Samisk sjamanisme og sibirsk sjamanisme deler mange fellestrekk, men har også distinkte forskjeller som reflekterer deres unike kulturelle og geografiske kontekster. Denne artikkelen ser litt nærmere på likhetene og forskjellene mellom disse to sjamanistiske tradisjonene.

Likheter

Kosmologi

Både samisk og sibirsk sjamanisme deler en tredelt kosmologi, hvor universet er inndelt i en øvre verden (himmel), en midtre verden (jorden) og en nedre verden (underverdenen). Denne strukturen er fundamental for sjamanens reiser og interaksjoner med åndeverdenene.

Sjamanens rolle

I begge tradisjoner fungerer sjamanen som et mellomledd mellom mennesker og åndeverdenen. De har ansvar for helbredelse, spådom, og opprettholdelse av balanse mellom mennesker og naturen.

Transe og åndereiser

Både samiske noaider og sibirske sjamaner bruker transe for å foreta åndereiser. Disse reisene er sentrale for å kommunisere med ånder, hente kunnskap, og utføre helbredelse.

Bruk av tromme

Trommen er et sentralt verktøy i både samisk og sibirsk sjamanisme. Den brukes for å indusere transe og guide sjamanen på åndereiser. I samisk tradisjon kalles trommen for "runebomme" (goavddis), mens i Sibir varierer navnet avhengig av den spesifikke etniske gruppen.

Hjelpere og åndedyr

Begge tradisjoner anerkjenner viktigheten av åndelige hjelpere og åndedyr. Disse vesenene assisterer sjamanen under åndereiser og i ulike ritualer.

Naturens betydning

Både samisk og sibirsk sjamanisme legger stor vekt på naturen og dens krefter. Naturånder spiller en viktig rolle i begge tradisjoner, og respekt for naturen er en sentral del av deres verdenssyn.

Initiering og kall

I både samisk og sibirsk tradisjon blir sjamaner ofte "kalt" til sitt yrke gjennom visjoner, drømmer eller sykdom. Initieringsprosessen kan være intens og utfordrende i begge kulturer.

Forskjeller

Geografisk kontekst

Samisk sjamanisme er primært knyttet til Sápmi (Sameland), som strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Sibirsk sjamanisme dekker et mye større geografisk område og inkluderer mange forskjellige etniske grupper med varierte praksiser.

Kulturell påvirkning

Samisk sjamanisme har vært påvirket av norrøn religion og senere kristendom, noe som har ført til synkretistiske elementer i praksisen. Sibirsk sjamanisme har på sin side vært påvirket av buddhisme, særlig i sørlige regioner, samt russisk ortodoks kristendom.

Sjamanens kjønn

I samisk tradisjon kunne både menn og kvinner være noaider. I noen sibirske tradisjoner var det strengere kjønnsroller, hvor enkelte grupper kun aksepterte mannlige sjamaner, mens andre hadde spesifikke roller for kvinnelige sjamaner.

Rituell bekledning

Sibirske sjamaner er kjent for sine elaborerte kostymer, ofte dekorert med symboler, fjær, og metallgjenstander som representerer åndelige krefter. Samiske noaider hadde generelt mindre utsmykkede drakter, selv om de kunne bruke spesielle klær eller objekter under ritualer.

‍

Politisk og sosial struktur

I mange sibirske samfunn hadde sjamanen en formell politisk og sosial rolle i tillegg til den åndelige. I samisk kultur var noaidens rolle primært åndelig og medisinsk, selv om de kunne ha betydelig innflytelse i samfunnet.

Overlevelse og kontinuitet

Samisk sjamanisme ble sterkt undertrykket under kristningen og koloniseringen av Sápmi, noe som førte til at mye kunnskap gikk tapt. Sibirsk sjamanisme, selv om den også møtte motstand, har i noen regioner hatt en sterkere kontinuitet og revitalisering i moderne tid.

Språklig kontekst

Samisk sjamanisme er knyttet til de samiske språkene, som tilhører den uralske språkfamilien. Sibirsk sjamanisme spenner over flere språkfamilier, inkludert uralske, altaiske, og paleosibirske språk, noe som reflekteres i variasjonen av termer og konsepter.

Samisk og sibirsk sjamanisme deler mange grunnleggende prinsipper og praksiser, noe som reflekterer deres felles arktiske og subarktiske røtter. Begge tradisjonene vektlegger sjamanens rolle som mellomledd mellom mennesker og åndeverdenen, bruken av transe og åndereiser, og en dyp respekt for naturen.

Forskjellene mellom dem skyldes i stor grad deres unike geografiske, historiske og kulturelle kontekster. Samisk sjamanisme har vært mer konsentrert geografisk og har opplevd sterkere påvirkning fra europeiske kulturer og religioner. Sibirsk sjamanisme, på den annen side, omfatter et bredere spekter av praksiser over et større område og har bevart noen aspekter av sin tradisjon i større grad.

Begge tradisjonene står overfor utfordringer i moderne tid, inkludert tap av tradisjonell kunnskap og press fra dominerende kulturer. Samtidig opplever begge en form for revitalisering, både innenfor sine opprinnelige samfunn og som inspirasjon for moderne spirituelle bevegelser.

Kilder:

Pentikäinen, J. (1998). Shamanism and Culture. Etnika.

Hoppál, M. (2007). Shamans and Traditions. Akadémiai Kiadó.

Vitebsky, P. (2001). The Shaman: Voyages of the Soul, Trance, Ecstasy and Healing from Siberia to the Amazon. Duncan Baird.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad.

Pollan, B. (1993). Samiske sjamaner: Religion og helbredelse. Gyldendal.

Price, N. (2001). The Archaeology of Shamanism. Routledge.

Znamenski, A. A. (2007). The Beauty of the Primitive: Shamanism and Western Imagination. Oxford University Press.

Rydving, H. (1993). The End of Drum-Time: Religious Change among the Lule Saami, 1670s–1740s. Acta Universitatis Upsaliensis.

Balzer, M. M. (1996). Flights of the Sacred: Symbolism and Theory in Siberian Shamanism. American Anthropologist, 98(2), 305-318.

Eliade, M. (1964). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

‍