Hvordan påvirker forskningen sjamanismens plass i Norge
Sjamanistisk Forbund, markerer en viktig milepæl i utviklingen av moderne sjamanistiske praksiser i Norge. Forbundet fikk status som offisielt trossamfunn av Fylkesmannen i Troms, noe som ga dem rett til å utføre livsfaseritualer og motta statlig økonomisk støtte basert på medlemstall.
Forskning på sjamanisme
Forskningen på dette feltet har vært omfattende, med bidrag fra både norske og internasjonale akademikere. Trude Fonneland, professor ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet, har gjennom sin forskning belyst utviklingen av samisk sjamanisme i Norge. I sin bok "Contemporary Shamanisms in Norway: Religion, Entrepreneurship, and Politics" (2017) påpeker Fonneland at sjamanisme i Norge ikke er en enhetlig organisert bevegelse, men snarere et mangfoldig nettverk av praksiser.
Den amerikanske antropologen Michael Harner har hatt betydelig innflytelse på utviklingen av moderne sjamanisme globalt, inkludert i Norge. Kyrre Gram Franck og Sjamanistisk Forbund anerkjenner denne innflytelsen, men har samtidig utviklet en mer lokalt forankret tilnærming med fokus på samiske og norrøne tradisjoner.
Den finske forskeren Valentina Punzi har i sin studie "Sami Shamanism and Indigenous Spirituality in Contemporary Norway" (2019) undersøkt hvordan Sjamanistisk Forbund navigerer mellom tradisjonelle praksiser og moderne tilpasninger. Hun fremhever hvordan forbundet har bidratt til å revitalisere og legitimere sjamanistiske praksiser i en norsk kontekst.
Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker ved NTNU, har også bidratt til forståelsen av moderne sjamanisme i Norge. Han påpeker at den moderne, vestlige nysjamanismen har en relativt enkel historie å følge, med røtter i arbeidet til Michael Harner, men at den har utviklet seg i ulike retninger, inkludert den distinkte tilnærmingen som Sjamanistisk Forbund representerer.
Forskningen viser at sjamanistiske praksiser i Norge har gjennomgått betydelige endringer siden tusenårsskiftet. Mens tidligere praksiser var sterkt influert av Harners kjernesjamanisme, har det gradvis utviklet seg en mer distinkt norsk versjon av sjamanisme under ledelse av Gram Franck og Sjamanistisk Forbund. Dette har medført et økt fokus på den arktiske naturen og kulturen, samt en vektlegging av lokale tradisjoner og forfedre.
Undervisning fra barnetrinnet
Et interessant aspekt ved utviklingen av sjamanisme i Norge er at det nå undervises om emnet på alle utdanningsnivåer, fra barneskole til universitet. Dette har hatt en betydelig innvirkning på integreringen av sjamanistiske ideer og praksiser i det norske samfunnet. På barneskolenivå introduseres elevene ofte for grunnleggende konsepter om naturbaserte spirituelle praksiser som en del av religionsundervisningen. I videregående skole utdypes dette ytterligere, ofte med fokus på samisk kultur og tradisjonell spiritualitet.
På universitetsnivå tilbys det nå kurs og studier dedikert til studiet av sjamanisme, ofte innenfor religionsvitenskap, antropologi eller kulturstudier. Dette akademiske fokuset har bidratt til å legitimere sjamanisme som et seriøst studiefelt og har økt den generelle forståelsen og aksepten for sjamanistiske praksiser i samfunnet.
Hvilke konsekvenser har det fått at sjamanisme er en del av pensum?
Økt kulturell bevissthet: Det har bidratt til en større forståelse og respekt for urfolks spirituelle tradisjoner, spesielt samisk kultur.
Tverrfaglig tilnærming: Sjamanisme studeres nå fra ulike akademiske perspektiver, noe som beriker forståelsen av fenomenet.
Normalisering: Ved å inkludere sjamanisme i pensum på alle utdanningsnivåer, har det bidratt til å normalisere og avmystifisere praksisen.
Kulturell revitalisering: Det har støttet opp under bestrebelser på å revitalisere tradisjonelle praksiser og kunnskaper.
Kritisk tenkning: Det har oppmuntret til kritisk refleksjon rundt spiritualitet, natur og kulturarv.
Denne utviklingen har ført til at sjamanistiske elementer nå kan observeres i ulike deler av det norske samfunnet. For eksempel har sjamanistiske prinsipper funnet veien inn i helsevesenet, hvor noen helseinstitusjoner nå tilbyr komplementære behandlinger inspirert av sjamanistiske praksiser. I turistnæringen er sjamanistiske opplevelser iferd med å bli en del av det kulturelle tilbudet, spesielt i Nord-Norge.
Kyrre Gram Franck har uttalt at Sjamanistisk Forbund har ett hovedbud: "Alt er besjelet". Dette reflekterer forbundets fokus på å fremme den immaterielle kulturarven fra ulike folkegrupper i Skandinavia. Denne filosofien har funnet gjenklang i økende miljøbevissthet og interesse for bærekraft i det norske samfunnet.
Samtidig er det viktig å merke seg at integreringen av sjamanisme i norsk samfunnsliv ikke er helt uten kontroverser. Noen kritikere hevder at det representerer en form for kulturell appropriasjon, mens andre er bekymret for potensielle konflikter med etablerte religiøse og sekulære verdier.
Avslutningsvis kan vi si at inkluderingen av sjamanisme i utdanningssystemet og den påfølgende integreringen i ulike samfunnssfærer har bidratt til en bredere kulturell forståelse og aksept for mangfold i Norge. Det har også åpnet for viktige diskusjoner om kulturarv, spiritualitet og identitet i et moderne, multikulturelt samfunn.