I de senere årene har det vært en økende interesse for og revitalisering av tradisjonell samisk spiritualitet og sjamanistiske praksiser. Dette kan sees som en del av en bredere bevegelse for å styrke og gjenopplive samisk kultur og identitet etter århundrer med undertrykkelse og assimileringspolitikk. Sentralt i denne prosessen står gjenoppdagelsen og repatrieringen av samiske seremonielle trommer, som har en dyp symbolsk og spirituell betydning.

Historisk bakgrunn

Samisk religion var tradisjonelt animistisk, med en tro på at naturen var besjelet av ånder og guddommer. Sjamanisme var et sentralt element, der den rituelle eksperten kalt noaidi kunne foreta sjelereiser til åndeverden for å søke råd og veiledning. Sjamantromma, eller runebomma, var et viktig redskap i disse ritualene.

På 1600- og 1700-tallet ble det satt i gang en intens misjonsvirksomhet blant samene, som førte til at den tradisjonelle religionsutøvelsen i stor grad forsvant. Mange trommer ble konfiskert og ødelagt av nidkjære prester som så på samenes tro som "overtro". Dette var en del av en bredere fornorskningspolitikk som hadde som mål å assimilere samene inn i norsk kultur og kristendom.

Revitalisering av samisk spiritualitet

I de senere tiårene har det vært en økende interesse for å gjenoppdage og revitalisere elementer av tradisjonell samisk spiritualitet. Dette kan sees som en del av en bredere bevegelse for å styrke samisk identitet og kultur i kjølvannet av den politiske mobiliseringen som startet på 1960- og 70-tallet.

Denne revitaliseringen av samisk spiritualitet har flere aspekter

Gjenoppdagelse av tradisjonelle praksiser: Mange samer har begynt å utforske og gjenoppta tradisjonelle spirituelle praksiser, inkludert bruk av sjamantromma, joik (tradisjonell samisk sang) og bruken av hellige steder i naturen.

Kulturell healing: For mange fungerer denne gjenoppdagelsen av tradisjonell spiritualitet som en form for kulturell healing, en måte å bearbeide historisk trauma og gjenopprette en følelse av kulturell kontinuitet.

Identitetsmarkør: Tradisjonell spiritualitet blir for mange en viktig markør for samisk identitet, en måte å skille seg fra majoritetssamfunnet og hevde sin egenart.

Økologisk bevissthet: Den animistiske verdensanskuelsen i tradisjonell samisk spiritualitet, med dens vektlegging av naturens hellighet, resonerer med moderne økologiske bekymringer og kan fungere som en ressurs for miljøaktivisme.

Betydningen av sjamantromma

Sjamantromma, eller goavddis på nordsamisk (Gievrie på sørsamisk), har en særlig viktig plass i revitaliseringen av samisk spiritualitet. Disse trommene var ikke bare rituelle redskaper, men representerte et helt verdensbilde, med symboler som representerte guder, naturfenomener og aspekter av det daglige liv.

Konfiskeringen og ødeleggelsen av disse trommene under misjonstiden representerte derfor ikke bare tap av rituelle gjenstander, men en undertrykking av hele den samiske verdensanskuelsen. Gjenoppdagelsen og repatrieringen av overlevende trommer har derfor en dyp symbolsk betydning.

I 2017 ble for eksempel Frøyningsfjelltromma, en av de best bevarte samiske trommene, midlertidig utstilt i Trondheim som en del av hundreårsjubileet for det første samiske landsmøtet. Dette var en betydningsfull hendelse som symboliserte en gradvis tilbakeføring av samisk kulturarv til samisk kontroll.

Utfordringer og kontroverser

Revitaliseringen av samisk spiritualitet er ikke uten kontroverser og utfordringer:

Autentisitet: Det er debatter om hva som utgjør "autentisk" samisk spiritualitet, gitt at mye av tradisjonen ble brutt og mye kunnskap gikk tapt under fornorskningstiden.

Synkretisme: Mange moderne uttrykk for samisk spiritualitet blander elementer fra tradisjonell samisk tro med andre spirituelle tradisjoner og moderne nyreligiøsitet, noe som kan være kontroversielt.

Kommersialisering: Det er bekymringer for at samisk spiritualitet kan bli kommersialisert eller trivialisert, særlig i møte med New Age-bevegelsen og turisme.

Forholdet til kristendommen: Mange samer identifiserer seg som kristne, og revitaliseringen av før-kristen spiritualitet kan skape spenninger.

Akademisk interesse: Økt akademisk interesse for samisk spiritualitet kan bidra til bevaring og forståelse, men reiser også spørsmål om hvem som har rett til å tolke og representere disse tradisjonene.

Fjerning av stigma

Revitaliseringen av samisk spiritualitet, og særlig gjenoppdagelsen av sjamantromma, bidrar til å fjerne stigmaet som lenge har vært forbundet med disse praksisene. Dette skjer på flere måter:

Normalisering: Ved å bringe disse praksisene inn i offentligheten og diskutere dem åpent, blir de gradvis normalisert og avmystifisert.

Kulturell stolthet: Når samer selv tar kontroll over representasjonen og tolkningen av sin spirituelle arv, kan det bidra til økt kulturell stolthet og selvtillit.

Utdanning: Økt kunnskap om samisk historie og kultur i både samiske og ikke-samiske miljøer kan bidra til å motvirke fordommer og misforståelser.

Anerkjennelse: Offisiell anerkjennelse av verdien av samisk kulturarv, for eksempel gjennom museumsutstillinger og repatriering av kulturgjenstander, sender et signal om at disse tradisjonene er verdifulle og respektable.

Integrering i moderne kontekst: Ved å vise hvordan tradisjonell samisk spiritualitet kan være relevant i møte med moderne utfordringer, som miljøvern, kan man øke dens legitimitet og appell.

Revitaliseringen av samisk sjamanisme og tradisjonell spiritualitet representerer en viktig del av en bredere bevegelse for å styrke og gjenopplive samisk kultur og identitet. Gjennom å gjenoppdage og refortolke disse tradisjonene i en moderne kontekst, finner mange samer nye måter å uttrykke og styrke sin kulturelle identitet på.

Samtidig reiser denne prosessen viktige spørsmål om autentisitet, kulturell eierskap og forholdet mellom tradisjon og modernitet. Hvordan disse spørsmålene håndteres vil være avgjørende for den videre utviklingen av samisk spiritualitet og dens rolle i samisk identitetsbygging.

Uansett er det klart at gjenoppdagelsen av samisk spiritualitet, symbolisert gjennom tilbakeføringen av sjamantromma, spiller en viktig rolle i å fjerne stigmaet knyttet til disse tradisjonene og i å styrke samisk kulturell selvtillit. Dette er en prosess som sannsynligvis vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer, og som vil ha betydning ikke bare for det samiske samfunnet, men for vår forståelse av urfolks rettigheter og kulturell revitalisering generelt.

Referanser

1 NDLA. (2022). Samisk religion. https://ndla.no/nn/subject:ea2822da-52f0-4517-bf01-c63f8e96f446/topic:b1443a6c-f849-4412-af4f-a29fcc61e776/topic:342abcbe-13e8-4647-8982-96efb4b3e385/resource:0f5e94e0-49a3-43c9-92fd-3dd2f1c03551

2 NDLA. (2022). Samisk religion. https://ndla.no/subject:ea2822da-52f0-4517-bf01-c63f8e96f446/topic:b1443a6c-f849-4412-af4f-a29fcc61e776/topic:342abcbe-13e8-4647-8982-96efb4b3e385/resource:0f5e94e0-49a3-43c9-92fd-3dd2f1c03551

3 Gaavnoes. (2018). Den samiske tromma - Gievrie. https://gaavnoes.no/2018/09/samiske-tromma-gievrie/

4 Aftenposten. (2019). Samer og vikinger kunne kunsten: Sjamanismens sentrale plass i førkristen tid. https://www.aftenposten.no/viten/i/9v8Lzp/samer-og-vikinger-kunne-kunsten-sjamanismens-sentrale-plass-i-foerkristen-tid

5 Religioner.no. (n.d.). Samisk religion. https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/

6 Cappelen Damm Forskning. (n.d.). Mot nye identiteter i Sápmi? https://cdforskning.no/cdf/catalog/view/213/1195/10445

‍