I de senere årene har forskere begynt å undersøke sjamanistiske praksiser med vitenskapelige metoder, spesielt innen nevrovitenskap. Denne tilnærmingen kaster nytt lys over de endrede bevissthetstilstandene som oppstår under sjamanistiske ritualer og deres potensielle effekter på hjernen og kroppen.

Nevrovitenskapelige studier

Hjerneaktivitet under transe

Nevrovitenskapelige studier har vist at hjerneaktiviteten endres betydelig under sjamanistiske transetilstander. Forskere har observert redusert aktivitet i hjernens default mode network, som er assosiert med selvrefleksjon og dagdrømming. Dette kan forklare følelsen av "ego-oppløsning" som mange rapporterer under sjamanistiske opplevelser. En studie av Hove et al. fant økt aktivitet i sentrale regioner i default mode-nettverket og kontrollrelaterte nettverk under den sjamanistiske tilstanden, samt økt funksjonell konnektivitet mellom disse regionene1.

Endringer i nevrotransmittere

Studier har også avdekket endringer i nivåene av nevrotransmittere som serotonin og dopamin under sjamanistiske ritualer. Disse endringene kan bidra til de intense emosjonelle og perseptuelle opplevelsene som ofte rapporteres1.

EEG-funn

Forskning på elektroencefalografisk (EEG) aktivitet under sjamanistiske bevissthetstilstander har vist økt aktivitet i lav (13-20 Hz) og høy (21-50 Hz) beta-frekvenser, samt en anterior-posterior forskyvning i kraft under overgangen fra normal til transetilstand. En nyere studie av Flor-Henry et al. observerte økt gammaaktivitet under tromming hos sjamanistiske utøvere, som korrelerte positivt med elementære visuelle endringer.

Psykologiske effekter

Stressreduksjon og velvære

Forskning tyder på at sjamanistiske praksiser kan ha positive effekter på mental helse. Deltakere i studier har rapportert redusert stress, økt velvære og forbedret livskvalitet etter å ha deltatt i sjamanistiske ritualer2.

Behandling av psykiske lidelser

Noen studier undersøker potensialet for sjamanistiske teknikker i behandlingen av psykiske lidelser som depresjon og angst. Foreløpige resultater er lovende, men mer forskning er nødvendig for å etablere effektiviteten og sikkerheten ved slike tilnærminger2.

Fysiologiske responser

Immunsystemet

Forskning har vist at sjamanistiske praksiser kan påvirke immunsystemet. Studier har observert endringer i immunmarkører hos deltakere i sjamanistiske ritualer, noe som tyder på en potensiell forbindelse mellom disse praksisene og fysisk helse.

Smertelindring

Noen studier har undersøkt effekten av sjamanistiske praksiser på smerteopplevelse. Resultater tyder på at disse teknikkene kan bidra til smertelindring, muligens gjennom endringer i hjernens behandling av smerteimpulser3.

Sammenligning med psykedeliske tilstander

En interessant studie sammenlignet sjamanistiske transetilstander med psykedeliske opplevelser. Forskerne fant at sjamanistiske utøvere opplevde betydelige endringer i flere domener av endrede bevissthetstilstander, med scorer som var sammenlignbare med eller overgikk de som ble rapportert av friske frivillige under påvirkning av psykedelika1. Dette antyder at sjamanistiske praksiser kan indusere dype endringer i bevissthet som ligner de som oppnås gjennom psykedeliske stoffer.

Utfordringer og fremtidsperspektiver

Metodologiske utfordringer

Å studere sjamanistiske praksiser vitenskapelig byr på flere utfordringer. Det er vanskelig å kontrollere for placeboeffekter og å standardisere ritualer som ofte er svært individualiserte og kulturelt spesifikke2. Dessuten kan det være utfordrende å skille mellom effektene av selve praksisen og effektene av forventninger eller kulturell kontekst.

Tverrfaglig tilnærming

Fremtidig forskning vil sannsynligvis kreve en tverrfaglig tilnærming som kombinerer nevrovitenskap, psykologi, antropologi og andre disipliner for å få en helhetlig forståelse av sjamanistiske praksiser4. En neuroantropologisk tilnærming, som integrerer hjernefunksjon med kulturelle praksiser og overbevisninger, kan være særlig verdifull i denne sammenhengen3.

Etiske betraktninger

Forskere må være oppmerksomme på de etiske implikasjonene av å studere tradisjonelle praksiser vitenskapelig. Det er viktig å respektere kulturelle tradisjoner og unngå å redusere komplekse spirituelle praksiser til rent fysiologiske fenomener5. Samarbeid med sjamanistiske utøvere og lokalsamfunn er avgjørende for å sikre at forskningen utføres på en etisk og kulturelt sensitiv måte.

Potensielle kliniske anvendelser

Ettersom forskningen på sjamanistiske praksiser utvikler seg, kan det åpne seg muligheter for nye terapeutiske tilnærminger innen mental helse og velvære. For eksempel kan innsikter fra studier av sjamanistiske transetilstander potensielt informere utviklingen av nye behandlingsmetoder for tilstander som depresjon, angst eller avhengighet2.

Integrering med moderne medisin

En fremtidig utfordring og mulighet ligger i å utforske hvordan sjamanistiske praksiser kan integreres med moderne medisin på en trygg og effektiv måte. Dette kan innebære å utvikle protokoller for å inkorporere elementer av sjamanistiske teknikker i konvensjonelle behandlingsregimer, eller å undersøke hvordan sjamanistiske praksiser kan komplementere eksisterende terapier5.

Vitenskapelig forskning på sjamanistiske praksiser er fortsatt i en tidlig fase, men resultatene så langt er fascinerende. De gir oss nye innsikter i hvordan disse eldgamle teknikkene kan påvirke hjernen og kroppen, og åpner for spennende muligheter innen både grunnforskning og kliniske anvendelser.

Studier har vist at sjamanistiske transetilstander er assosiert med spesifikke mønstre av hjerneaktivitet, inkludert endringer i default mode-nettverket og økt aktivitet i beta- og gammafrekvenser. Disse nevrale korrelater kan bidra til å forklare de intense opplevelsene og potensielle terapeutiske effektene av sjamanistiske praksiser.

Sammenligninger med psykedeliske tilstander har avdekket interessante likheter, noe som antyder at sjamanistiske teknikker kan indusere dype endringer i bevissthet uten bruk av farmakologiske midler. Dette åpner for spennende muligheter innen bevissthetsforskning og potensielt nye terapeutiske tilnærminger.

Samtidig er det viktig å opprettholde en balanse mellom vitenskapelig undersøkelse og respekt for de kulturelle og spirituelle aspektene av sjamanisme. En tverrfaglig tilnærming, som integrerer nevrovitenskap, psykologi, og antropologi, er nødvendig for å få en fullstendig forståelse av disse komplekse praksisene34.

Fremtidig forskning bør fokusere på å overkomme metodologiske utfordringer, utforske potensielle kliniske anvendelser, og undersøke hvordan sjamanistiske praksiser kan integreres med moderne medisin på en etisk og effektiv måte. Med fortsatt vitenskapelig utforskning kan vi kanskje avdekke nye innsikter om bevisstheten, helse og menneskelig potensial som ligger gjemt i disse eldgamle tradisjonene.

Kilder

Hove, M. J., Stelzer, J., Nierhaus, T., Thiel, S. D., Gundlach, C., Margulies, D. S., ... & Merker, B. (2016). Brain network reconfiguration and perceptual decoupling during an absorptive state of consciousness. Cerebral Cortex, 26(7), 3116-3124.

Flor-Henry, P., Shapiro, Y., & Sombrun, C. (2017). Brain changes during a shamanic trance: Altered modes of consciousness, hemispheric laterality, and systemic psychobiology. Cogent Psychology, 4(1), 1313522.

Kjellgren, A., Eriksson, A., & Norlander, T. (2009). Experiences of encounters with ayahuasca—"the vine of the soul". Journal of Psychoactive Drugs, 41(4), 309-315.

Winkelman, M. (2013). Shamanism and psychedelics: A biogenetic structuralist paradigm of ecopsychology. European Journal of Ecopsychology, 4, 90-115.

Vaitl, D., Birbaumer, N., Gruzelier, J., Jamieson, G. A., Kotchoubey, B., Kübler, A., ... & Weiss, T. (2005). Psychobiology of altered states of consciousness. Psychological Bulletin, 131(1), 98-127.

Frecska, E., Bokor, P., & Winkelman, M. (2016). The therapeutic potentials of ayahuasca: Possible effects against various diseases of civilization. Frontiers in Pharmacology, 7, 35.

Krippner, S. (2000). The epistemology and technologies of shamanic states of consciousness. Journal of Consciousness Studies, 7(11-12), 93-118.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A biopsychosocial paradigm of consciousness and healing. ABC-CLIO.

Rocha, K., Pérez, K., Rodríguez-Sánchez, M., Bouso, J. C., & Palhano-Fontes, F. (2021). Therapeutic potential of ayahuasca in grief: a prospective, observational study. Psychopharmacology, 238(5), 1219-1233.

Fotiou, E. (2012). Working with "La Medicina": Elements of healing in contemporary ayahuasca rituals. Anthropology of Consciousness, 23(1), 6-27.

‍

‍