Dette er en diskusjon som ofte forårsaker opphetet debatt innen sjamanistiske miljø. Selv fagmiljøene har problemer med å enes om dette. Hva er det i så fall som gjør at sjamanisme er en religion ? Vi har sett nærmere på dette.

Vi tar utgangspunkt i følgende anerkjente religionsmodeller

Ninian Smart

Rudolf Otto

Clifford Geertz

Sjamanisme er en kompleks og mangfoldig praksis som ofte blir misforstått som en uorganisert eller dogmatisk fri tilnærming til spiritualitet. Men ved å analysere sjamanisme gjennom ulike religionsmodeller, kan vi argumentere for at sjamanisme faktisk er en religion, selv om den ikke alltid passer inn i tradisjonelle definisjoner.

Sjamanisme er en mangfoldig praksis som ikke kan forstås som en monolittisk religion. Den inneholder flere retninger og tradisjoner, spesielt i konteksten av de nordiske landene, hvor samisk, norrøn, kvensk og skogfinsk sjamanisme har sine egne unike guder og gudinner. Dette mangfoldet er tydelig i de ulike pantheonene som finnes i disse tradisjonene.

Samisk sjamanisme

I samisk mytologi er det et rikt mangfold av guder og gudinner som ivaretar ulike aspekter av livet:

Beaivi: Solgudinnen, ansett som en sentral kraft for vekst og helse. Ifølge myten kom reinen til jorden langs solstrålene.

Rádienáhttje: Høyeste gud og skaperen, representerer himmelen.

Máttaráhkká: Moder gudinne for jord og fruktbarhet, skaper menneskekroppen og beskytter kvinner under fødsel.

Horagállis (Dearpmis): Tordengud som råder over lyn, torden, vind og vær, samt menneskenes liv og død.

Sáráhkká: Datter av Máttaráhkká, gudinne for fruktbarhet og fødsel.

Bieggolmmái: Vindgud som styrer været.

Disse guddommene viser hvordan samisk sjamanisme er dypt knyttet til naturen og samfunnets behov.

Norrøn sjamanisme

Norrøn sjamanisme inneholder også et rikt pantheon:

Odin: Hovedguden, kjent for sin visdom og evne til å reise mellom verdener.

Frøya: Gudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig, med sterke forbindelser til magi.

Thor: Tordengud som beskytter mot kaos og uorden.

Norrøn sjamanisme har elementer av seid, en form for magi som involverte kontakt med åndeverdenen.

Kvensk og Skogfinsk tradisjon

Kvensk og skogfinsk sjamanisme har også sine egne spesifikke guddommer:

Ukko: Den øverste guden i finsk mytologi, ofte assosiert med været.

Akka: Moder gudinne for fruktbarhet i kvensk tradisjon.

Disse tradisjonene viser at det finnes et bredt spekter av tro og praksis innenfor sjamanismen i Norden.

Sjamanisme er ikke en ensartet religion; den er preget av et mangfold av tradisjoner med unike guder og gudinner. Dette mangfoldet gjenspeiler de forskjellige kulturelle kontekstene der sjamanismen praktiseres. Ved å anerkjenne variasjonene i samisk, norrøn, kvensk og skogfinsk sjamanisme kan vi bedre forstå den rike spiritualiteten som finnes innenfor denne praksisen.

Sjamanisme som religion

Ninian Smarts religionsmodell

Ninian Smarts religionsmodell, som identifiserer syv dimensjoner av religion, gir et nyttig rammeverk for å forstå sjamanisme som en religion. Disse dimensjonene inkluderer:

Rituelle og praktiske dimensjoner: Sjamanisme har tydelige rituelle praksiser, som tromming, dans og teknikker for å oppnå endrede bevissthetstilstander. Disse ritualene er sentrale for sjamanens arbeid og for fellesskapets åndelige liv.

Erfarings- og følelsesmessige dimensjoner: Sjamanistiske opplevelser, som transe og visjoner, gir sterke følelsesmessige og mystiske erfaringer. Dette er i tråd med hva mange anser som religiøse opplevelser.

Narrative eller mytiske dimensjoner: Sjamanisme har et rikt mytologisk fundament med fortellinger om åndeverdener og kosmologi, noe som gir dybde til den sjamanistiske praksisen.

Doktrinære og filosofiske dimensjoner: Selv om sjamanisme mangler et felles sett med dogmer, inneholder den grunnleggende filosofiske ideer som animisme og panteisme, som gir en strukturert forståelse av verden.

Etiske og juridiske dimensjoner: Sjamanisme har etiske prinsipper, som respekt for naturen, selv om disse er mindre formaliserte enn i mange andre religioner.

Sosiale og institusjonelle dimensjoner: Tradisjonelt har sjamaner hatt viktige roller i sine samfunn. I moderne kontekst finnes organisasjoner som Sjamanistisk Forbund, som fungerer som trossamfunn2.

Materielle dimensjoner: Sjamanismen har materielle uttrykk gjennom ritualobjekter og hellige natursteder.

Disse dimensjonene viser at sjamanisme oppfyller mange av kravene for å bli klassifisert som en religion.

Offisiell anerkjennelse

I Norge ble Sjamanistisk Forbund offentlig godkjent som trossamfunn i 2012, noe som gir det rettigheter og privilegier typisk for etablerte religioner. Dette inkluderer retten til å utføre livsfaseritualer, statlig økonomisk støtte og formell juridisk status som trossamfunn. Denne anerkjennelsen styrker argumentet om at sjamanisme kan betraktes som en religion.

Sjamanistisk Forbund anerkjenner det guddommelige som Skaperkraften, et sentralt begrep i både vedtektene og trosbekjennelsen. Skaperkraften representerer den universelle energien som gjennomtrenger alt liv, og uttrykker seg i livets mangfoldige utfoldelse. Dette konseptet er essensielt for å forstå sjamanismens kjerneverdier og praksiser.

Skaperkraften i trosbekjennelsen

Ifølge forbundets trosbekjennelse er Skaperkraften ikke bare en abstrakt idé, men en konkret realitet som binder alle levende vesener sammen. Medlemmer av Sjamanistisk Forbund anerkjenner at de er innbyrdes forbundet med alt levende, og at hver enkelt har et ansvar for sine medskapninger, inkludert naturvesener og Moder Jord. Dette perspektivet oppfordrer til respekt for alle deler av Livets vev, der alt liv betraktes som hellig.

Individuell praksis og kollektivt ansvar

Forbundet fremhever at det individuelle forholdet mellom medlemmet og Skaperkraften er unikt. Medlemmer oppfordres til å utforske sin egen sjamanistiske praksis uten strenge føringer, men de må samtidig forholde seg til formålsparagrafene som understreker kollektivt ansvar. Dette åpner for en personlig tilnærming til spiritualitet, der hver enkelt kan hente lærdom og innsikt ved hjelp av hellige teknikker.

En levende tradisjon

Sjamanistisk Forbund ser på seg selv som tradisjonsbærere av en nordisk sjamanistisk kulturarv, med røtter i både samisk og norrøn tradisjon. Skaperkraften er derfor ikke bare et teologisk begrep, men en levende del av en praksis som utvikler seg i takt med samfunnet. Gjennom seremonier, rituelle handlinger og fellesskapsarbeid feires livskraftens utfoldelse, noe som gir medlemmene en dypere forståelse av deres plass i verden.

Mangfoldet i sjamanismen

Det er viktig å merke seg at sjamanisme ikke er en monolittisk religion; den varierer betydelig fra kultur til kultur og fra sted til sted. Hver sjamanistisk tradisjon kan ha sine egne unike praksiser, tro og rituelle elementer. Dette mangfoldet er en del av dets styrke, da det tillater sjamanismen å tilpasse seg ulike kulturelle kontekster samtidig som den opprettholder sin essens.

Sjamanisme kan ikke bare forstås gjennom tradisjonelle religionsdefinisjoner; den må ses i lys av dens rituelle praksiser, erfaringer, mytologiske innhold og etiske prinsipper. Ved å bruke Ninian Smarts religionsmodell sammen med anerkjennelsen av Sjamanistisk Forbund som trossamfunn, kan vi konkludere med at sjamanisme er en religion – en levende, dynamisk tro med dype røtter i menneskelig erfaring og naturens mysterier.

Sjamanisme som metode

Sjamanisme kan både forstås som en metode for personlig utvikling og helbredelse, samt en religion med sine egne tro og ritualer. Vi forstår og har selv erfart at uttrykket "religion" kan ha mange konnotasjoner hos forskjellige mennesker. For mange kan religion assosieres med en fordømmende moral som pålegges folk, noe som kan skape motstand mot tradisjonelle religiøse systemer.

Når vi ser på sjamanisme som en metode, fokuserer vi på teknikker som meditasjon, drømmetydning og transe, som kan hjelpe individer med å oppnå dypere selvinnsikt og mental klarhet. Når sjamanismen brukes på denne måten, er det viktig å utelate elementer som Pantheon og ånder. Disse aspektene er ofte knyttet til spesifikke kulturelle og religiøse tradisjoner, og ved å fjerne dem kan sjamanismen bli mer universell og tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn eller tro.

Dermed kan sjamanisme fungere både som en verdifull metode for personlig vekst og som en religion. Men når den brukes som metode, åpner det for en sekulær tilnærming der individet kan benytte seg av sjamanistiske teknikker for selvrefleksjon og helbredelse uten å måtte forholde seg til et bestemt sett av trosforestillinger eller moralske krav. Dette respekterer mangfoldet i menneskelig erfaring og tro, samtidig som det gir rom for personlig frihet og utforskning.

‍