Sjamanisme er en spirituell praksis som går tilbake tusenvis av år og finnes i kulturer over hele verden, fra Sibir til Amazonas og Nord-Amerika. En av de mest grunnleggende teknikkene sjamaner bruker for å oppnå kontakt med åndeverdenen er trommereiser. Trommereiser er en form for meditativ transeinduksjon, der trommens rytme brukes for å fremkalle en endret bevissthetstilstand som gjør det mulig å kommunisere med ånder, motta visjoner, eller utføre åndelig arbeid for seg selv eller andre. Teknikken har vært i bruk i tusenvis av år og har også blitt gjenoppdaget av moderne utøvere av kjernesjamanisme, en tilnærming til sjamanistisk praksis utviklet av Michael Harner.

Hvordan fungerer trommereiser?
En trommereise innebærer at sjamanen, eller den som reiser, lytter til rytmisk tromming som går i en jevn, repeterende takt. Dette kan vare fra noen minutter til flere timer, avhengig av intensjonen med reisen. Lydens monotoni og rytme er nøkkelen til å fremkalle en transe som endrer den reisendes bevissthetstilstand. I denne tilstanden, også kalt et “sjamanistisk sinn”, er sjamanen i stand til å oppleve en åndelig verden der de kan interagere med ånder, enten for personlig innsikt eller for å hjelpe andre.

Vitenskapelige studier har vist at rytmisk tromming påvirker hjernebølgene ved å stimulere en overgang fra beta-bølger (assosiert med normal våkenhet) til theta-bølger (forbundet med drømmer, meditasjon og dype avslappede tilstander) (Winkelman, 2000). Dette induserer en transe som gjør det mulig å ha dype åndelige opplevelser.

Trommeteknikker i sjamanistisk arbeid
1. Jevn, repeterende rytme
Det viktigste aspektet ved en sjamanistisk trommereise i kjernesjamanisme er rytmens jevnhet. Den vanligste trommetakten ligger på omtrent 180–220 slag per minutt, en frekvens kjent for å indusere transe. Lyden er ofte lav og dyp, etterligner hjerteslag, og har en beroligende, nesten hypnotisk effekt på lytteren.

2. Opptrapping og nedtrapping
I løpet av en trommereise kan sjamanen bruke variasjoner i rytmen for å markere overganger i reisen. For eksempel kan en økning i tempoet signalisere begynnelsen på reisen, mens en gradvis nedtrapping markerer at reisen nærmer seg slutten, og at den reisende skal returnere til vanlig bevissthet.

3. Bruk av instrumenter
I kjernesjamanisme brukes trommer laget av dyrehud spent over en ramme. I tillegg til trommer kan også andre instrumenter som rasler eller fløyter brukes for å skape et flerlagret lydlandskap som hjelper til med å opprettholde trance-stadiet.

Trinn i en trommereise
En typisk trommereise kan deles inn i flere faser:

1. Intensjonsetting
Før reisen begynner, setter sjamanen eller den reisende en klar intensjon. Dette kan være å søke veiledning, helbredelse, eller få kontakt med en bestemt ånd. En klar intensjon gir reisen retning og struktur.

2. Innledende tromming
Reisen starter med en periode med rolig tromming for å la den reisende slappe av og forberede seg mentalt og åndelig på reisen.

3. Overgang til transe
Når rytmen etablerer seg, går den reisende gradvis inn i en dypere bevissthetstilstand. Mange beskriver et skifte i persepsjon, ofte ledsaget av visuelle bilder, følelser eller tanker som stammer fra åndeverdenen.

4. Utforsking av den åndelige verden
Når den reisende er i transe, begynner de å utforske den åndelige verden. Dette kan innebære møte med ånder, guider, eller forfedre som gir innsikt, råd eller helbredelse. I noen tilfeller kan sjamanen utføre helbredelsesarbeid eller hente tilbake fragmenter av sjelen som er tapt på grunn av traumer.

5. Retur
Når reisen er ferdig, bruker sjamanen endringer i trommingens rytme for å veilede den reisende tilbake til vanlig bevissthet. Dette gjøres gradvis for å sikre at den reisende kommer tilbake jordet og klar for å integrere opplevelsene sine.

Betydningen av lyd og rytme
Lyd og rytme spiller en essensiell rolle i sjamanistisk arbeid. Trommens monotone lyd fungerer som en auditiv bro mellom den fysiske verden og den åndelige verden. Den repeterende rytmen hjelper hjernen med å gå inn i en dyp meditativ tilstand, bekreftet av EEG-studier som viser endringer i hjernebølgeaktivitet under trommereiser (Maxfield, 1994). Theta-bølger, som dominerer under transe og dyp meditasjon, fremmer kreativ visualisering og gir tilgang til dype, underbevisste områder av sinnet.

I tradisjonell urfolkspraksis, som blant samene, er musikken og rytmene mer varierte og komplekse enn i kjernesjamanisme. Joik, en tradisjonell samisk musikkform, brukes som et kraftfullt verktøy i spirituelle sammenhenger. Joik består av personlige og stedsspesifikke melodier som ikke nødvendigvis følger den jevne rytmen man finner i kjernesjamanisme. I mange urfolkskulturer kan trommingen også være tettere knyttet til ritualer, dans, eller kontakt med bestemte naturkrefter, og rytmene kan variere betydelig (Hirvonen, 1999).

Samisk tradisjon og trommereiser
Samisk tradisjon er en av de få urfolkstradisjonene i Europa der bruk av trommereiser er beskrevet og dokumentert. Trommen, kjent som "runebomme" eller "goavddis", var et sentralt verktøy for noaiden, den samiske sjamanen, som brukte den til å oppnå kontakt med åndeverdenen. I den opprinnelige samiske praksisen var det i hovedsak noaiden som foretok slike reiser, mens de andre deltakerne var mer passive tilskuere eller medhjelpere.

I dagens samfunn er denne praksisen endret, spesielt blant moderne utøvere av samisk sjamanisme. Nå er det ikke bare noaiden som reiser, men også deltakerne i ritualet. Dette kan ses som en utvidelse av sjamanistisk praksis, der trommereiser er blitt en kollektiv erfaring. Trommen brukes i fellesskap for å bringe deltakerne inn i en felles transe, der alle kan oppleve åndelig kontakt eller dype innsikter.

Denne utviklingen kan tilskrives flere faktorer. En av disse er påvirkningen fra den moderne ny-sjamanistiske bevegelsen, der vektleggingen på personlig spiritualitet og opplevelse har blitt mer fremtredende (Paine, 2003). Den moderne praksisen understreker at hver enkelt deltaker kan oppnå en form for åndelig forbindelse gjennom trommingen, uavhengig av deres rolle som sjaman eller ikke.

Vitenskapelige studier støtter også denne ideen. Forskning har vist at rytmisk tromming kan påvirke hjernebølgeaktiviteten til alle deltakerne i en gruppe, noe som fører til synkronisering av hjernebølgene og en delt transeopplevelse (Friedman, 2000). Dette kan forklare hvorfor dagens utøvere, ikke bare noaiden, kan delta aktivt i trommereiser og oppnå lignende effekter som tradisjonelle sjamaner.

Videre er samisk kultur kjennetegnet av en sterk kollektiv ånd, noe som også kan forklare denne utviklingen. Fellesskapets rolle i åndelige praksiser er sentral, og i dagens praksis har denne kollektive spiritualiteten blitt mer synlig i seremonier der alle deltakere er aktive (Sara, 2009).

‍

Vitenskapelige studier på trommingens effekt
Flere vitenskapelige studier støtter de transformative effektene av tromming og trommereiser. En studie av Michael Harner, grunnleggeren av kjernesjamanisme, viste at tromming med en frekvens på rundt 4–7 slag per sekund kunne endre hjernebølgemønstre og indusere en transe-lignende tilstand (Harner, 1990).

En annen studie av Barry Quinn og John Friedman viste at tromming hadde en positiv effekt på emosjonell helse. Deres forskning viste at regelmessig tromming over tid reduserte stressnivåer, økte kreativiteten, og forbedret følelsen av tilhørighet og personlig kraft (Friedman, 2000).

‍
Trommereiser er en kraftfull teknikk for å oppnå åndelig kommunikasjon og utføre helbredelsesarbeid. Gjennom den repeterende lyden av trommen oppnår sjamanen en endret bevissthetstilstand som gir tilgang til åndeverdenen. Trommeteknikkene, sammen med intensjonen bak reisen, er sentrale for å oppnå en vellykket transe. Moderne vitenskapelige studier bekrefter også trommens evne til å påvirke hjernebølgene og fremme mental og emosjonell helse. Samtidig må det tas hensyn til at urfolks musikktradisjoner, som joik, tilbyr mer varierte og kulturelt spesifikke rytmer og teknikker som gir en dypere forståelse av åndelig praksis.

Kilder:

Friedman, J. H. (2000). The healing power of the drum. White Cliffs Media.
Harner, M. (1990). The way of the shaman. Harper & Row.
Hirvonen, V. (1999). Sami culture and traditions. Nordic Academic Press.
Maxfield, M. (1994). "Effects of rhythmic drumming on EEG and subjective experience". Journal of Music Therapy, 31(1), 4-24.
Winkelman, M. (2000). Shamanism: The neural ecology of consciousness and healing. Bergin & Garvey.

‍