I de nordiske landene har sjamanistiske tradisjoner lenge vært knyttet til spesifikke steder i naturen. Disse hellige stedene har spilt en sentral rolle i ritualer, ofringer og åndelige praksiser for samer, norrøne folk, skogfinner og kvener. Denne artikkelen utforsker de fysiske stedene assosiert med sjamanistisk praksis i Norden, deres betydning i ulike kulturer, og hvordan disse stedene fortsatt tiltrekker seg interesse i moderne tid.

Hellige fjell og innsjøer i samisk tradisjon

I samisk tradisjon har landskapet alltid vært ansett som besjelet, med spesielle steder som ble betraktet som særlig kraftfulle eller hellige. Disse stedene, kjent som "sieidi" på samisk, kunne være fjell, klipper, innsjøer eller andre naturformasjoner.

Hellige fjell

Blant de mest kjente hellige fjellene i samisk tradisjon er:

Sállvvárri (Sáiva) i Kautokeino: Dette fjellet ble ansett som et kraftsted og et sted for kommunikasjon med åndeverden.

Áhkká-massivet i Jokkmokk: Dette fjellet, oppkalt etter den samiske gudinnen Áhkká, var et viktig rituelt sted.

Saana-fjellet ved Kilpisjärvi: Dette fjellet spiller en sentral rolle i samisk skapelsesmytologi.

Disse fjellene ble ofte brukt som steder for ofringer og ritualer. Noaider (samiske sjamaner) kunne utføre sjelereiser ved disse stedene, der de mente at grensen mellom den fysiske verden og åndeverden var tynnere.

Hellige innsjøer

Innsjøer hadde også en spesiell plass i samisk sjamanisme:

Sáiva-sjøer: Disse ble ansett som portaler til underverdenen og hjem for åndelige vesener.

Iddjajavrre i Tysfjord: Denne innsjøen var kjent for sine helbredende krefter.

Stuorrajávri i Finnmark: En innsjø assosiert med offerriter og sjamanistiske praksiser.

Samene trodde at disse innsjøene hadde doble bunner, der åndelige vesener levde. Ofringer til disse innsjøene var vanlig praksis for å sikre god jaktlykke eller helse.

Norrøne offersteder og deres sjamanistiske betydning

I norrøn tradisjon var det også spesifikke steder i naturen som ble ansett som hellige og brukt til sjamanistiske praksiser og ofringer.

Hellige lunder

Hellige lunder, kjent som "vé" på norrønt, var sentrale i norrøn religiøs praksis:

Uppsala-lunden i Sverige: Dette var et av de mest betydningsfulle offerstedene i norrøn tid.

Frøyslunden på Trondenes: En lund dedikert til guden Frøy, kjent for fruktbarhetsritualer.

Gudvangen i Norge: Et sted assosiert med Odin-kulten og sjamanistiske praksiser.

Disse lundene ble brukt til blót (offerseremonier) og andre rituelle praksiser, inkludert seid, en form for norrøn sjamanisme.

Hellige fjell og klipper

Visse fjell og klipper hadde også stor betydning:

Helgafell på Island: Dette "hellige fjellet" ble ansett som et sted der de døde kunne entre etterlivet.

Thorsberg i Tyskland: En offersted dedikert til guden Tor, hvor mange arkeologiske funn er gjort.

Hårga i Sverige: Et fjell assosiert med Odin og sjamanistiske praksiser.

Disse stedene ble ofte brukt for kommunikasjon med gudene og forfedreåndene, en praksis som hadde mange likhetstrekk med samisk sjamanisme.

Skogfinske og kvenske hellige lunder

Skogfinner og kvener, som innvandret til Norge og Sverige fra Finland, brakte med seg sine egne sjamanistiske tradisjoner og hellige steder.

Skogfinske hellige steder

Finnskogens hellige trær: Enkelte trær, ofte gamle furutrær, ble ansett som hellige og brukt i ritualer.

Røykstuer: Selv om dette var bolighus, hadde de også en rituell funksjon i skogfinsk tradisjon.

Badstuer: Disse hadde både en praktisk og spirituell funksjon, og ble brukt i helbredelsesritualer.

Kvenske hellige steder

Hellige kilder: Kilder med antatt helbredende kraft var viktige i kvensk tradisjon.

Saunaer: Som i skogfinsk tradisjon, hadde saunaene en spirituell betydning utover den praktiske.

Grensekrysningssteder: Steder der man krysset grenser (elver, fjellpass) hadde ofte en rituell betydning.

Både skogfinner og kvener integrerte elementer fra lokal norrøn og samisk tradisjon i sine praksiser, noe som skapte en unik form for synkretistisk sjamanisme.

‍

Moderne pilegrimsreiser til disse stedene

I moderne tid har det vært en økende interesse for disse gamle hellige stedene, både fra et kulturelt, spirituelt og turistisk perspektiv.

Samiske hellige steder

Uksakka-fjellet: Dette fjellet i Finnmark tiltrekker seg både samiske og ikke-samiske besøkende interessert i samisk spiritualitet.

Trollholmsund i Porsanger: Et sted med gamle offersteiner som fortsatt besøkes av mange.

Norrøne steder

Gamla Uppsala: Dette historiske stedet tiltrekker seg tusenvis av besøkende årlig, inkludert moderne åsatroende.

Borre i Vestfold: Et viktig gravfelt som nå er et populært sted for moderne norrøne ritualer.

Skogfinske og kvenske steder

Finnskogen Kultursti: En vandrerute som tar besøkende gjennom viktige skogfinske kulturminner.

Kven Heritage Route: En rute i Nord-Norge som inkluderer flere kvenske hellige steder.

Disse moderne pilegrimsreisene representerer en blanding av kulturell turisme, spirituell søken og revitalisering av gamle tradisjoner. Mange besøkende rapporterer om sterke opplevelser ved disse stedene, uavhengig av deres personlige tro eller bakgrunn.

‍

‍

Kilder:

Bäckman, L. & Hultkrantz, Å. (1985). Saami Pre-Christian Religion: Studies on the oldest traces of religion among the Saamis. Stockholm: Almqvist & Wiksell International.

Bradley, R. (2000). An Archaeology of Natural Places. London: Routledge.

DuBois, T. A. (1999). Nordic Religions in the Viking Age. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.

Fonneland, T. (2017). Contemporary Shamanisms in Norway. Oxford: Oxford University Press.

Heide, E. & Bek-Pedersen, K. (eds.) (2014). New Focus on Retrospective Methods: Resuming methodological discussions: case studies from Northern Europe. Helsinki: Folklore Fellows' Communications.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. New York: Crossroad.

Kraft, S. E. (2009). Sami Indigenous Spirituality: Religion and Nation-building in Norwegian Sápmi. Leiden: Brill.

Lahelma, A. (2008). A Touch of Red: Archaeological and Ethnographic Approaches to Interpreting Finnish Rock Paintings. Helsinki: Finnish Antiquarian Society.

Pentikäinen, J. (2007). Golden King of the Forest: The Lore of the Northern Bear. Helsinki: Etnika.

Price, N. (2002). The Viking Way: Religion and War in Late Iron Age Scandinavia. Uppsala: Department of Archaeology and Ancient History, Uppsala University.

‍