Táltos var en type sjaman eller medisinmann i den gamle ungarske folketroen. Disse personene ble ansett for å ha overnaturlige evner og kunne kommunisere med åndeverdenen.

Opprinnelse og egenskaper

Ifølge tradisjonen ble táltos'er utvalgt av gudene eller åndene allerede før fødselen eller i barndommen. Barn som ble født med ekstra tenner, seks fingre eller andre ekstra bein ble ofte sett på som utvalgte. Hvis det ekstra beinet ble ødelagt eller stjålet før táltos'en fylte 7 år, ville evnene gå tapt.

De viktigste evnene til en táltos var å gå inn i en meditativ transe kalt "révülés" hvor sjelen kunne forlate kroppen. I denne tilstanden kunne táltos'en helbrede sår og sykdommer eller lære skjulte sannheter ved å "sende sjelen blant stjernene". Táltos'ene ble utvalgt av gudene til spesifikke oppgaver og hadde plikt til å advare det ungarske folket i tider med fare, som ved invasjon eller kulturelt sammenbrudd.

Roller og aktiviteter

Táltos'ene fungerte som mellommenn mellom den levende og den døde verdenen. De kunne kontakte åndeverdenen for å utføre oppgaver til fordel for lokalsamfunnet. Legender forteller at táltos'ene noen ganger gjemte seg og kjempet i form av okser mot hverandre, ofte i kamper om å kontrollere vær som tordenvær, vind eller hagl.

Ifølge krønikene ba Attila flere táltos'er om å spå utfallet av Katalauniske slag, hvor de forutså at krigen ville gå tapt basert på dyreinnvoller. Det finnes også legender om at den hellige Stefan og kong Matthias Corvinus selv var táltos'er som hadde evnen til révülés.

Nedgang og etterlevninger

Selv om táltos-tradisjonen opprinnelig var knyttet til den førkristne, hedenske ungarske religionen, fantes den fortsatt på 1700-tallet. I 1725 ble en kjent táltos i Debrecen stilt for retten anklaget for hekseri, men forklarte at táltos'ene kurerte sykdommer, så nedgravde skatter og "kjempet for Ungarn i himmelen".

Selv om den autentiske sjamanistiske praksisen har blitt regnet som utdødd, har táltos-figuren overlevd i ungarsk folklore, myter og eventyr. Táltos-hesten eller "táltos paripa" er et vanlig motiv i ungarske folkeeventyr, ofte med overnaturlige egenskaper. Táltos-tradisjonen regnes som en viktig del av ungarsk kulturarv og representerer en gammel sjamanistisk tro med røtter i finsk-ugriske og tyrkiske tradisjoner.

Revitalisering av táltos-tradisjonen

På tross av at den autentiske sjamanistiske praksisen på samme måte som i Norge ble regnet som utdødd, har det de siste årene vært en revitalisering av táltos-tradisjonen i Ungarn. Dette har skjedd gjennom moderne utøvere som forsøker å gjenopplive og videreføre denne gamle arven.

István Zsolt Barát

En sentral skikkelse i denne revitaliseringen er István Zsolt Barát, en ungarsk sjaman og forfatter. Barát har studert gammel ungarsk sjamanisme og táltos-tradisjonen i dybden. Han har skrevet flere bøker om emnet og holder regelmessige kurs og seminarer for å lære opp nye táltos-utøvere.

Barát har gjennomgått en tradisjonell táltos-innvielse og har mottatt kallet til å videreføre denne arven. Han utfører sjamanistiske seremonier, healinger og åndelige reiser i tråd med den gamle táltos-tradisjonen.

Kurultaj-festivalen

En annen viktig begivenhet for revitaliseringen er den årlige Kurultaj-festivalen i Bugac i Ungarn. Dette er en stor samling for tilhengere av gammel ungarsk sjamanisme, táltos-tradisjonen og uralsk-altaisk kulturarv.

Under festivalen holdes det sjamanistiske seremonier, konserter med folkemusikk, foredrag om gamle tradisjoner og myter, samt ulike aktiviteter knyttet til hesteavl og ridning. Táltos-utøvere som Barát deltar og holder innvielser og healinger.

Kurultaj-festivalen trekker tusenvis av deltakere hvert år og har blitt et viktig samlingspunkt for å hedre og videreføre den gamle táltos-arven i moderne tid.

Selv om den autentiske, historiske praksisen er vanskelig å gjenopplive fullstendig, representerer slike initiativ et forsøk på å holde táltos-tradisjonen levende som en viktig del av ungarsk kulturarv og åndelig identitet

‍

‍