Dette er kjernen i Sjamanistisk Forbund (SF). Ikke en teori eller en kulturell interesse man har på si, men en tro, praktisert av virkelige mennesker, i et registrert norsk trossamfunn.
Vår bekjennelse
SF har, som ethvert registrert trossamfunn i Norge, sin egen trosbekjennelse:
«At Skaperkraften uttrykker seg i livets utfoldelse og at mennesket er innbyrdes forbundet med alt levende på ett åndelig plan. Moder Jord sees som et levende, besjelet vesen, og alle levende ting uttrykker Skaperkraften.»
Denne bekjennelsen deles av alle våre medlemmer. Det som varierer fra person til person, er ikke bekjennelsen selv, men hvordan den enkelte tolker og lever den ut – gjennom sin egen tradisjon, sitt eget språk og sin egen erfaring.
Vi kaller oss ofte en «paraply», men ikke fordi vi er trosmessig tomme innvendig. Vi gir plass til flere tradisjonslinjer – samisk, norrøn, kvensk, skogfinsk, inuittisk, mongolsk, wicca og andre – men det som binder dem sammen, er ikke en detaljert, delt gudelære. Det er troen på det hellige i naturen, selve kjernen i bekjennelsen over. Vi er én religion, med én bekjennelse, og plass til mange veier inn i den.
Tre veier inn i troen
Ikke to medlemmer i SF praktiserer helt likt, og det mener vi er riktig og naturlig. Grovt sett finnes tre veier.
Den første er egen, stedbunden tradisjon.
Mange medlemmer tilhører og praktiserer levende, overleverte tradisjoner de selv er en del av – samisk noaidevuohta, kvensk og skogfinsk tietäjä-tradisjon, norrøn tradisjon, og tradisjoner med opprinnelse utenfor Norden, som inuittisk og mongolsk sjamanisme, samt medlemmer som orienterer seg mot wicca og andre heksetradisjoner.
Disse tradisjonene er ikke skapt av SF – vi gir dem et lovlig og organisatorisk hjem.
SFs egen grunnlegger, Kyrre Gram Franck, tilhører selv den samiske noaidevuohta-tradisjonen, som en ubrutt linje han bærer og praktiserer.
Den andre er individuelt sammensatt praksis
, der man bygger sin egen vei rundt fellestrekk som går igjen i sjamanistiske tradisjoner verden over – trommerytme, meditasjon, seremoni, healing og sjelesorg.
Den tredje er SFs egen tradisjon
Et fellesnordisk seremonihjul, som forbundet selv har bygget opp over tid, med symbolikk hentet fra norrøne og samiske skikker og årstidsbundne høytider.
Felles for alle tre veier er troen på naturens hellighet, bruk av seremoni for å søke kontakt med natur- og åndeverdenen, og et fellesskap der medlemmer kan møtes uten å måtte forklare grunnen hver gang.
Seremoniene våre
SF har utviklet en egen seremonistruktur i to lag: milepælsseremonier, som markerer overganger i enkeltmenneskets liv, og et årshjul, som markerer naturens sykliske vendepunkter.
Milepælsseremoniene utføres normalt utendørs, i naturen. Vi tilbyr sjamanistisk vigsel, navneseremoni, konfirmasjon og gravferdsseremoni.
I tillegg holder våre forstandere og seremoniledere jevnlige seremonier ved de fire årlige vendepunktene og ved fullmåne, forankret i norrøn og samisk kosmologi.
Et konkret eksempel på hvordan tradisjonene våre veves sammen, er selve seremonibålet. Det bygges i fire lag, og hvert lag bærer symbolikk fra flere nordiske tradisjoner samtidig – himmelretninger og årstider, kraftsentre, de tre verdener, og til slutt fødsel, liv og død.
Det er nettopp dette vi mener når vi sier «fellesnordisk»: ikke at alle tradisjonene historisk er én og samme ting, men at SF selv har bygget en seremonipraksis som forener dem i én delt struktur.
Hvem holder alt dette i gang
SF drives av frivillige forstandere og seremoniledere over hele landet. Ingen av dem er lønnet for vervet sitt. Å bli forstander eller seremonileder krever minst 5 års erfaring i sjamanistisk praksis, minimum 23 år, ren vandel, og fullført grunnkurs og intern seremonilederutdannelse – men egnethet vektlegges tyngst. Forstandere utnevnes av forstandermøtet og godkjennes endelig av statsforvalteren i det aktuelle fylket. De har ansvar for vigsler, gravferd, navneseremoni, konfirmasjon, årshjul-seremoniene, og sjeleomsorg for medlemmer.
Når en forstander eller seremonileder holder et kurs eller milepælseremoni, kan de motta et honorar – men det er symbolsk. Et kurs med 18–20 timer undervisning honoreres typisk med rundt 2 500 kroner, uten tillegg for forberedelse eller reisetid. Honoraret kommer ikke fra medlemsstøtten fra statsforvalteren, men fra kursavgiftene selv, som holdes lave med vilje: et typisk innføringskurs koster medlemmer 1 600 kroner, mot et markedssnitt for lignende kurs som ofte ligger mellom 2 900 og 4 250 kroner. Bak hvert kurs og hver seremoni ligger et arbeid som ikke synes på noen kvittering – planlegging, forberedelse, reisetid, og en stadig strøm av henvendelser fra nye og nysgjerrige. Det er selve arbeidet med å gjøre sjamanismen til en levende kultur i Norge i dag. En varm takk til alle forstandere, seremoniledere og frivillige som holder disse hjulene i gang.
