Symbolene på Anders Poulsens Sjaman-tromme
Anders Poulsen var en samisk noaidi (sjaman) fra Tysfjord, Norge, som levde på 1600-tallet. Trommen hans, som ble konfiskert under hekseforfølgelsene og i dag finnes på De Samiske Samlinger i Karasjok, er en av de best bevarte og mest kjente samiske sjaman-trommene. Symbolene på Poulsens tromme gir et unikt innblikk i den samiske kosmologien og den åndelige praksisen som han praktiserte.

Overordnede Strukturer
Poulsens tromme er delt inn i flere soner som reflekterer den tredelte kosmologien: Øvre verden, Midtre verden og Nedre verden. Hver sone inneholder symboler som representerer forskjellige aspekter av universet og det åndelige livet.

En symbolanalyse

Øvre verden (Bovde-godde)

Solkorset, representerer solen og er et universelt symbol på liv, kraft og guddommelighet. I samisk tro er solen en viktig guddom som gir liv og beskyttelse.

‍
Radienattje og Radienacce

Disse guddommene er skaperen og hans sønn, som ofte er avbildet i den øvre delen av trommen. Radienattje er en himmelgud, mens Radienacce er hans sønn, som har en direkte forbindelse til menneskene.

‍
Midtre verden (Váimmu-godde)
Reinsdyr:

Reinsdyrene på Poulsens tromme symboliserer velstand og overlevelse, da de er avgjørende for samisk livsstil. Reinsdyrene kan også representere offerdyr som er viktige i sjamanistiske seremonier.

‍

Lavvu er et tradisjonelt samisk telt, og dets tilstedeværelse på trommen symboliserer hjemmet og tryggheten. Det representerer også det materielle aspektet av livet.
Menneskefigurer:

Symboler av mennesker viser dagliglivet, samhandlinger og samisk kultur. Disse figurene kan også representere forfedrene som er til stede i nåtiden og veileder de levende.

Båter symboliserer reise og bevegelse, både fysisk og åndelig. De indikerer sjamanens evne til å navigere mellom forskjellige verdener og dimensjoner.

‍
Nedre Verden (Jábme-godde)

Figurer i den nedre delen av trommen representerer åndene til de døde og forfedrene. Disse symbolene reflekterer troen på at de døde fortsatt er til stede og kan påvirke de levende.

‍
Skygger eller spøkelser

Disse kan representere de mørkere aspektene av åndeverdenen, som sjamanen må navigere og forstå for å kunne utføre helbredelser og andre seremonier.
Spesifikke Symboler på Poulsens Tromme

‍
Himmelske Ringer

Disse kan være sirkulære symboler som representerer himmelske sfærer eller dimensjoner. De indikerer nivåer av åndelig opplysning eller veien til gudene.
Hellige Fjell og Trær:

Disse symbolene representerer hellige steder i naturen som er viktige for sjamanistiske ritualer. Fjellene kan være forbindelsespunkt mellom jorden og himmelen, mens trærne symboliserer livets tre, en akse som forbinder alle nivåer av eksistens.
Dyrefigurer:

Andre dyrefigurer som ulver, bjørner eller fugler kan også være til stede og representerer forskjellige åndelige krefter eller hjelpere som sjamanen kan påkalle under ritualer.

‍
Bruk og betydning
Trommen brukes av sjamanen til å gå inn i en transe og kommunisere med åndeverdenen. Symbolene fungerer som kart eller veiledninger som hjelper sjamanen å navigere mellom forskjellige nivåer av eksistens. Trommelyden anses for å være en bro mellom den fysiske og åndelige verden, og symbolene på trommen er nøkkelen til å forstå denne forbindelsen.

Symbolene på Anders Poulsens sjaman-tromme gir et rikt innblikk i den samiske kosmologien og åndelige praksis. Gjennom symbolene kan vi forstå hvordan samene oppfattet verden, naturen og det åndelige livet. Disse symbolene er ikke bare dekorative, men fungerer som verktøy og veiledninger for sjamanen i hans arbeid med å helbrede, beskytte og veilede sitt folk. Trommen og dens symboler representerer en dyptgående og helhetlig forståelse av universet, som fortsatt har stor betydning for samisk kultur og identitet i dag.

‍

Kilder
Solbakk, A. (2007). Sjamanisme og runebommer i samisk tradisjon. Davvi Girji.

Denne boken gir en omfattende oversikt over samisk sjamanisme og runebommenes betydning, inkludert detaljert informasjon om symbolene brukt på trommene.
Mebius, H. (2003). Blodsymbolik i den samiska trummans värld. Centrum för Samisk Forskning, Umeå Universitet.

Mebius undersøker den rituelle og symbolske betydningen av runebommene i samisk sjamanisme, med et spesielt fokus på Anders Poulsens tromme.
Hætta, O. M. (1996). Samene: en håndbok. Cappelen.

En omfattende guide til samisk kultur og historie som inkluderer informasjon om sjamanisme og bruk av runebommer.
Rydving, H. (1993). The End of Drum-Time: Religious Change among the Lule Saami, 1670s-1740s. Uppsala University.

Denne avhandlingen gir en dypgående analyse av religiøse endringer blant samene på 1600- og 1700-tallet, inkludert forfølgelsen av sjamaner og deres trommer.
Petersen, H., & Åhren, E. (2004). Sami Culture in a New Era: The Norwegian Sami Experience. University of Washington Press.

Boken inkluderer en bred diskusjon om samisk kultur og identitet i moderne tid, samt revitaliseringen av tradisjonell sjamanistisk praksis.
De Samiske Samlinger (RiddoDuottarMuseat). "Anders Poulsens Tromme."

Museets utstilling og dokumentasjon av Anders Poulsens tromme gir direkte innsyn i symbolene og deres betydning.
Pollan, B. (1993). Sjamanisme i nord: en studie i noaidevuohta og åndetro. Universitetsforlaget.

En dyptgående studie av sjamanisme i de nordlige regionene, inkludert symbolbruk på samiske sjamantrommer.

‍

‍