I både norrøn og samisk tradisjon finner vi en dyp respekt for naturens krefter og en forståelse av at verden omkring oss ikke alltid kan måles eller forstås gjennom menneskelige normer og moralsyn. Denne innsikten står i kontrast til en dikotomisk oppfatning av verden som delt mellom det gode og det onde, en tankegang som ofte preger monoteistiske religioner og moderne etikk. I stedet opererer naturen, ifølge disse førkristne tradisjonene, etter sin egen orden – en orden som sjelden kan forstås gjennom enkle moralske kategorier.

Norrøn mytologi og naturens krefter
I norrøn mytologi spiller naturens krefter en sentral rolle, personifisert gjennom vesener som jotner, troll og vetter. Disse skapningene er ofte sett som representanter for naturens rå og ukontrollerbare aspekter, som kulde, mørke, stormer og fjell. Jotnene, for eksempel, er fiender av gudene i Åsgard, men dette gjør dem ikke nødvendigvis onde i en absolutt forstand. I stedet representerer de de voldsomme, utemmede kreftene i universet, som verken er gode eller onde, men ganske enkelt nødvendige deler av kosmos.

Trollene, som ofte er knyttet til spesifikke naturfenomener som fjell eller skoger, opererer på lignende vis. De er voktere av landskapene de tilhører, og deres handlinger er styrt av en logikk som ikke kan oversettes til menneskelig moral. For å sameksistere med disse vesenene, måtte mennesker i førkristen tid forstå og respektere deres egenart – en forståelse som sjelden hadde noe med rettferdighet eller ondskap å gjøre, men heller med balanse og harmoni i naturen.

Samisk sjamanisme og naturens ånder
I samisk sjamanisme, kjent som noaidevuohta, er kommunikasjonen med naturens ånder en sentral del av livsforståelsen. Ånder som uldaene, stallo og andre naturvesener har en kompleksitet som går langt utover en enkel god-ond dikotomi. Uldaene, for eksempel, lever i en parallell verden under jorden eller inne i fjellene, og de har sitt eget samfunn og sine egne regler som ikke nødvendigvis sammenfaller med menneskelige forventninger.

Sjamanen, eller noaiden, hadde som oppgave å forhandle med disse åndene på vegne av samfunnet. Dette krevde en dyp forståelse for at åndene opererte etter sine egne lover, og at disse lovene ikke kunne vurderes ut fra menneskelige moralske standarder. Naturens ånder kunne være både hjelpsomme og farlige, avhengig av hvordan menneskene forholde seg til dem, men de var aldri onde i en kristen forstand. De representerte naturens orden – en orden som var kompleks, tvetydig, og ofte uforutsigbar.

Naturens orden i sjamanistisk forståelse
Både i norrøn og samisk sjamanistisk tradisjon ligger det en grunnleggende erkjennelse av at naturen og dens krefter ikke kan forstås ut fra en menneskelig god-ond dikotomi. Naturen er ikke en moralsk entitet, men en samling av krefter som eksisterer i en skjør balanse. I sjamanistisk praksis er det sjelden et spørsmål om å overvinne "ondskap," men heller om å forstå, navigere og respektere de mektige kreftene som former verden.

Dette verdenssynet anerkjenner at naturen har sin egen iboende orden, en orden som ikke nødvendigvis harmonerer med menneskelige behov eller ønsker. For å oppnå en harmonisk sameksistens med naturen, var det nødvendig å forstå og respektere denne ordenen, uten å dømme den etter menneskelige standarder.

Refleksjoner over menneskelig moral
Den menneskelige tendensen til å dele verden inn i kategorier av godt og ondt speiler en dypere søken etter forståelse og kontroll over tilværelsen. Men i møte med naturens krefter – som stormer, vulkanutbrudd, sykdommer eller jordskjelv – blir det klart at slike inndelinger ofte er utilstrekkelige. Naturen opererer etter lover som går utover menneskelig forståelse og som ikke alltid samsvarer med våre etiske normer.

Sjamanens rolle som mellommann mellom menneskene og naturens ånder var derfor å sikre at samfunnet forble i balanse med disse kreftene, ikke ved å overvinne dem, men ved å forstå og tilpasse seg dem. Dette krevde en dyp innsikt i naturens egenart og en vilje til å anerkjenne at menneskelige moralske verdier ikke alltid er anvendelige i møte med naturens orden.

‍