Dette var den 6. årssamlingen siden Sjamanistisk forbund ble grunnlagt i 2012, og i år var vi igjen på Bøflaten camping i vakre Vang i Valdres. Det var tredje gangen vi hadde årssamling der, så det begynner å bli en kjent og kjær plass for mange av oss nå.

Vi har hatt noen utfordringer med været på tidligere samlinger i Vang, men i år fikk vi virkelig smake på naturkreftene, i form av mye og kraftig vind. Det hele startet med at matteltet, hvor alt av matlaging og bespisning skulle foregå, blåste i filler fredag formiddag. Samtidig med dette knakk stanga til SF-lavvoen.

Stemningen på campingen var mildt sagt ganske laber en stund, men så heiv folk seg rundt og begynte å tenke løsninger. Og før årssamlingen hadde offisiell åpning fredag ettermiddag var et alternativt lokale på plass. Vi var så heldige å få bruke en tidligere skole som ligger litt lengre nord i bygda, og heldigvis kunne det planlagte programmet for fredagen gjennomføres i gymsalen der.

Årets samling ble startet med en kraftfull åpningsseremoni. Vi ble renset på utsiden av lokalet, og da vi skulle gå inn i seremonirommet ble det hvisket noen ord til en og en av oss. Ordene var «åpne opp hjertet ditt». Jeg kjente at dette gjorde noe med meg, og jeg så at mange andre ble berørt av disse ordene. Og jeg tror det satte stemningen for resten av samlingen som ble en nær og varmhjertet samling.

Etter åpningsseremonien hadde vi besøk av Ingrid Galadriel som holdt foredrag om vikingeliv og det moderne mennesket i skog og fjell. Det var spennende å høre om hva hun og flere andre gjør for bl.a å være i nær kontakt med naturen. Det var et inspirerende foredrag.

Etter dette var det innvielsesseremoni, hvor nye seremoniledere og de som ønsker å bli seremoniledere ble ønsket velkommen inn i «sirkelen» av forstanderne i SF. Jeg ble selv innviet som seremonileder denne kvelden, og det var en følelsesladet opplevelse. Mange som går den sjamanistiske veien møter på utfordringer, for eksempel i form av andres negative reaksjoner, store utfordringer i livet, og en evig kamp mot ens egen frykt for å skille seg ut og være «annerledes og rar». Når jeg sto i sirkelen med forstandere og andre seremoniledere kjente jeg på stor stolthet og ydmykhet. Over hva jeg vet det har kostet for noen å komme dit, over at disse flotte menneskene velger å gå denne veien for å bidra med noe positivt for andre og verden, og over den viktige jobben som gjøres i forhold til å bevare den sjamanistiske visdommen og fortsette og utvikle denne tradisjonen. I tillegg til dette var selve seremonien vakker i seg selv. Så det ble noen tårer og litt snufsing underveis.

Når den litt alvorlige og følelsesladede delen av programmet var over var det godt å gå over til konsert med «Folket bortafor nordavinden». For en opplevelse i energi og lyd! Og mye latter. Jeg hadde bare sett de på YouTube tidligere, og gledet meg veldig til å oppleve de live. Og de innfridde virkelig. De er ikke bare musikere, men også energiarbeidere. Anbefaler alle som får muligheten til å gå på konsert med dem.

Fra lørdag skjedde alt på Bøflaten. Selv om det fortsatt blåste godt, var værgudene med oss slik at vi fint kunne gjennomføre alt utendørs. I løpet av samlingen kunne man starte dagen med å være med på morgenhilsen nede ved vannet. Og det var mange ulike seremonier som man kunne delta på, som svettehytte, kvinnesirkel, «Tre for verdensfred», «Åndebåten», «Ulvebryllup», sommersolvervseremoni og chaga seremoni. Vi hadde også en vielsesseremoni på årets samling, da to av SF sine medlemmer ønsket å fornye ekteskapsløftene sine med en sjamanistisk seremoni. Det var veldig fint og vakkert å få være på denne seremonien, og se noen feire kjærligheten på denne måten.

I år også hadde vi utenlandske gjester. Elaine Gregory, engelsk druide, var også i år gjest i fra England. Og fire flotte damer fra «Urtrumman» i Sverige kom for å holde seremoni for oss på lørdag.

I år startet vi opp med en ny tradisjon i SF, og det er utdeling av Ailoprisen. Dette skjer i samarbeid med Ailos datter Sarakka, og blir en vandrepris som tildeles en person som på en positiv og inspirerende måte har fremmet sjamanisme i hverdagen gjennom fokus på medmenneskelighet, natur og miljø. I år gikk prisen til Tom Nicolaisen.

Det ble også delt ut et æresmedlemsskap i år, og det gikk til vår alles kjære Knut Fuglesteg. Han har vært, og kommer fortsatt til å være, en viktig person for mange av oss og for SF. Han velger nå å pensjonere seg fra forstandervervet, men fortsetter som medlem av hovedstyret og som lærer og mentor i SF

Jeg ble i år igjen kjent med flere nye herlige mennesker, samtidig som det alltid er godt å treffe gamle kjente. Det er noe spesielt med å møtes på disse samlingene, hvor vi har tid til de gode samtalene, opplever nære og personlige ting sammen, ler mye, leker mye, danser, synger, trommer, det skjer mye healing, og vi kan utveksle erfaringer og kunnskap.

På kvelden var det konsert med SF husband og åpen mikrofon. Det er mange musikalske og kreative mennesker som møtes på et slikt sted. Store som små. Det er så flott å oppleve mennesker utfolde seg på en naturlig og intuitiv måte.

Når jeg gikk og la meg i hytta på søndags kvelden kjente jeg at jeg følte meg hel og lykkelig. Jeg la meg med bållukt i håret og med rytmen fra tromma i kroppen. Jeg kjente meg så heldig.

Takk takk takk til hver og en av dere for disse herlige dagene sammen. Jeg gleder meg allerede til neste gang.

‍