagi buohcceviesus, dál bargonávccahis. Liiko gođđit, ráhkista meara ja luonddu, ja lea buorre oktavuohta elliiguin ja mánáiguin. Mus lei alternatiiva gohccin 2005, healingiin ja energiijabargguin. Oahpásmuvvan šamanismii 2014 ja váldán iešguđet šamanisttalaš kurssaid 2015 rájes. Šattai lahttun 2015 ja lea leamaš Šamanisttalaš Lihttu Vestfold & Telemark stivrajođiheaddji 2016 rájes. Šattai SF Váldostivrra stivralahttun 2023, ja lea seremoniijajođiheaddji SF:s.
Grethe-Iren Hansen
Stivralahttu, kásseraddji
Mun lean finnskogsogas: áhkku áhči bealde táhtersogas, áddjá áhči bealde norgga-amerihkálaš ja áddjá eatni bealde dánska-norgalaš, nu ahte mu suonain lea buorre seaguhus. Penšunista, Šamánalihtu stivralahttu, ja SFOV stivralahttu ja kásseraddji. Guhkes áigi vikingaeallimis, mii lea dál lonuhuvvon Šamánalihtuin. Muđui várrelahttu US Cars stivrras, Aurskog-Høland.
Therese Berg
Stivralahttu
Olbmo ja luonddu oktiigullevašvuohta mearkkaša mu geainnu. Eallinvuohki mas gudnejahttá buot ealli, inspirašuvnnain luondduárbevieruin ja sámi ja dološdavviriikkalaš ipmárdusas olbmo, luonddu ja vuoiŋŋalašvuođa gaskavuođa birra. Mun beroštan energiijabarggus, kristállahealingis, astrologiijas ja hutkás dáiddaduojis siskkáldas ovdáneami ja sivdnideaddji proseassaid dovddahussan.
Marie Simonne Wilskow Ødegaard
Stivralahttu
Riegádan ja bajásšaddan olgoriikkas gos vuoiŋŋalašvuohta adnojuvvui boagustahttin. Vásihii veahkaválddi ja sorjavašvuođa nuorran. Álggii dearvvasmuvvat 38-jahkásažžan. Gávnnai šamanismma 2016 ja lea dál seremoniijajođiheaddji.
Aiste Nauburaite Eira
Stivralahttu
Mun lean bajásšaddan šamanisttalaš máilmmigovain, ja dat lea čuovvun mu olles eallima. Munnje dat lea čiekŋalis ipmárdus das ahte buot luonddus gullá oktii, ja ahte mii olbmot leat oassi seamma ollisvuođas. Dát jurddašanvuohki lea vuođđu buot dasa maid dagan. Dáiddárin ja jođiheaddjin máŋga jagi mun váldán dán ráfi ja gudnejahttima mielde buot bargguide, juogo go ráhkadan visuála dovddahusaid, jođihan joavkkuid dahje deaivvadan olbmuiguin.
Sonny Hege Tuven (Konrads)
Stivralahttu
Váldostivrra ovddasteaddji Šamanisttalaš Lihtus, ja Gaska-Norgga stivrajođiheaddji. Sus lea eallinagi vuoiŋŋalaš attáldat, son lea bargan healingiin badjel 40 jagi, ja sus lea lassin earenoamáš áŋgiruššan morrašbargui, gos son deaivvada olbmuiguin hearkkes ja dehálaš eallindilálašvuođain. Sonnies lea davvisámi duogáš áhči bealde ja kveana duogáš eatni bealde. Dát vuođđu addá sutnje viiddis kultuvrralaš ja vuoiŋŋalaš ipmárdusa, ja son lea maiddái sámi lohkki. Iežas vásáhusain, lahkavuođain ja garra áŋgiruššamiin son háliida váikkuhit eanet oktiigullevašvuhtii Šamanisttalaš Lihtus, ja láhčit eanet seremoniijaid ja čoagganemiid searvevuhtii.
Finn Einar Bugge
Stivralahttu
Álggii duođas vuoiŋŋalaš geainnus 2014, jáhkkimis muhtin mearrasámi genat mat gohccájedje. Lea maŋŋel searvan máŋgga kursii ja čoagganeapmái, ja lea doallan seremoniijaid SF:ii sullii 8 jagi dál.
Kristin Espedal
Stivralahttu, SF Vestlánda
Lea niehkkár, riegádan ja bajásšaddan Bergenis. Beroštá earenoamážit historjjás, teologiijas ja mátkkiin. Gudnejahttá bassi luonddus, muhto maiddái biepmus ja borramušain. Oahpu fágateknihkarin ceavzilis borramušvásáhusain, sávaldagain buoremus lági mielde áimmahuššat báikkálaš eanadoallokultuvrra. Lea váldán kurssaid šamanismmas «Tilbake til Urkraften» luhtte, ja lea geainnus oahppama ja dearvvasmahttima guvlui. SF Vestlándda stivralahttu.
Dat mii čatná buot šamanismma hámiid oktii, lea osku ahte buot lea sielus ja ahte buot Eatnanváimmu sivdnádusat leat fuolkkit.
Danne mii dovdat garra ovddasvástádusa min mielsivdnádusaid ja eatnama hárrái. Šamanisma lea 30 000 jagi boares vuoiŋŋalaš práksis mas geavahuvvojit tránsateknihkat gulahallat luonddufámuiguin ja vuoiŋŋamáilmmiin.
Osku deattuha oaidnit iežas oassin luonddus, eallit harmoniijas mielsivdnádusaiguin ja gudnejahttit daid. Buot ealli diŋggain lea siellu ja vuoiŋŋalaš bealli, maiddái eanadagain ja geđggiin. Oskkolaččat dohkkehit máŋga máilmmi gos ásset vuoiŋŋat, jápmán olbmot, ipmilat ja ipmilnissonat.
Oppdatert med vedtatte endringer fra ekstraordinært årsmøte 27. mai 2026.
Formål
1.1 Formål
SF er et trossamfunn som ønsker å fremme et sjamanistisk trosbilde, samt ivareta individets og gruppers rett til å søke og utøve en sjamanistisk praksis. Med sjamanistisk trossyn menes erkjennelsen av at alle ting er besjelet og at de er våre slektninger. Og at man ved hjelp av hellige teknikker kan hente lærdom og kunnskap ved å kontakte Skaperkraften, Naturkreftene og åndeverdenen. Et sjamanistisk trossyn innebærer et kollektivt og individuelt ansvar for sine medskapninger, Naturvesener og Moder Jord. Moder Jord anses som et levende besjelet vesen. Med sjamanistisk praksis menes bruk av sjamanistiske teknikker både for egen utvikling og for å hjelpe andre medmennesker og medskapninger. Det innebærer at skaperverket er hellig og at man feirer livskraftens utfoldelse. Man behøver således ikke anse seg selv som sjaman for å være medlem. Det individuelle medlems private praksis er et forhold mellom medlemmet og Skaperkraften, og SF ønsker derfor ikke å legge føringer for dette. Dog må et medlem kunne forholde seg til formålsparagrafene.
1.1.2 Trosutøvelse
1.1.2.1 Chaga seremoni
Chaga seremoni er et hellig rituale i Sjamanistisk Forbund og innebærer bruken av Chaga (Inonotus obliquus). Dette ritualet bygger på gamle tradisjoner fra hele den nordlige halvkule.
1.1.2.2 Seremonikniv
En seremonikniv er et hellig verktøy som brukes i enkelte av Sjamanistisk Forbunds seremonier, knivhealing, og vil derfor kunne bli båret i slike sammenhenger. Denne bruken er forankret både i samiske og norrøne tradisjoner. Dette reguleres av straffeloven § 352a, herunder aktverdige formål.
1.1.2.3 Seremonibål
Seremonibål er for Sjamanistisk Forbund hellig. Dette er skaperkraftens øye og en hellig forbindelse mellom de tre verdener som sjamaner reiser i for å få veiledning og svar. Seremonibålet er også vårt samlingspunkt og svært viktig for at vi skal kunne utøve vår tro i fellesskap.
1.1.2.4 Seremonileder
Seremonileder utnevnes av styret og/eller forstander ved behov. Seremonileder er en ambulerende tittel og handler i samråd med forstander når det arrangeres seremonier i regi av SF. Han/hun kan utføre alle SF-seremonier med unntak av vielse. Seremonileder er underlagt de samme etiske og juridiske regler som forstander.
1.2 Milepælsseremonier
SF har utarbeidet retningslinjer for milepælsseremonier som navneseremoni, konfirmasjon, ekteskap og bisettelse. Disse blir utført av forstanderne med medhjelper. Seremonileder kan også utføre milepælsseremonier med unntak av vielse.
1.3 Arbeid
SFs intensjon er å være et samlepunkt for de med et sjamanistisk trossyn og vil søke å etablere seg med forstandere rundt om i hele Norge. Disse vil holde jevnlige seremonier/samlinger for medlemmer og eventuelt andre som ønsker å delta. Dette gjelder spesielt de fire jevndøgnene og ved fullmåne. Seremonier kan også holdes av andre, men da i regi av forstander. SF er partipolitisk uavhengig.
1.4 Forstandere
Ved utnevnelse av forstander vektlegges egnethet. Videre bør en forstander ha minst 5 års erfaring i utøvelse av sjamanyrket. Dog er egnetheten det som vektlegges tyngst. Det er forstandermøtet som utnevner forstandere. Forstander blir man etter eget søknadsskjema samt en evaluering foretatt etter de kriterier som til enhver tid er gjeldende for en potensiell forstander. Forstander må være fylt 23 år.
1.5 Lokasjon av hovedsete
Skal ligge i Troms.
Medlemskap
2.1 Medlemskap
Medlemsberettiget er alle som har fylt 15 år og kan si seg enig i formålsparagrafen. Også de som er under fylte 15 år er medlemsberettiget hvis de kan fremlegge samtykke fra sin foresatte.
2.1.1 Hovedmedlem
Hovedmedlem er den som ikke er medlem av annet trossamfunn
2.1.2 Medlem
Medlem er den som ønsker å støtte SF, men er tilsluttet annet trossamfunn. Disse er ikke stemmeberettiget og heller ikke valgbar til verv i SF. Alle medlemmer har forslagsrett i lokallag. Medlemmer har også rett til å fremme forslag via forstander på hovedmøte. Videre er styret åpnet for forslag og innspill ved brev eller e-post.
2.2 Bekreftelse av medlemskap/støttemedlemsskap
Medlemskap bekreftes ved signatur.]
2.3 Stemmeberettiget og valgbar
Stemmeberettiget er hovedmedlem. Valgbar er den som er hovedmedlem og har vært medlem i minst 6 måneder.
Organisasjon
3.1 Styrets sammensetning
Det opprettes en egen valgkomité. Komiteen kan ikke ha andre styreverv. Oppgaver: finne kandidater til hovedstyret, først og fremst fra fylkesstyrene. Det skal være minst 1 fra hvert fylkesstyre hvis mulig, og maksimalt 2 per fylke. Ved mangel på valgkomité kan hovedstyret innstille kandidater. Valgkomité bør likevel velges. Valg av leder og nestleder skal skje annethvert år.
3.2 Styret består av
• Leder for 2 år.
• Nestleder for 4 år
• 1 representant fra hvert fylkeslag, inkludert nye fylkeslag, med personlig vara fra samme fylke.
• Forstanderrepresentant.
• Visjonsbevarer: ikke på valg.
• Hvert valg gjelder i 4 år, hvor medlemmer kan gjenvelges
• Hvert 2. år står halve styret på valg.
3.3 Visjonsbevarer
3.3.1
Visjonsbevarer er et livstidsverv og innehas av grunnlegger.
3.3.2
Visjonsbevarer har til oppgave til enhver tid å bevare visjonen. Visjonsbevarer har vanlig stemme- og forslagsrett i styret. I saker der det vil føre til vesentlige endringer av visjonen har Visjonsbevarer vetorett.
3.3.3
Visjonsbevarer kan inneha flere verv, dog kun én tellende stemme i saker som ikke berører visjonen.
3.3.4
Visjonsbevarer utpeker sin etterfølger
3.4 Tilknytning av personer med særskilt kompetanse
Styret kan ved behov tilknytte seg personer som har spesiell kompetanse. Vedkommende har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett i styret.
Årsmøte
Årsmøtet består av hovedstyret, forstandere, stemmeberettigede hovedmedlemmer og medlemmer. Årsmøtet avholdes en gang i året etter nærmere fastsatt dato. Alle hovedmedlemmer har stemmerett. I tilfeller der et medlem ikke har anledning eller mulighet til å delta på årsmøtet, kan medlemmet gi skriftlig fullmakt til å stemme på sine vegne, til et annet hovedmedlem som er til stede på årsmøtet. Årsmøtet kan avholdes både digitalt og fysisk. Eller en av delene dersom en av møteformene er utelukket. Årsmøtet innkalles av styret med minst 2 måneders varsel, direkte til medlemmene via e-post eller brev. Forslag som skal behandles på årsmøtet skal være sendt til styret senest 1 måned før årsmøtet. Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest 2 uker før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksført med det antall oppmøtte som er stemmeberettiget. Årsmøtet kan bare behandle saker som er innsendt til styret minst 1 måned før årsmøtet. Årsmøtet ledes av valgt møteleder
Valg
Hvert andre år er halve styret på valg. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall av avgitte stemmer for å gjelde. Alle andre vedtak avgjøres med simpelt flertall. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Valg foregår skriftlig dersom noen forlanger det. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmesedlene inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. Alle valg avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet kan man foreta omvalg eller avgjøre ved loddtrekning.
På ordinært årsmøte behandles følgende:
• Godkjenning av innkalling og dagsorden.
• Valg av møteleder og protokollfører.
• Valg av to personer til å underskrive protokollen.
• Årsberetning
• Godkjenne regnskap for perioden.
• Vedta budsjett.
• Valg av styre og valgkomité.
• Innkomne forslag.
• Fastsettelse av kontingent og brøk for overføring til lokallag, samt vederlagssatser.
Ekstraordinære årsmøter holdes når styret bestemmer det, eller minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det. Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i innkallingen.
Organisasjonsledd
5.1 Hovedstyret
Hovedstyret har ansvar for den daglige drift og er SFs øverste organ. Hovedstyret har rett til å utpeke økonomiansvarlig og andre nødvendige funksjoner for den daglige drift. Videre er hovedstyret ansvarlig for utnevnelse av forstandere i lokallag etter søknad. Hovedstyret skal møtes minimum 6 ganger per år, eller ved behov. Hovedstyret er ansvarlig for utforming av retningslinjer til milepælsseremonier, men skal lytte til forslag fra medlemmer. Forstandere er ansvarlig for retningslinjer og utførelse av andre seremonier, dog i tråd med vedtektene. Alle vararepresentanter skal ha tilsendt innkalling, saksliste, protokoll og sakspapirer, og kan møte på alle hovedstyremøter med talerett. Hovedstyret har myndighet til å oppnevne og oppløse utvalg etter behov, og bestemme antall medlemmer, mandat og varighet for disse. Hovedstyret har ansvaret for innkreving av kontingent og andre lovbestemte tilskudd. Hovedstyret er beslutningsdyktig når minst 4 medlemmer er til stede.
5.2 Lokallag/Fylkeslag
Et lokallag kan kun organisere medlemmer innenfor en kommunegrense/bydelsgrense. I større kommuner, som for eksempel Oslo, kan det opprettes flere lokallag. Godkjenning av mer enn ett lokallag innenfor en kommune må gjøres av hovedstyret. I strøk hvor medlemmene bor spredt, kan hovedstyret godkjenne et lokallag med en annen geografisk inndeling. Fylkeslag er det første laget som registrerer seg i ett fylke. Ved flere lokallag kan det opprettes et fylkeslag som består av medlemmer fra disse. Et fylkeslag kan kun organisere lokallag innenfor en fylkesgrense. Alle medlemmer i kommuner/fylker der det ikke finnes lokallag/fylkeslag organiseres av SF sentralt.
Retningsvedtekter for lokallag/fylkeslag
Et lokallag/fylkeslag kan opprettes lokalt eller i kommunen når 3 medlemmer ønsker det. Lokallaget/fylkeslaget skal ha den samme formålsparagraf som SF. Det opprettes ett interimstyre inntil laget er i stand til å avholde valg. Interimstyrets oppgave er å bringe lagets aktiviteter i tråd med vedtekter. Hovedstyret kan utvide perioden interimstyret sitter etter skjønn. Et lokallagsstyre velges av medlemmene i lokallaget og skal bestå av minimum 3 personer hvorav den ene er forstander/seremonileder i påvente av utnevnelse til forstander. Det avholdes regelmessige årsmøter hvert år. Protokoll fra årsmøtet sendes hovedstyret. Lokallaget kan ikke vedta en egen fast lokallagskontingent. Ut over dette kan lokallaget utvikle egne vedtekter. Midler fra lokallag som oppløses skal tilfalle SF sentralt. Styret i lokallaget har myndighet til å opprette og oppløse lokalutvalg etter behov. Organisasjonen sentralt har muligheter til å be om endringer eller tillegg i lokallagsvedtektene. Før et lokallag formelt stiftes, skal forslag til vedtekter sendes hovedstyret i SF for godkjenning. Et lokallag med et valgt styre melder virksomheten til Brønnøysundregistrene og får eget organisasjonsnummer. Vedtektsendringer som foretas av lokallag skal godkjennes av hovedstyret. Lokallag styrer selv over de midler som tildeles kommunalt, videre vil en del av den offentlige støtte gis til SF fordeles etter en nøkkel bestemt av årsmøtet. Tvistesaker om dette avgjøres av årsmøtet med simpelt flertall. Der ikke annet er angitt i lokallagsvedtektene gjelder SFs vedtekter
Vederlag
Hovedstyret og forstandere honoreres etter de satser som årsmøtet vedtar i henhold til gjeldende budsjett.
Vedtektsendringer
Se årsmøte.
Oppløsning
SF kan oppløses etter flertall. De verdier som SF råder over sentralt skal da tilfalle lignende formål vedtatt av årsmøtet.
Oslo og Viken
Stivrajođiheaddji: Marie Simonne Wilskow Ødegaard
Stivralahttu: Therese Berg
Stivralahttu: Fred Henry Leidland
Stivralahttu: Grethe-Iren Hansen
Stivralahttu: Gina Karoline Bjertnes Andersen
Várrelahttu: Anne Cathrine Wietfeldt
Várrelahttu: Finn Einar Bugge
Seremoniijajođiheaddjit: Simonne Ødegaard, Maria Lønnemo
Lihtu vuođđudii Kyrre Gram Franck niehkooainnu maŋŋel ija gaskkal miessemánu 1. ja 2. beaivvi 2009. Organisašuvdna hábmejuvvui 2011 ja dohkkehuvvui almmolaččat oskkoldatservodahkan njukčamánus 2012. Mielvuođđudeaddjit leat Gro Mette Andersen, Børge Ludvigsen, Morten Wolf Storeide ja Daniel Tevik.
Dáppe mii čohkket dan maid almmuhit rabasit: oahpahusgihpa, dieđihanskovvi, preassačállosat ja liŋkkat organisašuvnnaide ja girjjálašvuhtii mii lea min lahka.
Vuolábealde gávnnat preassačállosiid ja olgguldas liŋkkaid.