i sjamanismen anser vi at alle levende ting har en sjel, en ånd. En livskraft og en bevissthet. Det betyr at de kommer fra den samme kilden som oss og skal behandles med respekt. I sjamanisme anser man seg selv som en del av sirkelen, en del av naturen og ikke utenfor eller over den.  Selv steiner og planter har denne essensen og bevisstheten, selv om dette ikke er den samme bevisstheten som oss har de en intensjon og en funksjon. Det betyr også at de besitter en kunnskap som kan deles. Vi kan samhandle og kommunisere med dem om vi forstår språket. Kunnskapen om dette språket finnes kanskje først og fremst hos våre urfolksgrupper, men også i mer moderne former for sjamanisme. Vi som driver med sjamanisme har et spirituelt forhold til naturen og våre omgivelser. Alt levende i naturen er våre brødre og søstre.

‍