Dievturi, også kjent som Dievturība, er en moderne videreføring av den etniske religionen til latviere før kristningen på 1200-tallet. Religionen er primært basert på latvisk folklore, folkesanger og mytologi.

Dievturi har flere likhetstrekk med sjamanistiske tradisjoner:

Naturvennlig verdensyn

I likhet med sjamanismen ser Dievturi på mennesket som en integrert del av naturen, ikke overordnet den. Mennesket anses som naturlig godt på grunn av Dievs' (den øverste gudens) vilje. Dette samsvarer med sjamanismens respekt for naturen og dens krefter.

Treenighet av sjel, ånd og kropp

Dievturi anser mennesket som tredelt, bestående av den fysiske kroppen (miesa/augums), astralkroppen (velis) og sjelen (dvēsele). Etter døden går den fysiske kroppen i oppløsning, astralkroppen forsvinner gradvis i "skyggenes rike" (veļu valsts), mens sjelen er evig og forenes med Dievs. Dette ligner sjamanismens oppfatning av sjel, livsånd og fysisk eksistens.

Åndeverden og forfedredyrkelse

Dievturi anerkjenner eksistensen av en åndeverden og praktiserer forfedredyrkelse, spesielt på høsten når man minnes de døde slektningene. Dette er en sentral del av mange sjamanistiske tradisjoner.

Triadisk gudestruktur

Selv om Dievturi primært dyrker Dievs som den øverste guden, anerkjennes en treenighet bestående av Dievs, Māra (Dievs' materielle aspekt) og Laima (skjebne og årsakssammenheng). Dette kan sammenlignes med sjamanismens vektlegging av triader og balanser i universet.

Selv om Dievturi har røtter i latvisk folketro, deler den altså flere grunnleggende trekk med sjamanistiske tradisjoner, spesielt når det gjelder naturvennlig verdensyn, sjelsoppfatning, åndeverden og gudestruktur.

‍