Spørsmål og svar
Må man være sjaman for å bli medlem ?
Nei, på samme måte som man ikke trenger å være prest for å være medlem av Den Norske Kirke. Sjamanistisk Forbund er et trossamfunn for deg som finner det hellige i naturen.
Er sjamanisme en religion ?
For å vurdere om sjamanisme kan betraktes som en religion, kan vi analysere den ut fra Ninian Smarts religionsmodell, som identifiserer syv dimensjoner typiske for religioner:
1. Rituelle og praktiske dimensjoner
Sjamanisme har tydelige rituelle praksiser, inkludert bruk av trommer, dans, og teknikker for å oppnå endrede bevissthetstilstander og foreta "sjelereiser".
2. Erfarings- og følelsesmessige dimensjoner
Sjamanistiske opplevelser som transe og visjoner gir sterke følelsesmessige og mystiske erfaringer, i tråd med religiøse opplevelser.
3. Narrative eller mytiske dimensjoner
Sjamanisme har et rikt mytologisk fundament, med fortellinger om åndeverdener og kosmologi.
4. Doktrinære og filosofiske dimensjoner
Selv om sjamanisme mangler et felles sett med dogmer, har den grunnleggende filosofiske ideer som animisme og panteisme.
5. Etiske og juridiske dimensjoner
Sjamanisme har etiske prinsipper, som respekt for naturen, selv om disse er mindre formaliserte enn i mange andre religioner.
6. Sosiale og institusjonelle dimensjoner
Tradisjonelt har sjamaner hatt viktige roller i sine samfunn. I moderne kontekst finnes organisasjoner som Sjamanistisk Forbund.
7. Materielle dimensjoner
Sjamanisme har materielle uttrykk gjennom ritualobjekter og hellige natursteder.
Sjamanisme oppfyller mange av dimensjonene i Smarts modell, særlig når det gjelder ritualer, erfaringer og mytologisk innhold. Dette taler for å klassifisere sjamanisme som en religion. Samtidig mangler sjamanisme noen typiske trekk ved organiserte religioner, som et felles sett av dogmer eller en hierarkisk struktur.Et avgjørende argument for å betrakte sjamanisme som en religion, i hvert fall i norsk kontekst, er at Sjamanistisk Forbund ble offentlig godkjent som trossamfunn i 2012. Denne anerkjennelsen gir forbundet flere rettigheter og privilegier som er typiske for etablerte religioner:
Rett til å utføre livsfaseritualer
Statlig økonomisk støtte
Formell juridisk status som trossamfunn
Offisiell legitimitet for sjamanistisk praksis
Denne godkjenningen representerer en betydelig milepæl i anerkjennelsen av sjamanisme som en legitim religiøs praksis i Norge. Det viser hvordan moderne samfunn kan tilpasse seg og inkludere tradisjonelle og gjenopplivede åndelige praksiser innenfor sine juridiske og religiøse rammeverk. Konklusjonen blir dermed at sjamanisme, særlig i sin organiserte form gjennom Sjamanistisk Forbund, kan betraktes som en religion i Norge siden 2012. Dette gjelder spesielt når man bruker en bred definisjon av religion som vektlegger praksis og erfaring. Samtidig er det viktig å merke seg at sjamanistisk praksis utenfor forbundet kan ha en mer flytende status. Sjamanismens fleksibilitet og mangel på faste dogmer skiller den fortsatt fra mer institusjonaliserte religioner, noe som kan føre til ulike tolkninger avhengig av kontekst og definisjon av religion. Uansett klassifisering er det klart at sjamanisme deler mange trekk med det vi tradisjonelt kaller religioner, samtidig som den har distinkte egenskaper som gjør den unik i det religiøse landskapet.
1. Rituelle og praktiske dimensjoner
Sjamanisme har tydelige rituelle praksiser, inkludert bruk av trommer, dans, og teknikker for å oppnå endrede bevissthetstilstander og foreta "sjelereiser".
2. Erfarings- og følelsesmessige dimensjoner
Sjamanistiske opplevelser som transe og visjoner gir sterke følelsesmessige og mystiske erfaringer, i tråd med religiøse opplevelser.
3. Narrative eller mytiske dimensjoner
Sjamanisme har et rikt mytologisk fundament, med fortellinger om åndeverdener og kosmologi.
4. Doktrinære og filosofiske dimensjoner
Selv om sjamanisme mangler et felles sett med dogmer, har den grunnleggende filosofiske ideer som animisme og panteisme.
5. Etiske og juridiske dimensjoner
Sjamanisme har etiske prinsipper, som respekt for naturen, selv om disse er mindre formaliserte enn i mange andre religioner.
6. Sosiale og institusjonelle dimensjoner
Tradisjonelt har sjamaner hatt viktige roller i sine samfunn. I moderne kontekst finnes organisasjoner som Sjamanistisk Forbund.
7. Materielle dimensjoner
Sjamanisme har materielle uttrykk gjennom ritualobjekter og hellige natursteder.
Sjamanisme oppfyller mange av dimensjonene i Smarts modell, særlig når det gjelder ritualer, erfaringer og mytologisk innhold. Dette taler for å klassifisere sjamanisme som en religion. Samtidig mangler sjamanisme noen typiske trekk ved organiserte religioner, som et felles sett av dogmer eller en hierarkisk struktur.Et avgjørende argument for å betrakte sjamanisme som en religion, i hvert fall i norsk kontekst, er at Sjamanistisk Forbund ble offentlig godkjent som trossamfunn i 2012. Denne anerkjennelsen gir forbundet flere rettigheter og privilegier som er typiske for etablerte religioner:
Rett til å utføre livsfaseritualer
Statlig økonomisk støtte
Formell juridisk status som trossamfunn
Offisiell legitimitet for sjamanistisk praksis
Denne godkjenningen representerer en betydelig milepæl i anerkjennelsen av sjamanisme som en legitim religiøs praksis i Norge. Det viser hvordan moderne samfunn kan tilpasse seg og inkludere tradisjonelle og gjenopplivede åndelige praksiser innenfor sine juridiske og religiøse rammeverk. Konklusjonen blir dermed at sjamanisme, særlig i sin organiserte form gjennom Sjamanistisk Forbund, kan betraktes som en religion i Norge siden 2012. Dette gjelder spesielt når man bruker en bred definisjon av religion som vektlegger praksis og erfaring. Samtidig er det viktig å merke seg at sjamanistisk praksis utenfor forbundet kan ha en mer flytende status. Sjamanismens fleksibilitet og mangel på faste dogmer skiller den fortsatt fra mer institusjonaliserte religioner, noe som kan føre til ulike tolkninger avhengig av kontekst og definisjon av religion. Uansett klassifisering er det klart at sjamanisme deler mange trekk med det vi tradisjonelt kaller religioner, samtidig som den har distinkte egenskaper som gjør den unik i det religiøse landskapet.
Må man ha viking eller samisk bakgrunn for å være med ?
Sjamanistisk Forbund er åpen for alle som finner det hellige i naturen. Hvem du er/var, Hva du er/var og hvor du kommer fra spiller ingen rolle. Sjamanisme ser vi spor av og fellestrekk med over hele kloden, og spesielt der naturreligionene er aktive. I Norge har vi mange med røtter og kjennskap til samisk tradisjon, og media og fokuset på vikingetiden løfter frem en del tradisjoner og seremonier hvor vi ser at innholdet er beslektet og inspirert av hverandre. Dette er med på å gjøre sjamanismen levende og lærerik. Det er kilder og tradisjoner rundt hele kloden.
Hva menes med alt er besjelet?
Vi anser at alle levende vesen har en sjel og ånd, en livs-essens og en bevissthet. Det betyr også at de kommer fra den samme kilden som oss og skal behandles med respekt. Selv steiner og planter har en bevissthet. Selv om denne ikke nødvendigvis er den samme typebevissthet som vår, har de en intensjon og en funksjon. Det betyr også at de besitter en kunnskap som kan deles. Vi kan samhandle og kommunisere med dem om vi forstår språket. Kunnskap om dette språket finnes kanskje først og fremst hos urfolk, men også i neo-sjamanismen. Alt levende er hellig og vi er en del av den samme sirkelen.
Hva menes med alt er besjelet?
Vi anser at alle levende vesen har en sjel og ånd, en livs-essens og en bevissthet. Det betyr også at de kommer fra den samme kilden som oss og skal behandles med respekt. Selv steiner og planter har en bevissthet. Selv om denne ikke nødvendigvis er den samme typebevissthet som vår, har de en intensjon og en funksjon. Det betyr også at de besitter en kunnskap som kan deles. Vi kan samhandle og kommunisere med dem om vi forstår språket. Kunnskap om dette språket finnes kanskje først og fremst hos urfolk, men også i neo-sjamanismen. Alt levende er hellig og vi er en del av den samme sirkelen.