Grønlandsk sjamanisme er en gammel åndelig praksis som har vært en sentral del av inuittenes liv i århundrer. Dypt forankret i Grønlands unike kultur og natur, har denne tradisjonen hjulpet folk med å navigere gjennom både fysiske og åndelige utfordringer. Denne artikkelen utforsker den historiske bakgrunnen for sjamanismen på Grønland, hvordan den utøves i dag, og hvilken rolle trommer og rituelle gjenstander spiller i denne praksisen.

Historisk grønlandsk sjamanisme
Sjamanisme har vært en integrert del av inuitkulturen på Grønland i mange århundrer. Sjamanene, kjent som angakok på grønlandsk, fungerte som mellomledd mellom den fysiske verden og åndeverdenen. De hadde mange roller, inkludert helbredere, åndelige veiledere og beskyttere av samfunnet. Med hjelp av åndereiser, tromming, sang og andre ritualer, kunne sjamanene kommunisere med ånder og forfedre for å få innsikt, helbrede sykdommer, eller sikre velstand for deres samfunn.

En av de viktigste redskapene til sjamanen var trommen. Trommen ble brukt for å endre bevissthetstilstand, slik at sjamanen kunne foreta åndereiser til andre verdener. Trommens rytme kunne sette sjamanen i en transe, hvor de kunne få tilgang til åndeverdenen og motta veiledning fra ånder og forfedre. Trommen var ikke bare et verktøy, men også et hellig objekt som representerte kraften til naturen og åndene.

Sjamaner på Grønland brukte også rituelle gjenstander som tupilak. En tupilak var en figur laget av bein, tre, eller andre materialer, som ble brukt i ritualer for å beskytte eller for å sende forbannelser mot fiender. Tupilakene ble ofte laget i hemmelighet og besatt med åndelig kraft gjennom spesielle ritualer. Selv om tupilak opprinnelig ble laget for å utøve svart magi, har de i moderne tid blitt mer symbolske og blir ofte laget som kunsthåndverk som representerer grønlendernes rike åndelige arv.

Den grønlandske sjamanen hadde en dyp forståelse for naturens krefter og hvordan disse kunne påvirke menneskers liv. De trodde at alle ting hadde en ånd, og at det var sjamanens oppgave å opprettholde balansen mellom mennesker og naturen. I et miljø preget av harde levekår, spilte sjamanene en uvurderlig rolle i å beskytte samfunnet mot sykdom, ulykker, og andre farer ved å sikre harmoni mellom den menneskelige verden og åndeverdenen.

Moderne grønlandsk sjamanisme
I løpet av det 20. århundre opplevde Grønland, som mange urfolkssamfunn, en nedgang i tradisjonell sjamanisme på grunn av kolonisering og kristen misjonering. Kristendommen, introdusert av danske misjonærer, ble raskt den dominerende religionen på Grønland, og mange av de tradisjonelle sjamanistiske praksisene ble undertrykt eller forlatt.

Imidlertid har det vært en gjenoppblomstring av interesse for grønlandsk sjamanisme i moderne tid. Denne fornyelsen har vært drevet av en bredere global bevegelse som søker å gjenopplive urfolks tradisjoner og åndelighet, samt en økende bevissthet om viktigheten av kulturell identitet og arv. Mange grønlendere, spesielt blant de yngre generasjonene, søker nå tilbake til sine røtter og gjenoppdager sjamanistiske praksiser som en del av deres kulturelle identitet.

Moderne grønlandsk sjamanisme er ofte en synkretisme av tradisjonelle elementer og nye åndelige praksiser. Selv om mange av de opprinnelige ritualene og troene har blitt gjenoppdaget og revitalisert, integrerer dagens sjamaner også påvirkninger fra andre åndelige tradisjoner og moderne spiritualitet. Trommen fortsetter å spille en viktig rolle i moderne sjamanistiske seremonier, hvor den brukes for å lede deltakere inn i meditative tilstander og for å opprette kontakt med åndeverdenen.

Tupilak, som tidligere var en gjenstand med mørkere magiske intensjoner, har i moderne tid fått en ny rolle som et symbol på kulturell styrke og motstandskraft. De blir ofte laget som kunstverk som representerer den rike arven til det grønlandske folket, og blir brukt i seremonier for å styrke båndene til forfedrene og naturen.

I dag arrangeres det workshops, seremonier og helbredelsesseanser som knytter sammen tradisjonell grønlandsk sjamanisme med moderne behov og forståelser. Internasjonale bevegelser som arbeider for å bevare og revitalisere urfolks åndelige praksiser har også bidratt til å gi grønlandsk sjamanisme en ny plattform og et bredere publikum.

Nuttall, Mark. Inuit: The People of the Arctic. Raintree, 1998.
Kleivan, Helge. Greenland Eskimo: Introduction to a Study of Shamanism. Universitetet i Oslo, 1969.
Merkur, Daniel. Becoming Half Hidden: Shamanism and Initiation among the Inuit. Routledge, 1985.
Grønnow, Bjarne. The Earliest Inhabitants of Greenland and their Migrations. The Royal Danish Academy of Sciences and Letters, 2009.
Vibe, Christian. The Greenlanders and Their Culture. Ministry of Cultural Affairs, 2001.
"Greenland's Reawakening Shamanic Traditions." Cultural Survival, vol. 43, no. 4, 2019.
Petersen, Robert. Colonialism to Postcolonialism: The Greenlandic Experience. The Arctic University of Norway, 2003.

‍