Hvordan blir man sjaman?
Sjamanisme er en av de eldste spirituelle praksisene i menneskehetens historie, med røtter som strekker seg tusener av år tilbake i tid. I de nordiske landene har sjamanistiske tradisjoner overlevd og utviklet seg gjennom århundrene, og i dag opplever vi en fornyet interesse for disse gamle visdomstradisjonene.
Den tradisjonelle veien til å bli sjaman
I tradisjonelle sjamanistiske kulturer, spesielt i nordiske og samiske tradisjoner, var det å bli sjaman ikke et personlig valg, men snarere et kall eller en skjebne som ble bestemt av høyere makter.
Kall og utvelgelse
I samisk tradisjon var det åndene, kalt noaidegadze, som valgte personen som skulle bli noaide (sjaman). Dette valget var ikke noe man kunne motsette seg eller selv initiere. Prosessen med å bli utvalgt kunne manifestere seg på flere måter:
Tidlige tegn: Tegn på at en person var utvalgt til å bli sjaman kunne vise seg allerede i barndommen eller ungdommen. Dette kunne inkludere uvanlige drømmer, visjoner eller en naturlig tiltrekning mot naturen og åndelige praksiser.
Sjamanistisk sykdom: Mange tradisjoner beskriver en periode med intens fysisk eller psykisk lidelse som en del av initieringsprosessen. Dette kunne innebære alvorlige sykdommer, nær-døden opplevelser eller intense visjoner.
Arv og familietradisjon: Selv om sjamanrollen ofte gikk i arv innen familier, var dette ikke en absolutt regel. Åndene kunne velge hvem som helst de anså som egnet, uavhengig av familiebakgrunn.
Opplæring og initiering
Når en person ble identifisert som en potensiell sjaman, begynte en intens og ofte langvarig opplæringsprosess:
Læretid: Den utvalgte ville typisk gå i lære hos en erfaren sjaman. Denne perioden kunne vare i mange år og involverte både praktisk og teoretisk opplæring.
Åndelig utdannelse: En stor del av opplæringen foregikk i den åndelige verden. Lærerne var både eldre sjamaner og hjelpeånder i menneske- og dyreskikkelser.
Ritualer og teknikker: Lærlingen måtte mestre en rekke ritualer og teknikker, inkludert:
Bruk av runebomme (tromme) for å entre transe
Joiking (i samisk tradisjon) som en form for åndelig kommunikasjon
Tolkning av tegn og symboler i naturen og drømmer
Helbredelsesteknikker og sjelereiser
Personlig transformasjon: Gjennom denne prosessen gjennomgikk lærlingen en dyp personlig transformasjon, ofte beskrevet som en symbolsk død og gjenfødelse.
Mestring av seremonier
En kritisk del av sjamanens opplæring var å lære å utføre og lede seremonier. Seremonier spilte en sentral rolle i tradisjonelle samfunn og var en viktig del av sjamanens ansvar:
Årstidsseremonier: Sjamanen ledet ofte seremonier knyttet til årstidenes skifter, som vår- og høstjevndøgn, midtsommer og midtvinter.
Overgangsritualer: Viktige livsoverganger som fødsel, pubertet, ekteskap og død ble markert med seremonier ledet av sjamanen.
Helbredelsesseremonier: Komplekse helbredelsesritualer kunne involvere hele samfunnet og vare i flere dager.
Offerseremonier: Sjamanen ledet seremonier hvor ofringer ble gjort til ånder og guder for å sikre god jakt, fruktbarhet eller beskyttelse.
Spådomsseremonier: Seremonier for å forutsi fremtiden eller søke veiledning fra åndene var en viktig del av sjamanens praksis.
Mestring av disse seremoniene krevde ikke bare kunnskap om ritualene selv, men også en dyp forståelse av de åndelige kreftene som ble påkalt gjennom seremoniene.
Moderne tilnærminger til å bli sjaman
I dagens samfunn har veien til å bli sjaman endret seg betydelig, men mange av de grunnleggende prinsippene forblir de samme.
Formell utdanning og kurs
Flere institusjoner og organisasjoner tilbyr nå strukturerte utdanninger i sjamanisme:
Seremonilederutdanning: Sjamanistisk Forbund i Norge tilbyr en seremonilederutdannelse som går over 8 teorimoduler og 6 samlingshelger. Denne utdanningen dekker grunnleggende sjamanistiske teknikker, filosofi og praksis, inkludert hvordan man leder seremonier.
Workshops og retreats: Mange erfarne sjamaner og lærere tilbyr kortere kurs og retreats hvor deltakerne kan lære grunnleggende sjamanistiske teknikker og filosofi, samt delta i og lære om ulike seremonier.
Online kurs: Med den teknologiske utviklingen har det også blitt mulig å delta i online kurs og webinarer om sjamanisme, noe som gjør kunnskapen mer tilgjengelig for et bredere publikum. Sjamanisme har alltid vært en erfaringsvei så slike kurs kan være et hjelpemiddel, men ikke en fullverdig utdannelse
Selvstudium og personlig praksis
For mange er veien til å bli sjaman en personlig reise som involverer mye selvstudium og praksis:
Lesing og research: Det finnes et vell av bøker, artikler og akademiske studier om sjamanisme. Å fordype seg i denne litteraturen kan gi en solid teoretisk grunnlag, inkludert kunnskap om tradisjonelle seremonier.
Meditasjon og transe-praksis: Regelmessig praksis av meditasjon og ulike transe-teknikker er essensielt for å utvikle de nødvendige ferdighetene for sjamanistisk arbeid og seremoniell praksis.
Naturforbindelse: Å tilbringe tid i naturen og utvikle en dyp forbindelse til den naturlige verden er en viktig del av sjamanistisk praksis og forbereder en for å lede naturbaserte seremonier.
Drømmearbeid: Mange moderne sjamaner legger stor vekt på å arbeide med og tolke drømmer som en måte å kommunisere med åndeverden på og få innsikt i seremonielle praksiser.
Personlig seremoniell praksis: Mange begynner med å utføre enkle seremonier for seg selv eller små grupper som en måte å bygge erfaring og forståelse på.
Sentrale aspekter ved å bli sjaman
Uavhengig av om man følger en tradisjonell eller moderne vei, er det noen sentrale aspekter som er felles for alle som ønsker å bli sjaman
Livslang dedikasjon
Å bli sjaman er ikke en hobby eller en deltidsbeskjeftigelse, men en altomfattende livsoppgave:
Kontinuerlig læring: Sjamanveien krever kontinuerlig læring og utvikling gjennom hele livet. Det er alltid mer å lære og dypere nivåer av forståelse å oppnå, spesielt når det gjelder komplekse seremonier.
Tjeneste til samfunnet: En sjaman må være beredt til å tjene sitt samfunn til enhver tid, ofte med store personlige ofre. Dette inkluderer å være tilgjengelig for å lede seremonier når samfunnet trenger det.
Balanse mellom verdener: Sjamanen må lære å navigere mellom den fysiske verden og åndeverden, og opprettholde en sunn balanse mellom disse. Dette er spesielt viktig under utførelsen av seremonier.
Kampen mot egoet
En av de mest utfordrende aspektene ved sjamanveien er den kontinuerlige kampen mot egoet:
Selvransakelse: Sjamanen må være villig til å konfrontere sine egne skyggesider og svakheter. Dette er spesielt viktig i seremoniell praksis, hvor egoet må settes til side for å tjene fellesskapet.
Ydmykhet: Ekte ydmykhet er en grunnleggende egenskap for en sjaman. Dette innebærer erkjennelsen av at man er et redskap for høyere krefter, ikke kilden til dem. I seremonier er sjamanen en kanal for åndelige krefter, ikke hovedpersonen.
Etisk praksis: Sjamanen må utvikle og følge et strengt etisk rammeverk for sin praksis, og motstå fristelsen til å misbruke sine krefter for personlig vinning. Dette er spesielt viktig i seremoniell sammenheng, hvor man ofte har stor innflytelse over deltakerne.
Utvikling av empati og innsikt
En sjaman må utvikle en dyp empati og innsikt i både menneskenaturen og den større naturens vesen:
Empatisk forståelse: Evnen til å føle og forstå andres smerte og lidelse er avgjørende for helbredelsesarbeid og for å lede meningsfulle seremonier.
Psykologisk innsikt: Innsikt i menneskesinnet er nødvendig for å kunne veilede og støtte samfunnsmedlemmer, både i dagliglivet og under seremonier.
Naturforståelse: En dyp, intuitiv forståelse av naturens sykluser og krefter er essensielt for sjamanistisk praksis og for å utføre naturbaserte seremonier.
Sjamanistiske praksiser og ferdigheter
For å bli en effektiv sjaman, må man mestre en rekke praksiser og ferdigheter:
Transetilstand
Evnen til å entre transe eller endrede bevissthetstilstander er sentral i sjamanistisk praksis og seremoniell ledelse:
Tromming: Bruk av tromme er en tradisjonell metode for å skape transe og lede seremonier.
Sang: I samisk tradisjon brukes joik, en form for tradisjonell sang, for å entre transe og kommunisere med åndeverden under seremonier. I norrøne og finske tradisjoner er runesanger en viktig del
Meditasjon: Ulike former for meditasjon kan brukes for å oppnå endrede bevissthetstilstander, både i personlig praksis og som forberedelse til seremonier.
Sjelereiser
Sjelereiser er en fundamental praksis i sjamanisme og ofte en sentral del av seremonier:
Reiser til underverdenen: Sjamanen reiser til underverdenen for å møte kraftdyr og hente tapt sjelsenergi. Dette kan være en del av helbredelsesseremonier.
Reiser til oververdenen: Reiser til oververdenen gjøres ofte for å søke visdom og veiledning fra åndelige veiledere. Dette kan være en del av spådomsseremonier eller seremonier for å søke veiledning.
Reiser i mellomverdenen: Reiser i den fysiske verdens åndelige dimensjon kan gjøres for healing og informasjonsinnhenting, ofte som en del av helbredelsesseremonier eller naturbaserte ritualer.
Helbredelsesteknikker
Healing er en sentral del av sjamanens arbeid og ofte integrert i seremonier:
Energiarbeid: Sjamanen lærer å manipulere og balansere energier i klientens energifelt. Dette kan være en del av individuelle helbredelsesseremonier.
Sjelehenting: En viktig helbredelsesteknikk hvor sjamanen henter tilbake tapte sjelfragmenter. Dette er ofte en del av mer omfattende helbredelsesseremonier.
Ekstraksjon: Fjerning av skadelige eller fremmede energier fra klientens energifelt. Dette kan være en del av renselsesseremonier.
Kommunikasjon med åndeverdenen
Evnen til å kommunisere med ånder og guder er essensiell i sjamanistisk praksis og seremoniell ledelse:
Kraftdyrskommunikasjon: Sjamanen lærer å kommunisere med og arbeide sammen med kraftdyr. Dette er ofte en del av personlige utviklingsseremonier og helbredelsesritualer.
Kontakt med forfedre: Mange sjamanistiske tradisjoner legger stor vekt på kontakt med forfedrenes ånder. Dette kan være en sentral del av overgangsritualer og seremonier for veiledning.
Kommunikasjon med naturånder: Sjamanen lærer å kommunisere med ånder i naturen, som tre-ånder, fjell-ånder, etc. Dette er spesielt viktig i naturbaserte seremonier og ritualer for å sikre balanse og harmoni med omgivelsene.
Seremoniell ledelse
En kritisk ferdighet for en sjaman er evnen til å lede seremonier:
Rituell kunnskap: Sjamanen må ha en dyp forståelse av ulike typer ritualer og deres betydning, samt hvordan de skal utføres korrekt.
Energistyring: Under seremonier må sjamanen være i stand til å styre og balansere energiene i rommet og blant deltakerne.
Improvisasjon: Selv om seremonier ofte følger tradisjonelle mønstre, må sjamanen være i stand til å improvisere og tilpasse seg uventede situasjoner eller energier som oppstår.
Gruppeledelse: Evnen til å lede og guide en gruppe gjennom en seremoniell prosess er avgjørende. Dette innebærer både praktisk organisering og åndelig veiledning.
Skape seremonirommet: Sjamanen må kunne skape og opprettholde et hellig rom eller en hellig atmosfære under seremonier.
Utfordringer og etiske betraktninger
Veien til å bli sjaman er ikke uten utfordringer og etiske dilemmaer:
Kulturell appropriasjon
I en globalisert verden er det viktig å være bevisst på faren for kulturell appropriasjon:
Respekt for urfolks tradisjoner: Det er viktig å nærme seg sjamanisme med respekt for mange av disse tradisjonene tilhører urfolk. Om man skal praktisere i disse tradisjonene bør det alltid være i forståelse og med tillatelse fra tradisjonsbærerne.
Innovasjon vs. tradisjon: Det er en pågående debatt om balansen mellom å bevare tradisjonelle praksiser og å tilpasse sjamanisme til moderne behov. Noen ser på innovasjon som nødvendig for å holde sjamanisme relevant, mens andre frykter at det kan true tradisjonens integritet.
Autentisitet: Spørsmålet om hva som utgjør "autentisk" sjamanisme er komplekst, spesielt når praksiser tilpasses en global kontekst. Det er viktig å vurdere hvem som har rett til å foreta endringer i tradisjonene.
Helbredelse og ansvar: Moderne sjamaner må være forsiktige med påstander om helbredelse og være tydelige på grensene mellom sjamanistisk praksis og konvensjonell medisin.
Utdanning og kvalifikasjoner: Det er en økende interesse for sjamanistisk utdanning, med bøker og kurs som tilbyr opplæring. Dette reiser spørsmål om kvalifikasjoner og autentisitet i moderne sjamanistisk praksis.
Kulturell sensitivitet: Moderne sjamaner må være bevisste på å respektere og anerkjenne de kulturelle røttene til sjamanistiske praksiser, spesielt når de låner elementer fra ulike tradisjoner.
For å navigere disse utfordringene kreves det åpen dialog, kritisk refleksjon og en vilje til å lære fra tradisjonelle kulturbærere. Moderne sjamanisme må finne en balanse mellom innovasjon og respekt for tradisjonelle praksiser for å forbli relevant og etisk forsvarlig i dagens samfunn.
1. Byhan, A. (1909). Die Polarvölker. Leipzig: Quelle & Meyer.
2. Hallowell, I. (1926). Bear Ceremonialism in the Northern Hemisphere. American Anthropologist, 28(1), 1-175.
3. Hultkrantz, Å. (1965). Type of Religion in the Arctic Hunting Cultures: A Religio-Ecological Approach. In The Circumpolar North, 265-318.
4. Ohlmarks, Å. (1939). Studien zum Problem des Schamanismus. Lund: Gleerup.
5. Schlegel, F. (1820-tallet). Filologiske studier av ordet "sjaman".
6. Leland, C.G. (1800-tallet). Folkloristiske studier av sjamanisme.
Hvis du har lest våre artikler og kjenner deg inspirert av sjamanismens visdom, kan du vurdere å bli medlem av Sjamanistisk Forbund. Vi er et trossamfunn som er til for deg som finner det hellige i naturen.
Medlemskap hos oss er gratis, men det krever at du melder deg ut av andre trossamfunn. Vi tilbyr et inkluderende fellesskap der du kan utforske naturbasert spiritualitet, delta i seremonier og bli en del av et fellesskap som verdsetter naturens kraft og visdom.
Hos Sjamanistisk Forbund får du muligheten til å:
Utforske din åndelige vei
Delta i fellesskap med likesinnede
Lære om sjamanistiske tradisjoner
Bidra til kulturell bevaring og miljøbevissthet
Bli med oss i dag og opplev naturens magi!