Sjamanisme og animisme er nært beslektede begreper innenfor mange urfolkskulturer, men de er ikke nødvendigvis synonyme. Animisme refererer til en bredere tro på at alle ting i naturen—inkludert dyr, planter, steiner og geografiske trekk som elver og fjell—har en ånd eller sjel. Sjamanisme, derimot, er en spesifikk praksis hvor en utvalgt person, sjamanen, fungerer som bindeledd mellom den menneskelige verden og åndeverdenen. Selv om sjamanistiske praksiser ofte er basert på en animistisk verdensoppfatning, kan animisme eksistere uten sjamanisme. Denne artikkelen utforsker forholdet mellom sjamanisme og animisme, hvordan animistisk tro manifesterer seg i sjamanistiske ritualer, og hvordan disse to konseptene overlapper og divergerer.

Animisme, troen på at alt har en ånd
Animisme er en verdensoppfatning der det antas at alle elementer i naturen er levende og besjelet. Dette inkluderer ikke bare dyr og mennesker, men også planter, steiner og naturfenomener som elver og fjell. Denne troen finnes i mange tradisjonelle samfunn verden over, fra samene i Nord-Skandinavia til urfolk i Amazonas og Australia. I animismen ses ånder som iboende i alt, og de kan være enten gode eller onde, beskyttende eller truende. Mennesker som lever i et animistisk samfunn, har ofte seremonier og ritualer for å opprettholde harmoni med disse åndene.

Sjamanisme som manifestasjon av animisme
Sjamanisme er en form for religiøs praksis der sjamanen fungerer som formidler mellom mennesker og åndeverdenen. I mange samfunn hvor animisme er en utbredt tro, tar sjamanismen form som en praktisk måte å kommunisere med de ulike åndene på. Sjamaner bruker sine ferdigheter til å helbrede, spå fremtiden, og løse problemer som kan oppstå fra forstyrrelser i balansen mellom mennesker og ånder. Denne praktiske utøvelsen av animistisk tro gjør sjamanen til en sentral figur i mange animistiske kulturer.

Sjamanistiske ritualer og praksiser
Sjamanistiske ritualer varierer fra kultur til kultur, men de deler ofte visse felles trekk som reflekterer en animistisk verdensoppfatning:

Tromming og Sang: I mange sjamanistiske tradisjoner brukes tromming og sang som verktøy for å komme i kontakt med åndene. Trommen, som i seg selv kan betraktes som et levende vesen, hjelper sjamanen å gå inn i en transe hvor han eller hun kan kommunisere med åndene og reise til andre verdener.

Åndereiser: Sjamaner utfører ofte åndereiser, hvor de forlater sin fysiske kropp for å reise til åndeverdenen. På disse reisene søker de råd, helbredelse eller åndelig innsikt. Åndereisene er et tydelig uttrykk for den animistiske troen på at verden er delt inn i flere nivåer eller dimensjoner, hver bebodd av sine egne ånder.

Tilbedelse av Naturånder: Mange sjamanistiske ritualer er rettet mot å tilbe eller formilde naturånder. Dette kan inkludere ofringer, bønner og seremonier som holdes på hellige steder i naturen. I disse ritualene kommer animismen til uttrykk gjennom troen på at naturen selv er besjelet og må respekteres og æres.

Rituelle Gjenstander: Sjamaner bruker ofte rituelle gjenstander som masker, amuletter eller statuer som representerer åndene de arbeider med. Disse gjenstandene har egen åndelig kraft og brukes for å tiltrekke seg eller avverge bestemte ånder under ritualer.

Sjamanisme og animisme
Mens sjamanisme ofte baseres på animistisk tro, kan animisme eksistere uavhengig av sjamanisme. I noen samfunn er animisme en del av hverdagslivet, hvor folk lever i harmoni med de åndene de tror er til stede i omgivelsene, uten nødvendigvis å ha en sjaman som mellommann. For eksempel i mange afrikanske samfunn er troen på forfedreånder og naturens ånder sentral, men sjamanistiske skikkelser som formidler mellom mennesker og ånder kan variere i betydning.

På den annen side er sjamanisme nesten alltid forankret i en animistisk forståelse av verden. Sjamanen opererer innenfor et rammeverk der åndene er en naturlig del av virkeligheten, og deres praksis er rettet mot å opprettholde balansen mellom disse åndene og menneskene.

Eksempler fra ulike kulturer

‍
Samisk sjamanisme

I samisk kultur har sjamanen, eller noaidi, tradisjonelt hatt en viktig rolle som bindeledd mellom mennesker og åndeverdenen. Ved hjelp av trommen kan noaidi reise til åndeverdenen for å få hjelp og veiledning. Denne praksisen er en tydelig manifestasjon av animistisk tro, hvor naturen og alt i den er besjelet .

Afrikansk sjamanisme

I mange afrikanske kulturer er troen på ånder som forfedre og naturens ånder sentral. Sjamaner, ofte kjent som healere eller medisinmenn/kvinner, arbeider med disse åndene for å helbrede sykdommer og opprettholde samfunnets velvære. Bruken av masker i ritualer, som antas å ha åndelig kraft, er en manifestasjon av animistisk tro, men ikke alle som praktiserer animisme er nødvendigvis sjamaner .

Sibirsk sjamanisme

I Sibir er sjamanen en helbreder og åndelig leder som kommuniserer med naturånder gjennom transe og åndereiser. Trommen og andre musikkinstrumenter brukes til å kontakte åndene, og sjamanen kan bevege seg mellom ulike verdener for å få råd og utføre helbredelser. Her ser vi animistiske tro og sjamanistisk praksis i tett samspill .

‍

Hultkrantz, Åke. Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad Publishing, 1992.
Eliade, Mircea. Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press, 1964.
Vitebsky, Piers. The Shaman: Voyages of the Soul, Trance, Ecstasy and Healing from Siberia to the Amazon. Duncan Baird Publishers, 1995.
Ingold, Tim. The Perception of the Environment: Essays on Livelihood, Dwelling and Skill. Routledge, 2000.
Hammond-Tooke, David. Rituals and Medicines: Indigenous Healing in South Africa. Ohio University Press, 1989.
Gaski, Harald. Noaidi: The Sami Shaman. Sami Culture, 1993.

‍