Kvinnelige sjamaner, som volver,noaider og seidkoner, spilte en betydningsfull rolle i både norrøn og samisk tradisjon. Deres innflytelse strakk seg over mange aspekter av samfunnet, fra religiøse ritualer til helbredelse og spådom. Denne artikkelen utforsker deres roller, praksiser og betydning i disse to kulturene.

Volver i norrøn tradisjon

I norrøn kultur var volver høyt respekterte kvinnelige sjamaner og seeresker. Ordet "volve" kommer fra det norrøne "vǫlva", som betyr "stavbærerske", og refererer til den magiske staven de ofte bar. Volvene var kjent for sin evne til å praktisere seid, en form for magi som involverte spådom, kommunikasjon med ånder og manipulasjon av skjebnen.

Roller og praksiser

1. Spådom: Volvene ble ofte konsultert for å forutsi fremtiden. De kunne utføre komplekse ritualer for å få visjoner om kommende hendelser.

2. Seid-ritualer: Disse kunne inkludere transetilstander, åndereiser og kommunikasjon med guder og ånder.

3. Helbredelse: Volvene ble ansett som kraftfulle helbredere, i stand til å kurere både fysiske og åndelige lidelser.

4. Rådgivning: De ga ofte råd til konger og høvdinger i viktige saker.

Volvenes status i samfunnet var ambivalent. De ble både fryktet og respektert for sine krefter. I norrøn litteratur, som i Eirik Raudes saga, finner vi beskrivelser av volver som blir behandlet med stor ærbødighet når de besøker gårder for å utføre spådomsritual.

Seidkoner i norrøn tradisjon

Seidkoner var nært beslektet med volvene, men fokuserte mer spesifikt på praksisen av seid. Seid var en form for magi som ble ansett som særlig kraftfull og potensielt farlig.

Roller og praksiser:

1. Manipulasjon av skjebnen: Seidkoner kunne angivelig påvirke hendelser og menneskers skjebne gjennom sine ritualer.

2. Åndereiser: De kunne sende sin ånd ut av kroppen for å innhente informasjon eller påvirke hendelser på avstand.

3. Værmagi: Noen seidkoner var kjent for å kunne kontrollere været, en verdifull evne i et samfunn avhengig av jordbruk og sjøfart.

Seid ble ofte assosiert med Frøya, fruktbarhetsgudinnen, og ble generelt ansett som en kvinnelig praksis. Menn som utøvde seid risikerte å bli sett på som umandige, noe som reflekteres i myten om Odin, som lærte seid fra Frøya til tross for den sosiale stigmaen.

Kvinnelige noaider i samisk tradisjon

I samisk kultur var noaiden (sjamanen) en sentral skikkelse i samfunnet, og kvinnelige noaider hadde en viktig plass. Selv om historiske kilder ofte fokuserer på mannlige noaider, tyder nyere forskning på at kvinnelige noaider var like vanlige og respekterte.

Roller og praksiser:

1. Helbredelse: Kvinnelige noaider var kjent for sine helbredende evner, spesielt innen kvinnehelse og fødselshjelp.

2. Åndereiser: Ved hjelp av trommeritualer kunne de reise til åndeverden for å kommunisere med guder og ånder.

3. Beskyttelse av samfunnet: De utførte ritualer for å beskytte samfunnet mot sykdom, ulykker og onde ånder.

4. Veiledning: De ga råd i viktige beslutninger og hjalp til med å løse konflikter i samfunnet.

5. Overgangsritualer: Kvinnelige noaider spilte ofte en viktig rolle i ritualer knyttet til fødsel, pubertet og død.

Samiske kvinnelige sjamaner brukte ofte runebommer (goavddis) i sine ritualer, et hellig instrument som fungerte som et kart over den åndelige verden. De var også kjent for sin kunnskap om hellige steder i naturen og bruken av hellige planter i sine praksiser.

‍

Likheter og forskjeller

Både norrøne og samiske kvinnelige sjamaner delte noen felles trekk:

- De ble ansett som mellomledd mellom den fysiske og den åndelige verden.

- Begge grupper praktiserte former for transetilstander for å oppnå visjoner eller kommunisere med ånder.

- De spilte viktige roller i helbredelse og spådom.

Forskjeller inkluderte:

- Norrøne volver og seidkoner var ofte omreisende, mens samiske noaider typisk var mer integrert i sine lokalsamfunn.

- Samiske kvinnelige sjamaner hadde en mer uttalt rolle i naturbaserte ritualer og i å opprettholde balansen mellom mennesker og natur.

- Norrøn seid var mer eksplisitt knyttet til spesifikke guddommer (som Frøya), mens samisk sjamanisme hadde en mer animistisk tilnærming.

‍

Utfordringer i forskningen

Studiet av kvinnelige sjamaner i både norrøn og samisk tradisjon har møtt flere utfordringer:

1. Mangel på skriftlige kilder: Mye av kunnskapen om disse praksisene ble overført muntlig og gikk tapt over tid.

2. Kristen påvirkning: Etter kristningen ble mange av disse praksisene undertrykt eller demonisert, noe som påvirket senere beskrivelser.

3. Kjønnsbias i historiske kilder: Mannlige historikere og misjonærer fokuserte ofte mer på mannlige religiøse ledere.

4. Kulturell appropriasjon: I moderne tid har det vært tilfeller av misbruk og feilaktig representasjon av disse tradisjonene.

‍

Moderne gjenoppdagelse

I de senere årene har det vært en økende interesse for å gjenoppdage og revitalisere disse tradisjonene. Dette har ført til ny forskning og en reevaluering av kvinnelige sjamaners rolle i både norrøn og samisk kultur. Moderne praktiserende av sjamanisme og norrøn religion har ofte trukket inspirasjon fra disse historiske kvinnelige sjamanene.

Kilder:

1. Price, Neil S. "The Viking Way: Religion and War in Late Iron Age Scandinavia." Uppsala University Press, 2002.

2. Heide, Eldar. "Spirits Through Respiratory Passages." In "The Ritual Year 5: Ritual Year and Gender." The Folklore Society, 2010.

3. Rydving, Håkan. "The End of Drum-Time: Religious Change among the Lule Saami, 1670s-1740s." Uppsala University, 1993.

4. Blain, Jenny. "Nine Worlds of Seid-Magic: Ecstasy and Neo-Shamanism in North European Paganism." Routledge, 2002.

5. DuBois, Thomas A. "Nordic Religions in the Viking Age." University of Pennsylvania Press, 1999.

6. Kvideland, Reimund and Henning K. Sehmsdorf. "Scandinavian Folk Belief and Legend." University of Minnesota Press, 1988.

7. Näsström, Britt-Mari. "Freyja: The Great Goddess of the North." Almqvist & Wiksell International, 1995.

8. Tolley, Clive. "Shamanism in Norse Myth and Magic." Academia Scientiarum Fennica, 2009.

9. Znamenski, Andrei A. "The Beauty of the Primitive: Shamanism and Western Imagination." Oxford University Press, 2007.

10. Gaski, Harald. "Sami Culture in a New Era: The Norwegian Sami Experience." Davvi Girji, 1997.

Citations:

[1] https://www.sjamanforbundet.no/artikler/kvinners-rolle-i-nordisk-sjamanisme-er-lite-dokumentert

[2] https://www.sjamanforbundet.no/artikler/sjamanisme-en-innforing-i-historiske-og-grunnleggende-prinsipper

[3] https://medium.no/tro-og-livssyn/sjamanisme-er-opplevelser/

[4] https://www.sjamanforbundet.no/artikler/hva-er-de-storste-problemstillingene-med-a-integrere-sjamanisme-som-en-del-av-det-moderne-norske-samfunnet

[5] https://no.wikipedia.org/wiki/Sjamanisme

[6] https://www.aftenposten.no/viten/i/9v8Lzp/samer-og-vikinger-kunne-kunsten-sjamanismens-sentrale-plass-i-foerkristen-tid

[7] https://www.nrk.no/norge/mote-med-en-norsk-sjaman_-tror-ikke-man-kan-stoppe-aldring-og-snu-atomer-1.14554946

[8] https://www.sjamanforbundet.no/artikler/sjamanisme-i-norron-tro

‍