En barisaa, eller et bønnetre, har en viktig posisjon i Sibirsk/Mongolsk sjamanisme. Dette ritualet bringer fred, og reduserer vold og aggresjon på alle steder der det utføres. Og det er behov for å gjøre det på så mange steder som mulig, og særlig på steder der det har vært krigshandlinger eller voldsom død av andre årsaker. Ritualet påkaller også naturåndene på stedet for å bringe inspirasjon, roe menneskenes hjerter, og å skape tanker om fred og kjærlighet.

Mennesket har, ifølge Sibirsk/Mongolske tradisjoner, tre sjeler. Suld, suns og ami. Suld er essensen av ens unike personlighet i nåværende liv, og går over til å bli en naturånd etter døden. Suld-sjelen til en som er død kan være vennlig eller skadelig, alt ettersom hvordan døden inntraff. Suld-sjelen til mennesker som er blitt drept, eller som har dødd veldig unge, er ofte fiendtlige og kan forårsake sykdommer, mental forvirring, fortvilelse og tanker om vold. Grunnen til dette er at de ønsker å hevne seg på de som lever lange og suksessfulle liv, med framgang, lykke og barn. Dette er forårsaket av at de ikke forstår at de fortsatt kan bidra konstruktivt til menneskeheten, selv om de nå er ånder.

Det 20 århundre har væt ett av de mest blodige og voldelige periodene i menneskets historie. Og nå, som flere kriger og konflikter flammer opp rundt om på kloden, og våre samfunn blir mer og mer kaotiske, begynner desperasjonen og frustrasjonen å øke i menneskenes hjerter. Årsaken til dette er at det er så mange mennesker over hele verden, som har dødd en voldsom og for tidlig død, og suld-sjelene deres henger rundt de stedene der de pleide å oppholde seg den siste tiden de levde, særlig på slagmarker, steder folk ble massakrert og byområder med mye vold. De planter tanker og begjær om hevn, vold, mental forvirring, desperasjon og sykdom på disse stedene, noe som gjør at handlingene videreføres i mønstre. Dette ritualet renser disse sjelene for slike tanker og følelser, og vender dem om til å bringe med seg gode ting til stedene de oppholder seg. Dette er grunnen til at dette ritualet trenger å gjøres på så mange steder som mulig, for å roe ned det spirituelle kaoset som er blitt skapt i dette onde århundret.
Det viktigeste elementet man trenger til dette ritualet, er et ungt tre, hvilken type er ikke så viktig, men det må være sunt og ikke i umiddelbar fare for å bli hugget ned. Om treet på ett tidspunkt blir hugget, må ett nytt tre plantes like ved, og bånd og annen sjamanistisk dekorasjon, må overføres til det nye treet.

Ting som trengs:
-Bånd av hvitt tøy el.l.
-Salvie
-Einer
-Kildevann
-Salt
-Sand
-Ris
-Melk
-Te
-Vodka (valgfri)
-Røkelse og brenner
-Brød
-Kjeks
-Mynter
-Et lite bord
-Treskje eller en kvistbunke, ca 10 cm.

Det lille bordet bør stilles ved treet. På bordet setter man røkelsesbrenneren og røkelsen bør brenne hele tiden under seremonien. Båndene plasseres i en fin haug. Salt, sand, ris, brød og kjeks bør ligge på tallerkner. Kildevannet, melken, teen og vodkaen bør være i boller.
Til å begynne med bør en av deltakerene smudge treet med salvie. Så stille alle seg rundt treet, hver tar minst to bånd og knytter dem på greinene til treet. Mens man knytter dem på, bør hver deltaker meditere over det å bringe fred inn i verden, til sitt nærmiljø og inn i sitt personlige liv. Så tar seremonilederen/sjamanen som leder ritualet og tenner eineren, og går rundt treet tre ganger mens h*n vifter røyken utover til åndene. Her er et eksempel på en bønn man kan framsi i denne delen av seremonien:

Naturånder på dette sted
Suld-sjeler til de som har forlatt oss
La ditt sinne bli renset bort
La dine hevntørstige tanker bli renset bort
La deg fylles av lys
La deg fylles av kjærlighet og fred
(alle deltakerene trommer så, om de ønsker det)

Så tar seremonilederen kildevannet, og etter å ha påkalt sine hjelpeånder for kraft, blåser h*n denne inn i vannet tre ganger. Så tar sjamanen greinkvasten og går rundt treet tre ganger, mens h*n kaster vann utover til åndene. Etter tredje runde settes resten av vannet tilbake på bordet. Så gå sjamanen rundt treet tre ganger og kaster salt til åndene, så tre runder med sand og så tre runder med ris. Det skal være helt tomt for salt, sand og ris etter de tre rundene. Dette er arigula, rensing av åndene i nærmiljøet hvor ritualet utføres, i praksis.
Så sier sjamanen fram enda en bønn, som bør lyde omtrent slik:

Naturånder på dette sted
Suld-sjeler til dere som har reist videre
Etter å ha tilgitt det som skjedde i fortiden
Vær oppmerksom på at du kan gjøre godt for alt levende
Du kan bringe godhet til alle mennesker
Inspirere folk med visjoner om framtiden
Bringe ro og tillit til deres sinn
Fylle hjertene deres med fred og kjærlighet

Hurra! Hurra! Hurra!
Hurra! Hurra! Hurra!
Hurra! Hurra! Hurra!

(For hvert hurra bør man bevege den høyre armen foran seg i en bevegelse med klokka)

Så vil sjamanen tromme (og gjerne de andre også) og alle deltakerene i seremonien sirkler sakte rundt treet tre ganger. Så tar sjamanen melken og sirkler rundt treet en gang, mens h*n kaster melken utover til åndene, så en runde med teen på samme måte, og så med vodkaen.

Så skal hver av deltakerene ta en brødbit eller en kjeks og smule den opp og strø smulene ved foten av treet. Så tømmer sjamanen halvparten av melka ved foten av treet, og kaster resten opp mot himmelen. Så på samme måte med teen og vodkaen.

Så bør hver av deltakerene legge noen mynter ved foten av treet. Dette er gaver til naturåndene, og til treets ånd. Andre gaver kan være tobakk eller melkeprodukter, som smørklatter eller ostebiter. Du ærer Moder Jord ekstra ved å ofre melkeprodukter.

Nå er seremonien ferdig og hver deltaker bør ta en slurk av vannet. Dette har blitt til Arshaan, enrgiladet vann, og har kraft til å rense ånden din. Vann som er til overs, drikkes av sjamanen og/eller tømmes ved foten av treet.

Nå har treet blitt en barisaa, en sjamanistisk helligdom til naturåndene. Man burde ære det regelmessig med små gaver i form av mat og væsker. Man kan også knytte på nye bønnebånd eller legge flere mynter ved foten av treet, for å be åndene om beskyttelse, hjelp, og å få ønsker oppfylt. Selvfølgelig kan andre mennesker, eller dyr, ta maten og myntene etterpå, men selve handlingen i å gi, skaper «buyanishig» (styrking av personlig kraft og integritet) og øker en persons «vindhest», som er ens personlige, åndelige kraft, og ens evne til ubegrenset å benytte seg av ens medfødte evner. Dette ritualet, for å roe ned åndene, vil ha en varig effekt og vil være nyttig for alle mennesker i nærmiljøet der det er utført, ikke bare for deltakerene.

Måtte det nye århundret bli et fredelig et.

‍