Sjamanismens grunnleggende verdensbilde

Sjamanisme er basert på premisset om at den synlige verden er gjennomsyret av usynlige krefter eller ånder som påvirker de levendes liv. Dette animistiske verdenssynet danner grunnlaget for sjamanens rolle som mellommann mellom den fysiske og den åndelige verden.

‍

Animisme og åndeverdenen

I sjamanistisk tradisjon anses naturen for å være besjelet. Hvert tre, hver stein, hver elv og hvert dyr har sin egen ånd som påvirker omgivelsene og menneskenes liv. Denne dype forbindelsen med naturen og åndeverdenen er sentral i sjamanistisk praksis og forståelse.

‍

Sjelen i sjamanistisk tradisjon

Sjamanismens forståelse av sjelen er ofte mer kompleks og mangfoldig enn den vestlige oppfatningen av en enhetlig, udødelig sjel.

Sjelens komponenter

I norrøn tradisjon ble sjelen ansett for å ha flere komponenter:

Hugr: Tanke, sinn eller bevissthet

Hamingja: Lykke eller skjebne

Fylgja: En personlig følgeånd

Hamr: Den fysiske kroppen eller formen

Disse ulike aspektene av sjelen kunne ha forskjellige skjebner etter døden. For eksempel kunne hugr reinkarneres i en slektning, mens hamingja fortsatte å eksistere i familien.

‍

Sjelereiser og sjeleflukt

En sentral del av sjamanistisk praksis er sjamanens evne til å foreta sjelereiser eller sjeleflukt. Dette innebærer at sjamanen går inn i en endret bevissthetstilstand hvor deres sjel anses å forlate kroppen for å reise til andre verdener eller dimensjoner.

Under disse reisene kan sjamanen:

Kommunisere med ånder og guddommer

Hente tapt sjeleenergi

Søke kunnskap og visdom

Utføre helbredelse

Sjelereiser anses som en grunnleggende teknikk innen sjamanisme og praktiseres i ulike former over hele verden.

‍

Samisk sjamanisme og åndeverdenen

Samisk sjamanisme, kjent som noaidivuohta, har en rik tradisjon knyttet til forståelsen av sjelen og åndeverdenen.

Noaiden - den samiske sjamanen

Noaiden, den samiske sjamanen, fungerte som en mellommann mellom menneskenes verden og åndenes verden. Ved hjelp av tromme og joik kunne noaiden entre en transe for å søke veiledning eller helbredelse fra åndene.

‍

Samisk kosmologi

Den samiske kosmologien deler verden inn i tre nivåer:

Den øvre verden: Himmelens rike

Midtverden: Vår fysiske verden

Underverdenen: De dødes rike

Noaiden hadde evnen til å reise mellom disse verdenene for å kommunisere med ånder og guddommer.

Den tredelte sjelen

Samisk spiritualitet ser på mennesket som bestående av tre essensielle komponenter: liv, ånd og sjel. Denne troen danner grunnlaget for forståelsen av livet etter døden og for at ånden kan vende tilbake til den jordiske verden.

Sentral i samisk animisme er konseptet "sielu," som kan oversettes til "sjelen" eller "livskraften." Likevel er den samiske forståelsen av sielu langt mer mangesidig enn disse oversettelsene antyder. Sielu er ikke bare til stede i levende vesener, men gjennomtrenger hele naturen, inkludert steiner, elver og selv naturfenomener som nordlyset.

Sielu-konseptet inkluderer troen på at hvert menneske har flere sjeler, hver med en spesifikk funksjon:

• Kroppssjelen gir liv til den fysiske formen.

• Frisjelen kan forlate kroppen under drømmer eller sjamanistiske reiser.

• Pustens sjel er knyttet til bevissthet og vitalitet.

‍

‍

‍

Naturforbindelse og animisme

Samisk spiritualitet er dypt forankret i naturen og animismen. Alle naturlige objekter og fenomener anses å ha en ånd eller sjel. Denne verdensforståelsen reflekteres i tradisjonelle praksiser og ritualer, som ofte involverer ofringer til naturånder og forfedre.

‍

Norrøn sjamanisme og seiðr

I norrøn tradisjon finner vi praksisen kjent som seiðr, en form for sjamanisme assosiert med guden Odin og gudinnen Freyja.

Völvas og seiðr-utøvere

Völvas, de kvinnelige utøverne av seiðr, var spesielt inntonet med åndeverdenen. De spilte en viktig rolle i å formidle kommunikasjon mellom mennesker og ånder. Gjennom transe, sang og ritualer kunne de påkalle ånder for å søke veiledning, helbredelse og innsikt.

Fylgja - den personlige følgeånden

Konseptet om fylgja, en personlig følgeånd, var sentralt i norrøn animisme. Disse åndene ble ansett som formskiftende skapninger som fulgte individer gjennom livet. De fungerte som veiledere, beskyttere og refleksjoner av en persons personlighet og skjebne.

‍

Hamskifte og sjelereiser

I norrøn tradisjon finner vi også konseptet om hamskifte, evnen til å endre sin hamr eller form. Dette ble assosiert med sjamanistiske praksiser og sjelereiser, hvor utøveren kunne ta form av et dyr eller en fugl for å reise til andre verdener.

‍

Kvensk sjamanisme

Kvensk sjamanisme, som har røtter i finsk-ugrisk tradisjon, deler mange likheter med samisk sjamanisme, men har også sine unike aspekter.

Tietäjä - den kvenske vise

I kvensk tradisjon finner vi tietäjä, en vismann eller kvinne med sjamanistiske evner. Tietäjä hadde kunnskap om helbredelse, spådom og kommunikasjon med åndeverdenen.

Loitsut - magiske besvergelser

En sentral del av kvensk sjamanistisk praksis var bruken av loitsut, magiske besvergelser eller sanger. Disse ble brukt for å påkalle ånder, utføre helbredelse og manipulere naturens krefter.

‍

Generelle retninger innen sjamanisme

Selv om sjamanisme har mange lokale variasjoner, finnes det noen generelle trekk og retninger som går igjen i ulike kulturer.

Kjernesjamanisme

Antropologen Michael Harner utviklet konseptet om kjernesjamanisme, som forsøker å destillere universelle elementer fra ulike sjamanistiske tradisjoner. Denne tilnærmingen fokuserer på:

Trommereiser for å entre endrede bevissthetstilstander

Kommunikasjon med kraftdyr og åndelige veiledere

Helbredelse gjennom sjelehenting og kraftdyrsarbeid

Kjernesjamanisme har blitt populær i vestlige land som en måte å gjenoppdage sjamanistiske praksiser på.

‍

Neosjamanisme

Neosjamanisme er en moderne bevegelse som forsøker å gjenopplive og tilpasse tradisjonelle sjamanistiske praksiser til en moderne kontekst. Denne retningen inkorporerer ofte elementer fra ulike kulturer og spirituelle tradisjoner.

‍

Sjamanismens syn på åndeverdenen

På tvers av ulike sjamanistiske tradisjoner finner vi noen felles trekk i synet på åndeverdenen.

De tre verdener

Mange sjamanistiske tradisjoner, inkludert samisk og norrøn, deler verden inn i tre nivåer:

Øvre verden: Ofte assosiert med himmelske vesener og forfedreånder

Midtverden: Vår fysiske virkelighet, men også hjem til naturånder

Nedre verden: Assosiert med jordens indre og ofte sett som kilden til kraft og visdom

Sjamanen har evnen til å reise mellom disse verdenene for å kommunisere med ånder og hente kunnskap og kraft.

‍

Troen på at alt er besjelet

Animisme eller troen på at alt er besjelet går igjen i sjamanistiske tradisjoner. Dette gjelder steiner, trær, landskap og at alt som finnes i naturen har sin iboende kraft og er hellig.

‍

Ånder og hjelpere

I sjamanistisk tradisjon spiller ånder en sentral rolle. Disse kan inkludere:

Naturånder: Assosiert med spesifikke steder, planter eller dyr

Forfedreånder: Avdøde slektninger eller stammemedlemmer

Kraftdyr: Åndelige manifestasjoner av dyr som fungerer som veiledere og beskyttere

Læremestre: Visdomskilder i åndeverdenen

Sjamanen utvikler ofte et nært forhold til spesifikke ånder som fungerer som hjelpere og veiledere i deres arbeid.

‍

‍

Sykdom og helbredelse

I sjamanistisk forståelse kan sykdom ofte være forårsaket av åndelige ubalanser eller inngrep. Dette kan inkludere:

Sjeletap: Hvor deler av sjelen har blitt adskilt fra kroppen

Åndelig inntrengning: Hvor fremmede ånder har tatt bolig i kroppen

Brudd på åndelige lover: Som kan føre til straff fra åndeverdenen

Sjamanens rolle er å diagnostisere den åndelige årsaken til sykdommen og utføre passende ritualer for å gjenopprette balansen.

‍

Moderne tolkninger og vitenskapelige perspektiver

I moderne tid har det vært forsøk på å forstå sjamanistiske praksiser og opplevelser gjennom vitenskapelige linser.

Nevrologiske perspektiver

Noen forskere, som Michael Winkelman, har foreslått at sjamanistiske praksiser aktiverer spesifikke nevrologiske systemer. Transe-tilstander indusert gjennom tromming, dans eller plantemedisin kan føre til en integrativ bevissthetsstilstand som tillater kommunikasjon mellom ulike mentale systemer.

Evolusjonære perspektiver

Det har blitt argumentert for at sjamanisme utviklet seg som en adaptiv mekanisme i menneskelige samfunn. Sjamanens evne til å "forutsi" hendelser, løse gruppekonflikter og gi veiledning kan ha gitt evolusjonære fordeler til grupper som praktiserte sjamanisme.

Psykologiske perspektiver

Jungiansk psykologi har trukket paralleller mellom sjamanistiske praksiser og konsepter som det kollektive ubevisste og arketyper. Både sjamanisme og jungiansk psykologi vektlegger betydningen av indre reiser og møter med symbolske figurer for personlig vekst og helbredelse.

‍

Etiske og kulturelle hensyn

I møte med økende interesse for sjamanisme i vestlige samfunn, er det viktig å være oppmerksom på etiske og kulturelle hensyn.

Kulturell appropriasjon

Det er en pågående debatt om grensen mellom respektfull adopsjon av sjamanistiske praksiser og kulturell appropriasjon. Det er viktig å nærme seg tradisjonelle praksiser med respekt og anerkjennelse av deres kulturelle opphav.

‍

Bevaring av tradisjonell kunnskap

Mange urfolksgrupper arbeider for å bevare og revitalisere sine tradisjonelle sjamanistiske praksiser. Det er viktig å støtte disse bestrebelsene og anerkjenne urfolks rettigheter til sin kulturelle og åndelige arv.

‍

Ansvarlig praksis

For de som ønsker å utforske sjamanistiske praksiser, er det viktig å gjøre dette på en ansvarlig måte. Dette kan innebære:

Grundig research og opplæring

Respekt for tradisjonelle protokoller og etikk

Anerkjennelse av begrensningene i ens egen kunnskap og erfaring

‍

Sjamanismens syn på sjelen og åndeverdenen er rikt og mangfoldig, med dype røtter i mange kulturer, inkludert samisk, norrøn og kvensk tradisjon. Felles for disse tradisjonene er en forståelse av verden som besjelet, hvor ånder gjennomsyrer naturen og påvirker menneskers liv. Sjamanen fungerer som en bro mellom den fysiske og den åndelige verden, med evnen til å foreta sjelereiser og kommunisere med ånder.

I moderne tid har det vært en fornyet interesse for sjamanistiske praksiser, både som en kilde til personlig vekst og som en måte å gjenoppdage en dypere forbindelse med naturen og det åndelige. Samtidig har vitenskapelige perspektiver forsøkt å forstå de nevrologiske og psykologiske mekanismene bak sjamanistiske opplevelser.

Uansett hvordan man velger å tolke eller praktisere sjamanisme, er det viktig å gjøre dette med respekt for de kulturene og tradisjonene som har bevart denne kunnskapen gjennom årtusener. Sjamanismens rike forståelse av sjelen og åndeverdenen fortsetter å fascinere og inspirere mennesker over hele verden, og tilbyr et alternativt perspektiv på vår plass i universet og vår forbindelse med alt som lever.

Kildehenvisninger:

Eliade, M. (1964). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Price, N. (2019). The Viking Way: Magic and Mind in Late Iron Age Scandinavia. Oxbow Books.

Pentikäinen, J. (1998). Shamanism and Culture. Etnika.

Harner, M. (1990). The Way of the Shaman. HarperOne.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad.

Winkelman, M. (2000). Shamanism: The Neural Ecology of Consciousness and Healing.

‍

‍