Slavisk paganisme var de førkristne religionene som ble praktisert av de slaviske folkene i Sentral- og Øst-Europa før kristendommen ble innført. Disse religionene var polyteistiske og naturdyrkende, med en rekke guder og ånder knyttet til naturfenomener og steder.Guder og ånderDe slaviske folkene dyrket en rekke guder og ånder, blant annet:

• Perun - tordenguden, den øverste guden i panteonen
• Svarog - himlens og ildens gud
• Dazhbog - solguden
• Stribog - vindguden
• Veles - undergrunnen og husdyras beskytter
• Jarilo - fruktbarhetsguden

I tillegg dyrket de ånder knyttet til hus, skoger, elver og andre naturområder.

Ritualer og seremonier

Slavisk paganisme var sterkt knyttet til årstidene og naturens sykluser. Viktige seremonier ble holdt ved vår- og høstjevndøgn, samt ved solsnu. Disse inkluderte ofringer til gudene for å sikre fruktbarhet og avlinger.Gravritualene var også sentrale, der avdøde ble brent på likbål eller gravlagt med gjenstander de kunne trenge i etterlivet.

Likhetstrekk med sjamanisme

Slavisk paganisme har flere likhetstrekk med sjamanisme, som er en åndelig tradisjon med røtter i urfolkskulturer over hele verden. Begge er naturreligioner med polyteistiske trekk, der guder og ånder er knyttet til naturfenomener og steder.Likhetstrekkene inkluderer:

• Dyrkingen av naturånder og -krefter
• Bruk av ritualer og seremonier for å kommunisere med åndeverdenen
• Sentrale skikkelser (sjamaner/volkhver) som fungerte som mellommenn mellom den fysiske og åndelige verden
• Tro på at naturen er befolket av ånder som må behandles med respekt

Nedgang og kristning

Slaverne ble kristnet over en lengre periode fra 800-tallet og utover. Prosessen gikk raskest i Vest-Slaviske områder, mens hedendommen overlevde lengst i Øst-Slaviske områder som Russland og Hviterussland.Selv om kristendommen ble den dominerende religionen, overlevde mange hedenske skikker og tradisjoner i folkekulturen i lang tid etter kristningen.

Revitalisering i moderne tid

På samme måte som sjamanistiske tradisjoner har opplevd en revitalisering de siste tiårene, ser vi også en fornyet interesse for slavisk paganisme og rekonstruksjon av de gamle ritualene og trosforestillingene.Denne revitaliseringen drives av grupper og individer som søker å gjenopplive og praktisere de gamle tradisjonene, ofte basert på skriftlige kilder og arkeologiske funn. Likevel er det rom for individuelle tolkninger og nyskapninger innenfor rammen av den rekonstruerte tradisjonen.Revitaliseringen kan ses som et uttrykk for søken etter røtter, identitet og en åndelig tilknytning til naturen i en moderne, sekularisert verden. Den representerer en motreaksjon mot religioner som kristendommen, som en gang fortrengte de gamle, naturreligiøse tradisjonene.