I de senere årene har urfolks tradisjonelle åndelige ledere,særlig sjamaner, fått en stadig viktigere rolle i internasjonale forhandlinger om miljøvern og urfolks rettigheter. Dette fenomenet, kan man kalle for"sjamanistisk diplomati” og representerer en annerledes tilnærming til globale utfordringer som kombinerer tradisjonell visdom med moderne diplomatiske prosesser.

Sjamanens tradisjonelle rolle

Sjamaner har tradisjonelt hatt en sentral posisjon i mange urfolkssamfunn som åndelige veiledere, healere og formidlere mellom mennesker og naturen. Deres dype forståelse av økologiske sammenhenger og holistiske verdenssyn har gitt dem en unik innsikt i miljøspørsmål. I moderne tid har denne kunnskapen vist seg verdifull også utenfor urfolkssamfunnene, særlig imøte med globale miljøutfordringer.

Framveksten av sjamanistisk diplomati

Sjamanistisk diplomati begynte å ta form på 1970-tallet, da urfolksgrupper i økende grad engasjerte seg i internasjonale fora. Et viktig vendepunkt var FNs konferanse om mennesker og miljø i Stockholm i 1972, derrepresentanter for urfolk for første gang deltok aktivt. Siden den gang har sjamaner og andre tradisjonelle ledere gradvis fått en mer fremtredende rolle i internasjonale forhandlinger.

Sjamaner i klimaforhandlinger

En arena der sjamanistisk diplomati har gjort seg særlig gjeldende er i internasjonale klimaforhandlinger. Under COP21 i Paris i 2015 deltok flere sjamaner fra ulike urfolksgrupper, inkludert representanter fra Amazonas og arktiske områder. Deres tilstedeværelse bidro til å sette fokus på urfolks unike sårbarhet overfor klimaendringer, samt deres tradisjonelle kunnskap om bærekraftig ressursforvaltning.

Amazonas-sjamanen Davi Kopenawa fra yanomami-folket i Brasilhar vært en særlig fremtredende stemme i klimadebatten. Han har talt ved flere FN-konferanser og møtt statsledere for å formidle yanomami-folkets bekymringer knyttet til avskoging og tap av biologisk mangfold. Kopenawas budskap om at"skogen er levende" og at dens ødeleggelse truer hele menneskehetens eksistens, har bidratt til å forme den globale diskursen rundt regnskogbevaring.

Urfolksrettigheter og sjamanistisk diplomati

Sjamanistisk diplomati har også spilt en viktig rolle i kampen for urfolks rettigheter. Under forhandlingene om FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), som ble vedtatt i 2007, deltok flere sjamaner og tradisjonelle ledere aktivt. Deres tilstedeværelse bidro til å understreke den spirituelle dimensjonen av urfolks forhold til land og ressurser, noe som ble reflektert i erklæringens endelige tekst.

Et eksempel på effektiv sjamanistisk diplomati i denne sammenhengen er innsatsen til Oren Lyons, trosholderen for Onondaga-nasjonen iUSA. Lyons har i flere tiår vært en ledende stemme for urfolks rettigheter iFN-systemet, og har brukt tradisjonell Haudenosaunee (irokesisk) filosofi for å argumentere for bærekraftig utvikling og respekt for naturen.

Utfordringer og kritikk

Til tross for økende anerkjennelse møter sjamanistisk diplomati fortsatt betydelige utfordringer. Noen kritikere hevder at involveringen av sjamaner i internasjonale forhandlinger kan bidra til å romantisere eller eksotifisere urfolk, uten nødvendigvis å føre til konkrete politiske endringer. Andre peker på at ikke alle urfolksgrupper har sjamanistiske tradisjoner, og at et overdrevent fokus på sjamaner kan overseandre viktige stemmer i urfolkssamfunn.

Det er også utfordringer knyttet til oversettelse og kulturell forståelse. Sjamanenes budskap, som ofte er dypt forankret i spesifikke kulturelle og spirituelle tradisjoner, kan være vanskelig å formidleeffektivt i internasjonale fora preget av byråkratisk språk og vestlige konsepter.

Suksesshistorier og innflytelse

Til tross for utfordringene har sjamanistisk diplomati hatt betydelig innflytelse på flere områder:

Bevaring av biologisk mangfold: Sjamaner har bidratt til å fremheve urfolks rolle i bevaring av biodiversitet. Dette har blant annet ført til økt anerkjennelse av tradisjonell økologisk kunnskap i internasjonale avtaler som Konvensjonen om biologisk mangfold.

Beskyttelse av hellige steder: Sjamanenes innsats har bidratt til økt internasjonal oppmerksomhet rundt beskyttelse av urfolks hellige steder. Dette har resultert i flere UNESCO-initiativer for å bevareslike områder.

Klimatilpasning: Sjamaner har delt tradisjonell kunnskap om klimatilpasning, noe som har blitt inkorporert i flere internasjonaleklimatilpasningsstrategier, særlig i arktiske områder.

Anerkjennelse av urfolks rettigheter: Sjamanistisk diplomati har bidratt til en bredere forståelse av urfolks spirituelle og kulturellerettigheter i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter.

Framtiden hva bringer den ?

Etter hvert som globale miljøutfordringer blir mer presserende, er det sannsynlig at sjamanistisk diplomati vil fortsette å spille en viktig rolle i internasjonale forhandlinger. Flere initiativer er allerede i gang for å styrke urfolks, inkludert sjamaners, deltakelse i globale beslutningsprosesser:

FNs permanente forum for urfolkssaker har etablertmekanismer for å sikre mer direkte involvering av tradisjonelle ledere i FN-systemet.

Flere internasjonale miljøorganisasjoner, som IUCN(International Union for Conservation of Nature), har opprettet egneurfolkskomiteer der sjamaner og andre tradisjonelle ledere er representert.

Det er økende interesse for å integrere tradisjonelløkologisk kunnskap i vitenskapelige studier av klimaendringer og biodiversitet, noe som kan gi sjamaner en mer formell rolle i kunnskapsproduksjon.

Utfordringer framover

For at sjamanistisk diplomati skal fortsette å væreeffektivt, er det flere utfordringer som må belyses

Kapasitetsbygging: Det er behov for å styrke urfolks, inkludert sjamaners, kapasitet til å delta effektivt i internasjonaleforhandlinger. Dette inkluderer opplæring i diplomatiske prosesser og internasjonal rett.

Kulturell oversettelse: Det må utvikles bedre mekanismer for å oversette sjamanenes budskap på en måte som er forståelig og relevant for internasjonale beslutningstakere, uten å miste den kulturelle essensen.

Balansert representasjon: Det er viktig å sikre at et mangfold av urfolksstemmer blir hørt, ikke bare sjamaner. Dette innebærer å anerkjenne ulike former for tradisjonelt lederskap og kunnskap.

Implementering: En vedvarende utfordring er å omsettesjamanenes innspill til konkret politikk og handling. Dette krever fortsatt arbeid med å bygge broer mellom tradisjonell kunnskap og moderne forvaltningssystemer.

Sjamanistisk diplomati representerer en unik og potensielt kraftfull tilnærming til globale miljø- og rettighetsutfordringer. Ved å bringe tradisjonell visdom inn i internasjonale forhandlinger, bidrar sjamaner til å utvide perspektivene og mulige løsninger på presserende globale problemer. Samtidig gjenstår betydelige utfordringer knyttet til kulturell oversettelse, balansert representasjon og effektiv implementering.

Framover vil suksessen til sjamanistisk diplomati avhenge av evnen til å bygge meningsfulle broer mellom urfolks tradisjonelle kunnskapssystemer og moderne globale styringsmekanismer. Dette krever fortsatt innsats fra både urfolkssamfunn og internasjonale institusjoner for å skape rom for genuin dialog og samarbeid.

I en verden som står overfor stadig mer komplekse miljø- og sosiale utfordringer, kan sjamanistisk diplomati tilby verdifulle perspektiver og løsninger. Ved å anerkjenne og integrere denne formen for tradisjonell visdom i globale beslutningsprosesser, kan det internasjonale samfunnet ta viktige skritt mot en mer helhetlig og bærekraftig tilnærming til planetens fremtid.

Kildehenvisninger

1 Vitebsky, P. (2001). Shamanism. University of OklahomaPress.

2 Minde, H. (2008). Indigenous peoples: Self-determination,knowledge, indigeneity. Eburon Uitgeverij BV.

3 Survival International. (2015). "Indigenous peoplesat COP21 climate talks."

4 Kopenawa, D., & Albert, B. (2013). The falling sky.Harvard University Press.

5 Wiessner, S. (2008). Indigenous sovereignty: Areassessment in light of the UN Declaration on the Rights of IndigenousPeoples. Vanderbilt Journal of Transnational Law, 41, 1141.

6 Lyons, O. (2007). Listening to natural law. In M. K.Nelson (Ed.), Original instructions: Indigenous teachings for a sustainablefuture. Bear & Company.

7 Conklin, B. A. (2002). Shamans versus pirates in theAmazonian treasure chest. American Anthropologist, 104(4), 1050-1061.

Posey, D. A. (2002). Commodification of the sacred throughintellectual property rights. Journal of Ethnopharmacology, 83(1-2), 3-12.

Convention on Biological Diversity. (2011). Tkarihwaié:riCode of Ethical Conduct.

UNESCO. (2003). Convention for the Safeguarding of theIntangible Cultural Heritage.

Arctic Council. (2013). Arctic Resilience Interim Report.

United Nations. (2007). Declaration on the Rights ofIndigenous Peoples.

United Nations Permanent Forum on Indigenous Issues. (2020).Report on the nineteenth session.

IUCN. (2016). IUCN Policy on Conservation and Human Rightsfor Sustainable Development.

Berkes, F. (2012). Sacred ecology. Routledge.

‍