Ailo Gaup var en betydningsfull samisk forfatter og sjaman som gjennom sitt liv og virke bidro til å revitalisere samisk spiritualitet og kultur. Hans arbeid spenner over flere felt, fra litteratur og teater til sjamanistisk praksis og undervisning.

Oppvekst og bakgrunn

Ailo Gaup ble født 18. juni 1944 i Kautokeino, i hjertet av Sápmi - samenes tradisjonelle område i Nord-Norge. Han vokste opp i en tid da den samiske kulturen var under sterkt press fra majoritetssamfunnet, noe som skulle prege hans senere virke. 7 år gammel ble han sendt til forsterhjem i Larvik der han vokste opp. Som ung flyttet Gaup til Oslo, hvor han jobbet som journalist.

Søken etter samisk spiritualitet

På midten av 1970-tallet begynte Gaup å utforske sin samiske bakgrunn og spirituelle røtter. Han reiste til Finnmark på leting etter en samisk sjaman som kunne lære ham om de tradisjonelle åndelige praksisene. Dette viste seg å være vanskelig, da mye av den tradisjonelle kunnskapen var gått tapt gjennom generasjoner med undertrykkelse og assimilering.

Gaups første møte med sjamanistisk praksis kom overraskende nok gjennom en chilensk flyktning ved navn Ernesto, som han møtte på et hotell i Kautokeino. Med hjelp av Ernestos søramerikanske tradisjoner og en afrikansk djembe-tromme, opplevde Gaup sin første reise til åndeverden.

Sjamanistisk utdanning og praksis

Inspirert av denne opplevelsen, fortsatte Gaup sin utforskning av sjamanisme. Han reiste til California for å studere ved Michael Harners Foundation for Shamanic Studies. Her lærte han om "kjernesjamanisme" - ideen om at det finnes universelle sjamanistiske prinsipper på tvers av kulturer.

Fra slutten av 1980-tallet etablerte Gaup seg som profesjonell sjaman i Oslo. Han begynte å undervise i sjamanisme basert på samiske tradisjoner, men med et globalt perspektiv. Gaup så på sjamanisme som en verdensarv, og reiste verden rundt for å dele sin kunnskap og lære mer.

Litterært virke

Parallelt med sitt sjamanistiske arbeid, var Gaup også en produktiv forfatter. Han debuterte som poet i 1982 med samlingen "Joiken og kniven". Hans litterære produksjon omfatter både poesi, romaner og skuespill.

Gaups forfatterskap er sterkt preget av hans samiske bakgrunn og sjamanistiske innsikter. Han skriver om samenes liv og kultur, og deres kamp for å overleve som folk. Hans romaner, spesielt "Trommereisen" (1988) og oppfølgeren "Natten mellom dagene" (1992), utforsker møtet mellom det moderne samfunnet og den samiske mytiske naturforståelsen.

Tematikk og stil

I Gaups litteratur finner vi en dyp forståelse for den samiske troen på en gjennomtrengende, usynlig verden og viktigheten av noaiden (den samiske sjamanen) som bindeledd til denne verdenen. Han tegner et bilde av en åndelig virkelighet som eksisterer parallelt med den materielle verden, og som spiller en rolle i hverdagslivet til de som lever i den fysiske verden.

Gaup bruker ofte karakterer som deler trekk med den tradisjonelle noaiden. Disse karakterene er ofte outsidere blant sitt eget folk, noe som reflekterer noaidens unike posisjon i det samiske samfunnet. Gjennom disse karakterene utforsker Gaup temaer som kulturell helbredelse, identitet og forholdet mellom fortid og nåtid.

Arbeid for samisk kultur

Gaup var ikke bare opptatt av den åndelige dimensjonen av samisk kultur, men engasjerte seg også aktivt i å fremme samisk kunst og kultur generelt. Han var involvert i grunnleggelsen av Beaivváš Sámi Teater i Kautokeino, det første profesjonelle samiske teateret. Dette teateret har spilt en viktig rolle i å bevare og utvikle samisk språk og kultur gjennom scenekunst.

Som dramatiker skrev Gaup også stykker for Beaivváš, inkludert "Min duoddarat" (Våre vidder) i 1983, som var tekster til en samisk musikal. Hans arbeid for teateret bidro til å gi samisk kultur en stemme på scenen og bringe samiske historier og perspektiver til et bredere publikum.

Sjamanisme som kulturell brobygger

En av Gaups viktigste bidrag var hans evne til å presentere samisk spiritualitet på en måte som var tilgjengelig for både samer og ikke-samer. Han så på sjamanisme ikke bare som en samisk tradisjon, men som en universell praksis som kunne bidra til å forene mennesker på tvers av kulturer.

Gaup argumenterte for at samer, gjennom sin unike kulturelle arv og spirituelle tradisjon, kunne spille en ledende rolle i å forene menneskeheten. Han så på den samiske evnen til å leve mellom verdener - både den fysiske og den åndelige - som en styrke som kunne hjelpe andre å navigere i en kompleks, moderne verden.

Arv og innflytelse

Ailo Gaup døde 24. september 2014, men hans innflytelse lever videre. Hans arbeid har bidratt til en økt interesse for og forståelse av samisk kultur og spiritualitet, både i Norge og internasjonalt. Hans bøker er oversatt til flere språk, inkludert engelsk, tysk, fransk og polsk.

Gaups tilnærming til sjamanisme som en levende, evolerende praksis har inspirert mange til å utforske sine egne spirituelle røtter. Hans vektlegging av personlig oppdagelse og tilpasning av tradisjonelle praksiser til moderne kontekster har vært spesielt innflytelsesrik.

‍

‍

‍