Sjamanismen er en av verdens eldste spirituelle praksiser, med røtter i mange ulike kulturer over hele kloden. Hver sjamantradisjon har sine unike verktøy, men det finnes noen felles symboler og redskaper som går igjen. Dette er blant annet trommer, fløyter, sjamanstaver og rasler, som alle brukes for å få tilgang til åndeverdenen, formidle kraft eller helbrede. I denne artikkelen ser vi på noen av de viktigste sjamanverktøyene i ulike kulturer, deres opprinnelse og hvordan de brukes.

1. Trommen, hjertet av sjamanens verktøykasse
Trommen er kanskje det mest universelle sjamanverktøyet. Den brukes i sjamanistiske tradisjoner verden over for å påkalle åndeverdenen og oppnå transe. Trommens monotone rytmer hjelper sjamanen med å oppnå endrede bevissthetstilstander, noe som gjør det mulig å kommunisere med ånder eller reise til åndeverdenen.De sibirske sjamanene, som ofte regnes som de opprinnelige sjamanene, har brukt trommer i tusenvis av år. Trommene er laget av tre og skinn, vanligvis fra reinsdyr eller hest, og er dekorert med symboler som representerer ulike ånder. Trommen antas å være et redskap som forbinder sjamanen med universet og de tre verdener: den øvre, den midtre og den nedre verden. Sibirsk sjamanisme kan spores tilbake til steinalderen, ca. 20 000 år siden. Trommen spiller også en viktig rolle i de nordamerikanske urfolkene sine sjamanistiske ritualer. Blant lakota-indianerne representerer trommen moder jord, og rytmene deres symboliserer hjerteslagene til jorden. Trommene har ofte dyresymboler, som representerer åndelige guider. Bruken av trommer i disse tradisjonene går flere tusen år tilbake, lenge før kolonisering.

I samisk sjamanisme, kjent som noaidevuohta, brukes en spesiell form for rammetromme kalt "runebomme." Disse trommene er dekorert med symboler som hjelper noaiden (sjamanen) med å kommunisere med åndeverdenen. Trommen har en viktig plass i samisk kultur og har blitt brukt i tusenvis av år, sannsynligvis siden bronsealderen (ca. 1800 f.Kr.).

2. Fløyten, lyden som tiltrekker ånder
Fløyter, ofte laget av tre eller bein, har også en sentral rolle i mange sjamanistiske tradisjoner. Lyden av fløyten sies å kunne tiltrekke ånder eller skape forbindelse med naturens elementer.

Amerikanske urfolk: I mange urfolksgrupper i Nord-Amerika har fløyten vært et viktig seremonielt instrument. For eksempel i Lakota-kulturen brukes den hellige fløyten, kjent som "Cedar Flute," for å tilkalle åndenes nærvær og i healingseremonier. Denne tradisjonen kan spores tilbake til forhistorisk tid, kanskje over 5000 år.

Mesoamerikanske sjamaner: I det gamle Mesoamerika, i kulturer som Maya og Aztekere, ble fløyter laget av bein eller leire brukt i ritualer for å kommunisere med guder og ånder. Fløytene kunne etterligne naturens lyder, som fuglesang, for å skape harmoni med miljøet. Bruken av disse fløytene kan spores tilbake til minst 1500 f.Kr.

3. Den nordiske sjamanstaven: Kilden til kraft og visdom
I den nordiske sjamanismen spiller staven en sentral rolle. Den symboliserer makt, visdom og forbindelse til åndeverdenen.

Seiðr-tradisjonen: I norrøn mytologi og i seiðr-tradisjonen (en form for sjamanisme praktisert av volvene, de norrøne kvinnelige sjamanene), var staven, ofte kalt "seiðstafr," et av de viktigste verktøyene. Denne staven ble brukt til å veve skjebnens tråder, forutsi fremtiden, og til å formidle beskjeder fra gudene. Seiðr har sin opprinnelse fra førvikingtid, antagelig rundt bronsealderen (ca. 2000-500 f.Kr.), men den nådde sitt høydepunkt i den norrøne perioden, mellom 800-1000-tallet e.Kr.

Samisk sjamanisme: Samene hadde også sine sjamanstaver, ofte laget av bein eller tre, som ble brukt i rituelle handlinger og som en form for forbindelse til de underjordiske kreftene. Stavene kunne være dekorert med figurer som representerte ånder eller dyr, og de ble brukt som et ledende verktøy for å kontrollere ritualer.

4. Rasler: Lyden som vekker åndene
Rasler er et annet verktøy som brukes i mange sjamanistiske kulturer for å vekke åndene eller skape en atmosfære som fremmer helbredelse. Raslene er ofte laget av naturlige materialer som tørkede fruktskall, bein eller skjell, og produserer en skarp, vibrerende lyd som sies å kunne tiltrekke seg åndenes oppmerksomhet.

Sør-Amerika: Blant Amazonas-urfolk, som Yanomami, brukes rasler ofte i helbredelsesritualer og for å drive ut onde ånder. Raslene er ofte laget av gresskar eller frøbelger og er fylt med små steiner eller frø. Disse tradisjonene kan spores flere tusen år tilbake.

Afrikanske sjamaner: I mange afrikanske sjamantradisjoner, som blant Zuluene i Sør-Afrika, brukes rasler laget av kalebasser eller dyreklør. Raslene brukes til å skape rytmiske lyder under trance-ritualer, der sjamanen kontakter forfedrenes ånder. Bruken av rasler i Afrika er svært gammel og kan dateres tilbake til de tidlige steinalderkulturene.

‍
Sjamanverktøyene som trommer, fløyter, staver og rasler har vært brukt i ulike kulturer i tusenvis av år. De bærer med seg kraftfulle symboler og forbindelser til åndeverdenen, og selv om de varierer i utseende og funksjon fra kultur til kultur, deler de det samme formålet: å forbinde mennesker med det hellige. Trommene bringer rytmer fra åndeverdenen, fløytene tiltrekker ånder med sine melodier, stavene kanaliserer kraft, og raslene vekker åndene til live. Disse verktøyene, med røtter i fortiden, fortsetter å spille en viktig rolle i dagens sjamanistiske praksiser verden over.

Kilder

Hoppál, Mihály. Shamanism: An Encyclopedia of World Beliefs, Practices, and Culture. ABC-CLIO, 2004.

Vitebsky, Piers. The Shaman. University of Oklahoma Press, 2001.

Samuel, Geoffrey. The Origins of Yoga and Tantra: Indic Religions to the Thirteenth Century. Cambridge University Press, 2008.

Ingold, Tim. The Perception of the Environment: Essays on Livelihood, Dwelling and Skill. Routledge, 2000.

‍