Helleristninger i Norge gir oss et unikt innblikk i forhistoriske samfunns trossystemer og ritualer. Fra et sjamanistisk perspektiv kan mange av disse helleristningene tolkes som visuelle representasjoner av rituelle scener og åndelige praksiser. Denne analysen vil fokusere på noen av de mest fremtredende helleristningslokalitetene i Norge og deres sjamanistiske betydning.

Alta, Finnmark

Alta-komplekset, et UNESCO verdensarvsted, inneholder over 6000 helleristninger som spenner over en periode på nesten 5000 år. Mange av disse bildene kan tolkes som sjamanistiske i natur.

Reinsdyrscener: Reinsdyr er et gjennomgående motiv i Alta-helleristningene. Fra et sjamanistisk perspektiv kan disse representere mer enn bare jaktscener. Reinsdyr ble ofte sett på som åndelige veivisere i mange arktiske kulturer. Bilder av mennesker som ser ut til å transformere seg til reinsdyr kan tolkes som sjamanens åndereise eller evne til å ta dyreform.

Båtscener: Mange helleristninger i Alta viser båter, ofte med figurer om bord. Disse kan representere sjamanens reise til underverdenen eller åndeverden. I mange sjamanistiske tradisjoner blir båter sett på som fartøy for åndelige reiser.

Menneskefigurer med dyretrekk: Flere ristninger viser menneskefigurer med dyrelignende egenskaper, som horn eller fuglehoder. Dette kan tolkes som sjamanens transformasjon eller kommunikasjon med dyreånder, en sentral praksis i mange sjamanistiske tradisjoner.

‍

Vingen, Sogn og Fjordane

Vingen er kjent for sine mange helleristninger av hjortedyr, men inneholder også andre fascinerende motiver som kan tolkes sjamanistisk.

Dansescener: Flere ristninger viser figurer som ser ut til å danse. Dans er ofte en integrert del av sjamanistiske ritualer, brukt for å oppnå transetilstander.

Abstrakte mønstre: Vingen inneholder også abstrakte mønstre og linjer som kan representere energilinjer eller visjoner sett under transe. Slike abstrakte mønstre er vanlige i sjamanistisk kunst over hele verden.

‍

Ausevik, Sogn og Fjordane

Ausevik-feltet inneholder noen av de mest gåtefulle helleristningene i Norge, med motiver som lett kan tolkes i en sjamanistisk kontekst.

Labyrintmønstre: Ausevik er kjent for sine komplekse labyrintmønstre. I sjamanistisk kontekst kan labyrinten representere reisen til og fra åndeverden, eller den indre reisen sjamanen foretar under transe.

Antropomorfe figurer: Flere av figurene i Ausevik har uvanlige former, med forlengede lemmer eller hoder. Dette kan tolkes som representasjoner av åndelige vesener eller sjamaner i transformert tilstand.

‍

Amtmannsnes, Finnmark

Amtmannsnes-feltet inneholder flere scener som kan tolkes som rituelle eller sjamanistiske.

Bjørnescener: Flere ristninger viser bjørner eller mennesker i interaksjon med bjørner. I mange arktiske kulturer ble bjørnen sett på som et hellig dyr med sterk tilknytning til sjamanistiske praksiser. Scener som viser mennesker som "blir" bjørner kan representere sjamanens transformasjon.

Fiskescener: Amtmannsnes har også flere scener som viser fiske. I en sjamanistisk kontekst kan fiske representere mer enn bare en hverdagslig aktivitet - det kan symbolisere "fiske" etter visjoner eller kunnskap fra underverdenen, ofte representert av vann.

‍

Generelle temaer og tolkninger

Når vi ser på helleristninger over hele Norge, dukker det opp noen gjennomgående temaer som kan tolkes sjamanistisk:

Transformasjon: Mange helleristninger viser figurer som ser ut til å være i en tilstand av transformasjon mellom menneske og dyr. Dette kan representere sjamanens evne til å ta dyreform eller kommunisere med dyreånder.

Kosmologiske symboler: Sirkler, spiraler og andre geometriske former kan representere ulike aspekter av den sjamanistiske kosmologien, som de ulike verdenene sjamanen reiser gjennom.

Rituelle scener: Bilder som viser grupper av mennesker engasjert i tilsynelatende rituelle aktiviteter kan gi innsikt i forhistoriske sjamanistiske praksiser.

Åndelige reiser: Scener som involverer båter, fugler eller figurer som ser ut til å "fly" kan tolkes som representasjoner av sjamanens åndelige reiser.

Hellige dyr: Gjentatte avbildninger av spesifikke dyr, som reinsdyr, elg, bjørn eller fugler, kan indikere deres spesielle status i den åndelige verdensanskuelsen.

Det er viktig å merke seg at mens disse tolkningene er fascinerende og ofte overbevisende, må vi være forsiktige med å projisere moderne forståelser av sjamanisme på forhistoriske samfunn. Helleristningene ble skapt over en lang tidsperiode av ulike kulturer, og deres betydning kan ha endret seg over tid. Dessuten kan mange av scenene ha hatt multiple betydninger, både praktiske og åndelige.

Likevel gir et sjamanistisk perspektiv på norske helleristninger verdifull innsikt i de rike åndelige tradisjonene til våre forhistoriske forfedre. Det hjelper oss å se disse kunstverkene ikke bare som dekorative eller dokumentariske, men som dype uttrykk for en kompleks og levende åndelig verdensanskuelse.

Kilder:

Helskog, K. (1999). The Shore Connection. Cognitive Landscape and Communication with Rock Carvings in Northernmost Europe. Norwegian Archaeological Review, 32(2), 73-94.

Lahelma, A. (2005). Between the Worlds: Rock Art, Landscape and Shamanism in Subneolithic Finland. Norwegian Archaeological Review, 38(1), 29-47.

Price, N. (2001). The Archaeology of Shamanism. Routledge.

Lewis-Williams, J.D. (2002). The Mind in the Cave: Consciousness and the Origins of Art. Thames & Hudson.

Whitley, D.S. (2000). The Art of the Shaman: Rock Art of California. University of Utah Press.

Goldhahn, J. (2002). Roaring Rocks: An Audio-Visual Perspective on Hunter-Gatherer Engravings in Northern Sweden and Scandinavia. Norwegian Archaeological Review, 35(1), 29-61.

Tilley, C. (1991). Material Culture and Text: The Art of Ambiguity. Routledge.

Pentikäinen, J. (2007). Golden King of the Forest: The Lore of the Northern Bear. Etnika.

Jordan, P. (2003). Material Culture and Sacred Landscape: The Anthropology of the Siberian Khanty. AltaMira Press.

‍