Samisk kultur og tradisjon har en rik arv av myter og fortellinger som forklarer verdens og menneskets opprinnelse. Disse skapelsesberetningene varierer mellom ulike samiske grupper og geografiske områder, og reflekterer ofte de naturlige omgivelsene og levemåtene til folket som har bevart dem.

Solen og jordens barn

En av de mest utbredte samiske skapelsesberetningene involverer solen (Beaivi) som far og jorden som mor til alt liv. Denne myten danner grunnlaget for en kosmologi der alt i naturen er beslektet og forbundet. I noen versjoner av denne myten er solsønnen samenes stamfar, noe som understreker det nære forholdet mellom det samiske folket og naturkreftene.

Denne skapelsesberetningen reflekterer en dyp respekt for naturen og en forståelse av menneskets plass i den større økologiske sammenhengen. Den står i kontrast til mer antroposentriske verdenssyn, og fremmer i stedet et økosentrisk perspektiv der mennesket er en integrert del av naturen.

Gabba, den hvite reinen

En annen fascinerende samisk skapelsesberetning handler om Gabba, den hvite reinen. Denne myten, som er spesielt kjent blant nordsamene, forteller om hvordan verden ble skapt gjennom ofringen av et hellig dyr.

Ifølge denne beretningen kalte Den Store Ånd, Ipmil, på sin sønn Beaivi (solen) og ba ham bringe Gabba, den hvite reinen, ned fra himmelen. Gabba ble deretter ofret, og ulike deler av dens kropp ble brukt til å skape verdens elementer:

Hornene ble en bro mellom underverdenen og oververdenen

Beinene dannet jordens skjelett, fjell og klipper

Pelsen ble til vegetasjon og trær

Blodet ble til elver og innsjøer

Øynene ble til morgenstjernen og kveldsstjernen

Skallen ble til himmelhvelvingen

Hjertet ble plassert i jordens kjerne

Denne myten illustrerer den dype forbindelsen mellom reinen og det samiske folket, samt ideen om at alt i naturen er forbundet og har en hellig opprinnelse. Den understreker også offerets betydning i samisk kosmologi og rituell praksis.

Skapelsen av mennesket

Når det gjelder skapelsen av mennesket, finnes det en detaljert samisk myte som involverer flere guddommer. Denne myten, som er spesielt godt dokumentert, beskriver en kompleks prosess der ulike guddommer bidrar til å skape et nytt menneske:

Raedie (Rådaren) gir makt til sin sønn Tjåervieraedie (Hornrådaren) til å skape en sjel.

Sjelen overleveres til Maadteraahka (Urmodern), som skaper en kropp rundt den.

Maadteraahka gir embryoet til Maadteraaja (Urfadern).

Maadteraaja bærer embryoet i sin mage og reiser rundt solen på dens stråler.

Embryoet overleveres til en av Maadteraahkas døtre for å bestemme kjønnet:

Saaraahka (Ild og fødselsmoren) skaper jenter

Jueksaahka (Buemoren) skaper gutter

Fosteret gis til den jordiske kvinnen som skal føde barnet.

Når fødselen nærmer seg, kommer Saaraahka og Maadteraahka for å hjelpe.

Etter fødselen trer Oksaahka (Dørmoren), den tredje av Maadteraahkas døtre, inn som barnets beskytter.

Denne myten viser en kompleks forståelse av skapelsesprosessen og understreker betydningen av både mannlige og kvinnelige guddommer i frembringelsen av nytt liv. Den reflekterer også samenes tro på at hvert menneske har både en himmelsk og en jordisk natur.

Solens sønn og datter

En annen viktig samisk skapelsesberetning involverer solens sønn og datter. Denne myten, som er kjent fra flere samiske områder, forteller om hvordan solens barn utforsker verden og skaper nye folkeslag:

Solen og jorden eksisterte først, som far og mor til alt liv.

Solen og jorden fikk en sønn og en datter.

Solens sønn reiste ut for å utforske verden og fant et land bortenfor solen og månen.

I dette landet møtte han en jente fra kjempefolket.

Solens sønn blandet sitt blod med kjempejenta og skapte Gállá-bártnit jaktsønnene, forfedrene til samene.

Gállá-bártnit steg senere opp til himmelen og ble til stjerner.

Denne myten forklarer ikke bare samenes opprinnelse, men også deres forbindelse til stjernehimmelen. Den viser en åpenhet for andre skapende krefter i universet og en forståelse av at samene har en spesiell, guddommelig avstamning.

Regional variasjon i samiske skapelsesberetninger

Det er viktig å merke seg at samiske skapelsesberetninger kan variere betydelig mellom ulike regioner og samiske grupper. Noen eksempler på regionale variasjoner inkluderer:

Nordsamiske områder

I de nordsamiske områdene, som omfatter deler av Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, er solen (Beaivi) ofte sentral i skapelsesberetningene. Her finner vi myter som den om Gabba, den hvite reinen, og fortellinger om hvordan reinen kom til jorden langs solstrålene.

Sørsamiske områder

I sørsamiske områder, som strekker seg fra Trøndelag i Norge til Dalarna i Sverige, kan man finne varianter av skapelsesberetninger som legger mer vekt på jordens rolle i skapelsen. Her kan man også finne myter som involverer Horagállis (tordenguden) i skapelsesprosessen.

Østsamiske områder

I de østsamiske områdene, som inkluderer deler av Finland og Kola-halvøya i Russland, kan skapelsesberetningene være påvirket av finsk-ugriske tradisjoner. Her kan man finne myter som involverer himmelguden Ukko eller andre guddommer som ikke er like fremtredende i vest-samiske tradisjoner.

Samisk skapelsesberetning og kristen påvirkning

Det er verdt å merke seg at mange av de samiske skapelsesberetningene som er bevart til i dag, kan ha blitt påvirket av kristen misjonering og kulturell utveksling over tid. For eksempel nevner noen kilder at det ved 1600-tallets begynnelse allerede hadde vært kontakt med den katolske kirken i mange hundre år, og at noen av noaidenes (samiske sjamaner) spekulasjoner bar kristne trekk.

Dette betyr ikke nødvendigvis at de samiske skapelsesberetningene er mindre autentiske, men snarere at de, som all levende kultur, har utviklet seg og tilpasset seg over tid. De grunnleggende elementene i samisk kosmologi, som den nære forbindelsen mellom mennesker og natur, og troen på multiple verdener, forblir sentrale trekk i disse mytene.

Betydningen av samiske skapelsesberetninger i dag

Selv om tradisjonell samisk religionsutøvelse nesten forsvant som følge av kristen misjonering på 1700-tallet, har mange samiske myter og forestillinger overlevd frem til våre dager. Disse skapelsesberetningene fortsetter å spille en viktig rolle i samisk kultur og identitet

Kulturarv og identitet: Skapelsesberetningene er en viktig del av samisk kulturarv og bidrar til å styrke samisk identitet i møte med majoritetssamfunnet.

Økologisk bevissthet: De samiske mytene, med sin vektlegging av menneskets forbindelse til naturen, kan bidra til økt økologisk bevissthet og bærekraftig tenkning.

Kunstnerisk inspirasjon: Samiske kunstnere, forfattere og filmskapere henter ofte inspirasjon fra disse mytene i sitt arbeid, noe som bidrar til å holde tradisjonene levende.

Pedagogisk verdi: I samisk utdanning brukes disse mytene for å lære barn om tradisjonelle verdier og verdenssyn.

Spirituell praksis: Noen samer integrerer elementer fra disse mytene i moderne spirituell praksis, ofte i kombinasjon med religøse eller nyreligiøse elementer. Noen holder også fast på den gamle troen.

Forskning og akademisk interesse: Samiske skapelsesberetninger er gjenstand for økende akademisk interesse, spesielt innen felt som religionsvitenskap, antropologi og økokritikk.

Samiske skapelsesberetninger i moderne kontekst

I nyere tid har det vært en økende interesse for samisk kultur og tradisjon, både blant samer selv og i majoritetssamfunnet. Dette har ført til en revitalisering av samiske myter og fortellinger, inkludert skapelsesberetningene.

Litteratur og kunst

Samiske forfattere og kunstnere har i økende grad begynt å utforske og gjenfortelle tradisjonelle myter i moderne kontekster. For eksempel har forfattere som Marry A. Somby og Sissel Horndal inkorporert elementer fra samisk mytologi i sine barnebøker. Dette bidrar til å gjøre de gamle fortellingene relevante for nye generasjoner.

Film og populærkultur

Samisk kultur og myter har også funnet veien inn i moderne populærkultur. Et eksempel er Disney-filmen "Frost 2" (Jikŋon 2), som inkluderer elementer inspirert av samisk kultur og myter. Dette har bidratt til å øke bevisstheten om samisk kultur på en global skala.

Akademisk interesse

Det har vært en økende akademisk interesse for samiske skapelsesberetninger, spesielt innen feltet økokritikk. Forskere som Ruth Seierstad Stokke har analysert hvordan samiske myter og fortellinger fremstiller forholdet mellom natur og kultur. Dette bidrar til å kaste nytt lys over betydningen av disse mytene i en moderne, miljøbevisst kontekst.

Utfordringer og muligheter

Bevaringen og formidlingen av samiske skapelsesberetninger står overfor både utfordringer og muligheter i dagens samfunn:

Utfordringer:

Språklig mangfold: De samiske språkene er mange og varierte, noe som kan gjøre det utfordrende å bevare og formidle myter på tvers av språkgrenser.

Modernisering: I møte med moderne livsstil og teknologi kan tradisjonelle fortellinger miste sin relevans for yngre generasjoner.

Kildekritikk: Mange av de nedtegnede versjonene av samiske myter stammer fra ikke-samiske forskere og misjonærer, noe som reiser spørsmål om autentisitet og fortolkning.

Muligheter:

Digital formidling: Moderne teknologi gir nye muligheter for å dokumentere, bevare og formidle samiske myter og fortellinger.

Tverrfaglig forskning: Økt interesse fra ulike akademiske disipliner kan bidra til ny innsikt og forståelse av samiske skapelsesberetninger.

Kulturell revitalisering: Den økende interessen for urfolks kultur og kunnskap gir muligheter for å styrke og revitalisere samiske tradisjoner.

‍

Kilder

1 https://ndla.no/r/medie--og-informasjonskunnskap-2/tekster-og-kulturers-virkelighetsforstaelse/2cde799f99

2 https://ndla.no/r/religion-og-etikk/et-dypdykk-i-samiske-myter-og-ritualer/23092a8b78

3 https://www.vaajma.org/post/the-s%C3%A1mi-creation-story-of-the-white-reindeer

4 https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/

5 https://en.wikipedia.org/wiki/S%C3%A1mi_history

6 https://sh.pedit.no/web/NettskoleRessurs.axd?id=755d011e-5904-4893-ae9e-ecb6f952f84d

7 https://www.samer.se/3626

‍