Sjamanistiske praksiser har dype røtter i nordisk kultur, med en historie som strekker seg tilbake til førkristen tid. Denne artikkelen utforsker utviklingen av nordisk sjamanistisk praksis, fra de tradisjonelle metodene brukt av samiske noaider og norrøne volve, til moderne former for nysjamanisme. Vi vil se på hvordan disse praksisene har overlevd, tilpasset seg og evolvert gjennom århundrene.

Tradisjonell nordisk sjamanisme

Samisk noaidevuohta

I samisk tradisjon var noaiden (sjamanen) en sentral skikkelse i samfunnet. Noaiden fungerte som et bindeledd mellom den fysiske verden og åndeverden, og hadde flere viktige roller:

Helbreder: Noaiden kunne diagnostisere og behandle sykdommer ved hjelp av åndelige metoder.

Spåmann: Gjennom kontakt med åndeverden kunne noaiden forutsi fremtiden og gi råd til samfunnet.

Psykopomp: Noaiden kunne lede sjeler til dødsriket og hjelpe dem som hadde gått seg bort.

Beskytter: Noaiden beskyttet samfunnet mot onde ånder og andre trusler.

Runebommen, eller goavddis på samisk, var noaidens viktigste redskap. Dette var en sjamantromme dekket med symboler som representerte ulike aspekter av den samiske kosmologien. Noaiden brukte runebommen til å entre transe og reise til andre verdener.

Norrøn seidr

I norrøn tradisjon finner vi seidr, en form for sjamanisme som ofte ble praktisert av kvinner kjent som volve. Seidr inkluderte spådomskunst, helbredelse og manipulering av skjebnen. Volven brukte en stav, kjent som seidrstav, som sitt primære redskap.

Odin, den norrøne visdomsguden, var også kjent for å praktisere seidr, noe som understreker praksisens betydning i norrøn kultur. Seidr-seremonier involverte ofte sang, dans og bruk av runer for å oppnå kontakt med åndeverden.

Undertrykkelse og overlevelse

Med kristendommens ankomst til Norden begynte en lang periode med undertrykkelse av tradisjonelle sjamanistiske praksiser. Noaider og volve ble ofte forfulgt som hekser eller trollmenn. Til tross for dette overlevde mange elementer av disse praksisene i folkemedisinen og i skjulte tradisjoner.

I samiske områder fortsatte bruken av runebommer i hemmelighet, ofte kamuflert som andre gjenstander for å unngå oppdagelse. I norrøne områder ble elementer av seidr integrert i folkelige magiske praksiser og overtro.

Gjenoppdagelse og revitalisering

På 1800-tallet begynte forskere og folklorister å interessere seg for de gamle nordiske tradisjonene. Dette førte til en gjenoppdagelse av mange aspekter ved tradisjonell sjamanisme, selv om mye kunnskap allerede var gått tapt.

I løpet av 1900-tallet, særlig i andre halvdel, oppstod det en fornyet interesse for sjamanisme både i akademiske kretser og blant spirituelt søkende. Dette la grunnlaget for utviklingen av moderne former for nordisk sjamanisme.

Moderne nordisk sjamanisme

Nysjamanisme

Nysjamanisme, som en del av New Age-bevegelsen, begynte å ta form på 1960- og 70-tallet. Denne moderne formen for sjamanisme trekker inspirasjon fra ulike tradisjoner, inkludert nordiske, men også fra andre urfolkstradisjoner verden over.

Noen kjennetegn ved nysjamanisme inkluderer:

Eklektisk tilnærming: Låner elementer fra ulike tradisjoner.

Individuell praksis: Mindre fokus på arv og mer på personlig kall og utvikling.

Moderne tilpasning: Integrerer moderne psykologi og selvhjelpsmetoder.

Miljøbevissthet: Sterkt fokus på naturens hellige aspekter og økologisk bevissthet.

Trommereiser

En sentral praksis i moderne nordisk sjamanisme er trommereisen. Dette er en videreutvikling av de tradisjonelle transeteknikker brukt av noaider og volve. I en trommereise bruker utøveren rytmisk tromming for å entre en endret bevissthetstilstand og "reise" til andre verdener eller deler av bevisstheten.

Trommereiser brukes for ulike formål:

Selvutforskning og personlig vekst

Healing og energiarbeid

Kontakt med kraftdyr eller åndelige veiledere

Problemløsning og kreativ inspirasjon

Til forskjell fra tradisjonell praksis, hvor sjamanen reiste på vegne av andre, deltar ofte hele grupper i trommereiser i moderne workshops og seremonier.

Integrering av tradisjonelle elementer

Moderne nordiske sjamaner streber ofte etter å integrere tradisjonelle elementer i sin praksis. Dette kan inkludere:

Bruk av runer for divinasjon og magi

Inkorporering av norrøn og samisk kosmologi

Feiring av tradisjonelle høytider og sykluser

Bruk av lokale planter og urter i helbredelsesarbeid

Det er imidlertid viktig å merke seg at denne integreringen ofte er basert på begrenset historisk kunnskap og mye kreativ tolkning.

Utfordringer og kontroverser

Moderne nordisk sjamanisme møter flere utfordringer og kontroverser:

Kulturell appropriasjon: Kritikk for å låne elementer fra samisk og andre urfolks tradisjoner uten tilstrekkelig respekt eller forståelse.

Historisk nøyaktighet: Spørsmål om hvor "autentisk" moderne praksis er i forhold til de opprinnelige tradisjonene.

Kommersialisering: Bekymringer om at hellige praksiser blir gjort om til salgbare produkter og tjenester.

Forholdet til vitenskap: Debatter om sjamanismens plass i et moderne, vitenskapsbasert samfunn.

Fremtidsutsikter

Til tross for utfordringene, fortsetter nordisk sjamanisme å utvikle seg og finne nye uttrykk. Noen trender som kan forme fremtiden for denne praksisen inkluderer:

Økt dialog mellom tradisjonelle utøvere og moderne praktiserende

Integrering av vitenskapelige perspektiver, særlig innen nevropsykologi og bevissthetsforskning

Fokus på økologisk bevissthet og naturvern som en del av sjamanistisk praksis

Utvikling av etiske retningslinjer for respektfull praksis og kulturell utveksling

‍

Kilder:

Bäckman, L. & Hultkrantz, Å. (1985). Saami Pre-Christian Religion: Studies on the oldest traces of religion among the Saamis. Stockholm: Almqvist & Wiksell International.

DuBois, T. A. (1999). Nordic Religions in the Viking Age. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.

Fonneland, T. (2017). Contemporary Shamanisms in Norway. Oxford: Oxford University Press.

Heide, E. & Bek-Pedersen, K. (eds.) (2014). New Focus on Retrospective Methods: Resuming methodological discussions: case studies from Northern Europe. Helsinki: Folklore Fellows' Communications.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. New York: Crossroad.

Kraft, S. E. (2009). Sami Indigenous Spirituality: Religion and Nation-building in Norwegian Sápmi. Leiden: Brill.

Price, N. (2002). The Viking Way: Religion and War in Late Iron Age Scandinavia. Uppsala: Department of Archaeology and Ancient History, Uppsala University.

Sjamanistisk Forbund (2024). "Sjamanisme i norrøn tro". Hentet fra https://www.sjamanforbundet.no/artikler/sjamanisme-i-norron-tro

Sjamanistisk Forbund (2024). "Sjamanismens Utbredelse i Verden: En Reise gjennom Tid og Kultur". Hentet fra https://www.sjamanforbundet.no/artikler/sjamanismens-utbredelse-i-verden-en-reise-gjennom-tid-og-kultur

Wikipedia (2024). "Sjamanisme". Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Sjamanisme

‍