I den rike og komplekse verden av norrøn mytologi er Odin, den allvitende og mystiske guden, en skikkelse som stadig søker visdom og innsikt. Hans mange navn, roller og boliger reflekterer hans dype forbindelse til kosmos og det åndelige. Mens Valhall er den mest kjente av hans haller, finnes det også to andre betydningsfulle steder: Sokkvabekk og Valaskjalf. Disse hallene er ikke bare fysiske rom, men også symbolske representasjoner av Odins søken etter kunnskap og hans rolle som en sjamanistisk figur.

‍

Odin som sjaman

Før vi dykker ned i detaljene om Sokkvabekk og Valaskjalf, er det viktig å forstå Odin som en sjamanistisk skikkelse. Sjamanisme handler om å være en bro mellom verdener – mellom det jordiske og det guddommelige, mellom det bevisste og det ubevisste. Odin er en arketypisk sjaman; han ofret sitt eget øye for å drikke fra Mimes brønn og oppnå visdom, han hang seg selv opp i Yggdrasil for å lære runenes hemmeligheter, og han reiser mellom de ni verdener for å samle kunnskap. Hans evne til å transformere seg selv, kommunisere med ånder (som Hugin og Munin), og bruke magiske teknikker gjør ham til en av de mest fremtredende sjamanistiske figurene i norrøn mytologi.

‍

Valaskjalf

Valaskjalf, som kan oversettes til «De falnes hylle», er en av Odins mest mystiske haller. Den er bygd av sølv og inneholder Hlidskjalf, den høye tronen hvorfra Odin kan se ut over alle de ni verdener. Denne hallen blir beskrevet i flere norrøne tekster, blant annet i Grímnismál fra Den eldre Edda:

"Fra Hlidskjalf så jeg

verden vrimle av skjebner,

hver tråd i Urd's vev

dirrer som en besvergelse."

‍

Valaskjalf er ikke bare et fysisk sted; det er også et symbol på Odins evne til å observere og forstå universets dypeste hemmeligheter. Hlidskjalf fungerer som et slags kosmisk observatorium hvor Odin kan se inn i skjebnenes vev – den samme veven som Nornene spinner ved Urds brønn.

Valaskjalf, med sin sølvkledde prakt og den majestetiske tronen Hlidskjalf, er først og fremst kjent som Odins bolig og observasjonspost. Herfra kan han se ut over alle de ni verdener. Men Valaskjalf fungerer også som et sted hvor andre guder møtes for å diskutere kosmiske spørsmål og ta avgjørende beslutninger.

Frigg, Odins hustru, er ofte til stede i Valaskjalf. Hun deler Hlidskjalf med Odin i enkelte myter, som i fortellingen om Geirrød og Agnar. Her bruker hun tronen til å observere verden og delta i Odins strategier. Friggs rolle i Valaskjalf understreker hennes status som en vis kvinne og en viktig rådgiver for Odin.

I en annen myte sitter Freyr på Hlidskjalf og ser over de ni verdener. Han får øye på Gerdr, en vakker jotunkvinne, i Jotunheim. Dette synet vekker en intens kjærlighet hos Freyr, noe som fører til at han sender sin tjener Skirnir for å vinne henne. Denne historien viser hvordan Valaskjalf også kan være et sted for personlig oppdagelse og skjebnesvangre møter.

Selv om Loke ikke direkte nevnes som en gjest i Valaskjalf, spiller han ofte en indirekte rolle i mytene knyttet til hallen. For eksempel bruker Odin Hlidskjalf til å finne Loke etter Balders død, når Loke har gått i skjul etter sine svikefulle handlinger.

Valaskjalf er derfor ikke bare et sted for Odins egne observasjoner, men også et forum hvor andre guder kan bruke tronen eller delta i beslutningsprosesser som påvirker hele kosmos.

Fra et sjamanistisk perspektiv kan Hlidskjalf tolkes som et verktøy for astral projeksjon eller dyp meditasjon. Sjamaner bruker ofte ulike teknikker for å nå transetilstander hvor de kan «reise» til andre verdener eller få innsikt i skjulte sannheter. Hlidskjalf gir Odin denne evnen på et guddommelig nivå. Sølvet som dekker hallen kan også tolkes symbolsk; sølv har ofte blitt assosiert med månen, intuisjon og refleksjon – egenskaper som er essensielle for både sjamanisme og Odins rolle som visdomssøker.

‍

Sokkvabekk

Sokkvabekk, som betyr «Den synkende bekk», er en annen av Odins haller. Her møter han Saga, gudinnen for historie og fortellinger, hver dag for å drikke av gullbegre mens vannet risler under dem. I Grímnismál beskrives Sokkvabekk slik

‍

"Sokkvabekk strømmer stille;

der sitter Odin med Saga

hver dag ved bølgene

mens gullbegre fylles."

‍

Saga, en mindre kjent åsynje i norrøn mytologi, har blitt tolket av mange forskere som et annet navn for Frigg, Odins hustru og den fremste blant gudinnene. Denne tolkningen bygger på likheter mellom deres roller, boliger og mytologiske beskrivelser. Saga er knyttet til hallen Sokkvabekk, hvor hun og Odin drikker av gullbegre mens svalende bølger strømmer under dem. Frigg, på sin side, bor i Fensalir, en hall som også er beskrevet som vannrik.

‍

Sokkvabekk representerer en helt annen side av Odin enn Valaskjalf. Mens Valaskjalf handler om ekstern observasjon og kontroll, handler Sokkvabekk om introspeksjon og refleksjon. Her deler Odin kunnskap med Saga, som navnet hennes antyder er knyttet til fortellinger og minner. De gyldne begrene de drikker fra kan tolkes som symboler på visdommens kilde – kanskje en parallell til Mimes brønn eller andre mytologiske kilder til kunnskap.

‍

Fra et sjamanistisk perspektiv kan Sokkvabekk sees som en arena for rituell introspeksjon. Vannet som strømmer under hallen symboliserer tidens flyt og livets syklus – elementer som ofte spiller sentrale roller i sjamanistiske seremonier.

‍

En dualitet

Valaskjalf og Sokkvabekk representerer to sider av Odins søken etter kunnskap: ekstern versus intern visdom. I Valaskjalf ser han ut over universet, observerer skjebner og tar beslutninger basert på hva han ser. I Sokkvabekk går han inn i seg selv, reflekterer over tidens strømning og deler historier med Saga.

‍

Denne dualiteten er også sentral i sjamanistisk praksis. Sjamaner må balansere mellom ekstern observasjon – å forstå verden rundt seg – og intern introspeksjon – å forstå seg selv og sin plass i kosmos. Odin mestrer begge disse aspektene gjennom sine haller.

‍

Historien om Geirrod

Frigg utfordret Odin til å teste kong Geirrods gjestfrihet, da hun mente han var grusom mot fremmede. Odin satte seg på Hlidskjalf for å observere kongens handlinger, men bestemte seg for å gå lenger enn bare observasjon – han valgte å bli en del av situasjonen ved å ta på seg forkledningen Grimnir.

‍

Som Grimnir ble han fanget av Geirrods menn og torturert i flere dager mellom to bål. Til slutt ble han hjulpet av prins Agnar, Geirrods sønn, som gav ham vann fra sitt eget horn. Dette aktiverte Grimnirs sanne natur; ilden rev bort hans forkledning, og Odin avslørte sin guddommelige identitet med tordenaktig kraft.

‍

Denne historien viser hvordan Hlidskjalf ikke bare gir innsikt, men også muligheten til direkte intervensjon gjennom transformasjon – en evne som minner sterkt om sjamaners bruk av transetilstander for å påvirke verden rundt dem.

‍

‍

Sjamanistiske teknikker reflektert i Odins haller

Valaskjalf og Sokkvabekk inneholder flere elementer som resonerer med sjamanistisk praksis

Visjonsreiser: Hlidskjalfs funksjon som observasjonspost ligner sjamaners bruk av trommer eller andre teknikker for astral projeksjon.

Elementenes symbolikk: Vannets flyt under Sokkvabekk representerer tidens syklus; sølvet i Valaskjalf reflekterer lys (intuisjon).

Transformasjon: Odins evne til å endre form (som Grimnir) minner om sjamanistiske ritualer hvor man «blir» sitt kraftdyr eller sin spirituelle guide. Såkalt hamskifte

Kosmisk balanse: Dualiteten mellom ekstern observasjon (Valaskjalf) og intern introspeksjon (Sokkvabekk) speiler balansen mellom kroppslig handling og spirituell forståelse.

Odins haller Valaskjalf og Sokkvabekk gir oss dyp innsikt i hans rolle som både krigsherre og visdomsjeger – men kanskje enda viktigere viser de oss hans natur som en sjamanistisk figur. Gjennom Valaskjalf observerer han universets skjebner fra sin høye trone Hlidskjalf; gjennom Sokkvabekk deler han historier med Saga mens vannet risler under dem.

Disse hallene representerer to sider av visdomssøken: ekstern kontroll over kosmos versus introspektiv refleksjon over tidens strømning. Sammen gir de oss et bilde av Odin ikke bare som en guddommelig hersker, men også som en brobygger mellom verdener – akkurat slik sjamanen fungerer i tradisjonelle kulturer.

Kildehenvisninger

Grímnismál (Den eldre Edda)

Snorri Sturluson: Gylfaginning (Den yngre Edda)

Lindow, J. (2001). Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs

Simek, R. (1993). Dictionary of Northern Mythology

Hultgård, A. (2017). "Odin shamanicus" i Shamanism and Northern Ecology

Vikingr.org (2023). Hlidskjalf and Valaskjalf: The High Seat and Hall of Odin

Mythopedia (2023). Odin: The Allfather in Norse Mythology

Germanic Mythology Project: The Poetic Edda: Grímnismál

‍