Sjamanisme er en av de eldste og mest utbredte spirituelle tradisjonene i verden. Den har røtter som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid og finnes blant urfolk over hele kloden, fra Sibir til Sør-Amerika. Sjamanisme representerer en unik måte å forstå verden og vår plass i den på, basert på en dyptgående respekt for naturen og en tro på at alt levende har en åndelig dimensjon.

Innen den samiske kulturen har sjamanisme, eller noaidevuohta som det kalles, vært en sentral del av livssynet og praksisen i årtusener. Samiske sjamaner, eller noaider, har spilt en avgjørende rolle som bindeledd mellom den fysiske og den åndelige verden, og har hjulpet sitt folk med alt fra helbredelse til konfliktløsning og naturforvaltning.

Men sjamanisme har også dype røtter i den norrøne, kvenske og skogfinske kulturen i Norden. Norrøne sjamaner, kjent som volver og seidmenn, var sentrale i den førkristne nordiske religionen og hadde evnen til å reise i åndeverdenen for å hente kunnskap og kraft. Kvensk og skogfinsk sjamanisme var også en levende tradisjon i disse minoritetskulturene i Nord-Norge.

Til tross for sjamanismens rike historie i Norden, har den historisk blitt møtt med sterk motstand og latterliggjøring i det moderne, kristne samfunnet. Mange ser fortsatt på sjamanisme som overtro og noe primitivt, uten å forstå dens dype betydning for urfolkskulturer og vår felles nordiske kulturarv.

Denne manglende kunnskapen og forutinntatthet overfor sjamanisme vitner om en beklagelig mangel på forståelse for vår felles nordiske åndelige historie. Sjamanisme representerer en verdifull og livsviktig måte å forstå vår plass i naturen og universet på, med mye å lære oss i en tid preget av økologisk krise og fremmedgjøring fra naturen.

Ved å anerkjenne og løfte fram sjamanisme som en del av vår felles nordiske kulturarv, kan vi ta et viktig skritt mot å reparere den skadelige forskjellsbehandlingen urfolksreligioner har vært utsatt for. Sjamanisme fortjener like mye respekt og synlighet i offentlige rom som majoritetsreligioner som kristendommen.

Manglende kontinuitet og kunnskap

Til forskjell fra samisk sjamanisme, har den norrøne tradisjonen vært brutt i lang tid. Mange av de norrøne sjamanistiske praksisene som seid ble forbudt og gikk i glemmeboken etter kristningen av Norge. Det finnes derfor begrenset med kunnskap og kontinuitet i den norrøne sjamanistiske tradisjonen i dag.

Behov for rekonstruksjon og tilpasning

For å inkludere norrøn sjamanisme i det moderne samfunnet, må mye av tradisjonen rekonstrueres basert på sparsomme historiske kilder. Praksisene må også tilpasses et moderne kontekst og verdisett. Dette gjør at mye av den norrøne sjamanismen som utøves i dag er en form for "nysjmanisme" som henter inspirasjon fra flere hold. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg og vi kan i dag si at vi har en distinkt for for nordisk sjamanisme.

Stereotypier og manglende kunnskap i befolkningen

Mange har fortsatt stereotypiske forestillinger om hekser og sjamanisme fra norrøn tid. Det er behov for mer kunnskap og åpenhet i befolkningen for at moderne utøvere av norrøn sjamanisme skal kunne praktisere åpent uten fordommer.

Manglende tilgang til skoler, TV og radiosendte gudstjenester

Barn med foreldre som har en sjamanistisk tro har heller ikke hatt samme mulighet som kristne barn til å utøve sin tro og kultur i skolehverdagen. Kristne kirker og gudstjenester sendes rutinemessig på TV og radio, mens sjamanistiske ritualer eller andre urfolksreligiøse praksiser får svært sjelden mediedekning.

Forskjellsbehandling av sjamanisme kontra kristendom

Til tross for sjamanismens dype røtter i urfolkskulturer verden over, har den blitt møtt med sterk motstand og forskjellsbehandling i det moderne, vestlige samfunnet. I motsetning til majoritetsreligioner som kristendommen, har sjamanisme i liten grad fått anerkjennelse, støtte og synlighet i offentlige rom som skoler, medier og politiske institusjoner.

Manglende anerkjennelse av sjamanisme som verdensarv

Sjamanisme representerer en verdifull og livsviktig måte å forstå vår plass i naturen og universet på. Dens holistiske verdenssyn, som ser alt levende som forbundet i et åndelig fellesskap, har mye å lære oss i en tid preget av økologisk krise og fremmedgjøring fra naturen. Ved å anerkjenne og løfte fram sjamanisme som en del av vår felles verdensarv, kan vi ta et viktig skritt mot å reparere den skadelige forskjellsbehandlingen naturreligioner har vært utsatt for.

Ved å inkludere og anerkjenne sjamanisme som en del av vår felles nordiske kulturarv, kan vi løfte fram og bevare den åndelige og kulturelle arven fra urfolkskulturer og den førkristne nordiske religionen. Det er en viktig del av vår felles historie og et viktig bidrag til å forstå og forvalte naturen og vår plass i den.

‍