I en tid preget av økologiske kriser og klimaendringer, vender mange blikket mot urfolks tradisjoner og visdom for å finne alternative måter å forholde seg til naturen på. Sjamanisme, en av verdens eldste spirituelle praksiser, tilbyr et unikt perspektiv på menneskets forhold til naturen og vår plass i det større økosystemet. Denne artikkelen utforsker sjamanismens forhold til natur og miljøvern, og hvordan sjamanistiske prinsipper kan bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Animistisk verdenssyn og det hellige i naturen

Sentralt i sjamanistisk filosofi står et animistisk verdenssyn - troen på at alt i naturen er besjelet og har en iboende verdi og bevissthet. Dette perspektivet står i sterk kontrast til det mekanistiske verdensbildet som har dominert vestlig tenkning siden opplysningstiden, hvor naturen ofte har blitt sett på som en livløs ressurs som kan utnyttes fritt.

I sjamanistisk tradisjon anses naturen som hellig. Fjell, elver, trær og dyr betraktes ikke bare som fysiske enheter, men som levende vesener med sjel og ånd. Denne forståelsen fører til en dyp respekt for naturen og en erkjennelse av menneskets gjensidige avhengighet med resten av økosystemet.

Samisk tradisjon, for eksempel, har lenge anerkjent landskapets hellighet. Hellige fjell, innsjøer og andre naturformasjoner spiller en sentral rolle i samisk spiritualitet og kulturell praksis. Denne dype forbindelsen til landet har vært en drivkraft i samenes kamp for å beskytte sine tradisjonelle områder mot industriell utvikling.

Sjamanistiske perspektiver på klimaendringer og miljøkriser

Sjamanistiske tradisjoner verden over har lenge advart om konsekvensene av å forstyrre naturens balanse. Mange urfolksgrupper har observert og dokumentert klimaendringer lenge før vitenskapen begynte å anerkjenne problemet.

Fra et sjamanistisk perspektiv sees dagens miljøkriser ikke bare som fysiske eller økologiske problemer, men som symptomer på en dypere ubalanse i menneskets forhold til naturen. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning betraktes som manifestasjoner av en spirituell krise - en fremmedgjøring fra naturen og en glemsel av vår plass i det større økosystemet.

Sjamaner og urfolksledere har ofte vært i fronten av miljøbevegelser, og bruker sin tradisjonelle kunnskap og spirituelle praksis for å adressere miljøutfordringer. For eksempel har samiske sjamaner og åndelige ledere spilt en viktig rolle i å artikulere trusselen som klimaendringer utgjør for reindriften og den samiske levemåten.

Urfolks kamp for landrettigheter og bevaring av økosystemer

Kampen for landrettigheter og bevaring av økosystemer er tett knyttet til sjamanistiske tradisjoner og urfolks spiritualitet. For mange urfolksgrupper er landet ikke bare en ressurs, men en integrert del av deres kulturelle og spirituelle identitet.

I forbindelse med Alta-konflikten på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, spilte samiske sjamaner og åndelige ledere en viktig rolle i å artikulere den dype kulturelle og spirituelle betydningen av Altaelva for det samiske folket. To fremtredende skikkelser i denne sammenhengen var Ailo Gaup og Eirik Myrhaug.

Ailo Gaup, en anerkjent samisk forfatter og sjaman, var aktivt involvert i protestene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. Han brukte sin posisjon som kulturell brobygger og åndelig leder til å formidle den samiske tilknytningen til landet og vannet, og hvordan utbyggingen ville true ikke bare det fysiske miljøet, men også den samiske spirituelle og kulturelle arven.

Eirik Myrhaug, en respektert samisk sjaman og tradisjonsbærer, deltok også i Alta-aksjonen. Hans åndelige perspektiv var noe som hjalp til med å forankre motstanden i samisk spiritualitet og verdenssyn. Myrhaugs tilstedeværelse minnet deltakerne og observatørene om den dype, åndelige forbindelsen mellom det samiske folket og deres landområder.

Både Gaup og Myrhaug spilte en viktig rolle i å bringe en åndelig dimensjon til miljøaktivismen, og deres deltakelse understreket hvordan kampen for landrettigheter og miljøvern er uløselig knyttet til beskyttelsen av urfolks kultur og spirituelle praksis. Deres engasjement i Alta-aksjonen er et kraftfullt eksempel på hvordan sjamanistiske prinsipper og praksiser kan mobiliseres i moderne miljø- og rettighetskamper.

Et nyere eksempel på dette er den samiske kampen mot vindmølleparker og andre arealinngripende virksomheter som begrenser den tradisjonelle utøvelsen av reindriften. Vindmølleparker på Fosen i Trøndelag har vært gjenstand for langvarig konflikt, hvor samiske reindriftsutøvere har kjempet for å beskytte sine beiteområder og kulturlandskap.

I 2021 erklærte Høyesterett at vindmølleparkene på Fosen var ulovlige fordi de krenket samenes rett til kulturutøvelse, inkludert reindrift. Dette var en betydelig seier for samiske rettigheter og illustrerer hvordan tradisjonell kunnskap og kulturpraksis kan spille en viktig rolle i juridiske og politiske prosesser knyttet til miljøvern.

Internasjonalt har vi sett lignende kamper, som protestene mot oljerørledningen ved Standing Rock i USA. Her spilte urfolks spirituelle ledere en sentral rolle i å mobilisere motstand og artikulere betydningen av landets hellighet.

Sjamanistisk Forbund og aktivisme

I Norge har Sjamanistisk Forbund vært en viktig stemme i å fremme sjamanistiske perspektiver på miljøvern og bærekraft. Forbundet arbeider for å skape bevissthet om sjamanistiske prinsipper og deres relevans for moderne miljøutfordringer.

Et bemerkelsesverdig eksempel på sjamanistisk aktivisme er Kyrre Gram Francks innsats i forbindelse med Standing Rock-protestene. Franck med sin samiske bakgrunn spilte en nøkkelrolle i å påvirke DNB til å trekke seg ut av prosjektet som finansierte oljerørledningen ved Standing Rock.

Gjennom målrettet aktivisme og bevisstgjøring klarte Franck å sette fokus på de etiske implikasjonene av DNBs involvering i prosjektet. Hans arbeid illustrerer hvordan sjamanistiske prinsipper kan omsettes til konkret handling i møte med moderne miljøutfordringer og inspirere til endring i større institusjoner.

Økofilosofi og dypøkologi sett i lys av sjamanistiske prinsipper

Sjamanistiske prinsipper har mye til felles med moderne økofilosofiske retninger, spesielt dypøkologi. Dypøkologi, et begrep introdusert av den norske filosofen Arne Næss, deler sjamanismens holistiske syn på naturen og menneskets plass i den.

Både sjamanisme og dypøkologi fremhever:

Intrinsisk verdi av alt liv: Alt i naturen har en iboende verdi, uavhengig av dets nytteverdi for mennesker.

Biosfærisk egalitarisme: Alle livsformer har lik rett til å leve og blomstre.

Selvrealisering gjennom identifikasjon med naturen: Personlig vekst og selvforståelse oppnås gjennom en dypere forbindelse med naturen.

Kritikk av antroposentrisme: Avvisning av ideen om at mennesket er sentrum og herre over naturen.

Sjamanistiske praksiser som meditasjon i naturen, kommunikasjon med naturånder, og ritualer for å ære naturens krefter, kan sees som praktiske manifestasjoner av dypøkologiske prinsipper. Disse praksisene fremmer en dyp, emosjonell og spirituell forbindelse til naturen som går utover intellektuell forståelse.

Sjamanismens potensielle bidrag til bærekraftig utvikling

I lys av dagens miljøutfordringer, kan sjamanistiske prinsipper og praksiser potensielt bidra til mer bærekraftige utviklingsmodeller:

Sjamanismens helhetlige syn på økosystemer kan inspirere til mer integrerte og bærekraftige former for ressursforvaltning.

Sjamanistiske tradisjoner bærer ofte på århundrer av akkumulert kunnskap om lokale økosystemer, som kan være verdifullt for moderne miljøforvaltning.

Sjamanismens vektlegging av respekt for naturen og alle livsformer kan bidra til å utvikle sterkere etiske retningslinjer for miljøvern og ressursbruk.

Gjenopplivning av sjamanistiske tradisjoner kan bidra til å styrke urfolks kulturelle identitet og rettigheter, som ofte er nært knyttet til bærekraftig bruk av land og ressurser.

Sjamanistiske praksiser som fremmer direkte erfaring med naturen kan bidra til å endre folks forhold til miljøet og inspirere til mer miljøvennlig atferd.

Sjamanisme tilbyr et unikt perspektiv på menneskets forhold til naturen, et perspektiv som kan være verdifullt i møte med dagens miljøutfordringer. Gjennom sitt animistiske verdenssyn, vektlegging av naturens hellighet, og holistiske forståelse av økosystemer, kan sjamanistiske tradisjoner bidra til å forme mer bærekraftige og respektfulle måter å forholde seg til miljøet på.

Eksempler som den samiske kampen for landrettigheter og Sjamanistisk Forbunds aktivisme viser hvordan sjamanistiske prinsipper kan omsettes til konkret handling for miljøvern og sosial rettferdighet. Samtidig er det viktig å tilnærme seg disse tradisjonene med respekt og anerkjennelse av deres kompleksitet og kulturelle kontekst.

I en tid hvor vi står overfor alvorlige økologiske kriser, kan sjamanismens visdom om interconnectedness og respekt for naturen være en verdifull ressurs. Ved å integrere disse perspektivene med moderne vitenskap og miljøpolitikk, kan vi potensielt utvikle mer helhetlige og effektive tilnærminger til bærekraftig utvikling og miljøvern.

Kildehenvisninger

Berkes, F. (2012). Sacred Ecology. Routledge.

Harner, M. (1990). The Way of the Shaman. HarperOne.

Næss, A. (1989). Ecology, Community and Lifestyle. Cambridge University Press.

Vitebsky, P. (2001). The Shaman: Voyages of the Soul, Trance, Ecstasy and Healing from Siberia to the Amazon. Duncan Baird.

Norsk rikskringkasting (NRK). (2021). "Høyesterett: Vindkraftutbygging på Fosen bryter med samenes rettigheter".

Sjamanistisk Forbund. (2022). Offisiell nettside. www.sjamanforbundet.no

Standing Rock Sioux Tribe. (2022). Official website. www.standingrock.org

United Nations. (2007). United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples.

‍