På Finnskogen, som ligger på grensen mellom Norge og Sverige, ble det praktisert en form for magi kjent som "finsk magi" eller "runemagi". I dag ville vi kalt dette sjamanisme. Dette magiske systemet stammer fra de finske innvandrerne, kjent som skogfinner, som bosatte seg i dette området fra slutten av 1500-tallet og utover.

Kjennetegn på skogfinsk magi
1. Runebommer (Sjamanistiske trommer)
Runebommer, eller sjamanistiske trommer, var sentrale i finsk magi. Trommene ble brukt til å komme i kontakt med åndeverdenen. Ved å slå på trommene kunne sjamanen, som han ofte ble kalt, gå inn i en transe og kommunisere med ånder og forfedre. Trommene var dekorert med symboler og figurer som representerte ulike ånder og verdener.

2. Åndereiser
Sjamanen utførte åndereiser, hvor de mentalt og åndelig reiste til andre verdener for å få innsikt, hente kraft, eller få helbredende visdom. Dette ligner på praksisen til andre sjamanistiske tradisjoner rundt om i verden. Åndereisene ble ofte gjort for å finne svar på spørsmål, helbrede syke, eller beskytte samfunnet.

3. Bruk av naturen og dyr
Naturen og dyr spilte en stor rolle i finsk magi. Ulike planter, trær og dyr hadde spesifikke magiske egenskaper og symbolikk. For eksempel, bjørnen ble sett på som et hellig dyr med stor kraft, og mange ritualer involverte å påkalle bjørnens ånd for beskyttelse eller styrke.

4. Ritualer og besvergelser
Ritualer og besvergelser var vanlige i denne magiske praksisen. De kunne utføres for ulike formål som å sikre gode avlinger, beskytte mot onde ånder, eller helbrede sykdom. Ritualene inkluderte ofte chanting, dans, og bruk av spesifikke objekter som amuletter og talismaner.

5. Bruk av runer
Runemagi var også en del av denne tradisjonen, hvor runer ble brukt som kraftige symboler for å kanalisere magisk energi. Runene kunne brukes i amuletter, påskrifter, eller som en del av ritualer for å tiltrekke ønskede energier eller beskytte mot skadelige krefter.

6. Folkemagi og hverdagsmagi
Foruten de mer ekstreme sjamanistiske praksisene, var det også en rik tradisjon av folkemagi som ble praktisert av vanlige folk. Dette inkluderte bruk av enkle amuletter, urter, og små ritualer for hverdagslige formål som å beskytte hjemmet, fremme helse, og sikre lykke og fremgang.

Bruk av Metaller
Bly
Bly ble ofte brukt i magiske praksiser på grunn av sine assosiasjoner med beskyttelse og avverging av ondt. Bly ble brukt til å lage amuletter og talismaner som skulle beskytte mot onde ånder, forbannelser, og ulykker. Blyets tette og tunge natur ble sett på som en barriere mot negative krefter. En vanlig praksis var å lage små blyfigurer eller -symboler som kunne bæres på kroppen eller plasseres i hjemmet for beskyttelse.

Sølv
Sølv var kjent for sine rensende og helbredende egenskaper. Det ble brukt til å lage amuletter som skulle beskytte mot sykdom og negative energier. Sølv ble også brukt i ritualer for å påkalle gode ånder og beskytte mot onde. Sølvkors eller andre hellige symboler laget av sølv ble ofte brukt i ritualer for å styrke magiske handlinger og beskytte utøveren. I tillegg ble sølvmyntene ofte brukt i magiske ritualer som et offer til ånder eller som et verktøy for å forsterke magiske intensjoner.

Kobber
Kobber ble også brukt i finsk magi på grunn av dets forbindelse med kjærlighet og helbredelse. Kobberens ledende egenskaper ble sett på som en kanal for å overføre magisk energi. Det ble ofte brukt i amuletter og ritualobjekter for å tiltrekke kjærlighet, øke fruktbarhet, og helbrede fysiske og emosjonelle plager. Kobberringer og armbånd var vanlige beskyttelses- og helbredelsesverktøy.

Bruk av urter
Ryllik (Achillea millefolium)
Ryllik ble brukt for sine helbredende egenskaper og ble ansett for å kunne beskytte mot onde ånder. Urten ble brukt i salver og teer for å behandle sår og sykdommer. I magiske ritualer ble ryllik brukt for å øke mot og styrke.

Einer (Juniperus communis)
Einer ble brukt for renselse og beskyttelse. Bær og kvister fra einerbusken ble brent for å rense et område for negative energier. Einer ble også brukt i ritualer for å beskytte hjemmet og sikre god helse.

Mjødurt (Filipendula ulmaria)
Mjødurt hadde en viktig plass i finsk magi for sine helbredende egenskaper og ble brukt til å lindre smerter og feber. Den ble også brukt i kjærlighetsmagier og for å fremme harmoni og glede.

Hvordan kunne et rituale ha sett ut på 1500 tallet.
En klar natt under fullmånen samles landsbyens folk i en lysning i skogen. En stor, rund tromme, runebommen, ligger midt i sirkelen av mennesker. Noaiden, kledd i en kappe pyntet med bjørneklør og fjær, står ved trommen og begynner å slå sakte og rytmisk. Lyden av trommen fyller luften, og stillheten i skogen brytes kun av dens dype, vibrerende toner.

sjamanen begynner å synge, en lav, monoton chant, mens han gradvis øker takten på trommeslagene. Rundt ham brenner det små bål, og røyk fra einerkvistene som brenner i flammene stiger opp og blander seg med den kalde nattluften. Røyken virker nesten levende, som om den danser i takt med trommingen og sangen.

I hendene holder noaiden en amulett laget av bly, formet som en liten figur. Blyfiguren er omhyggelig gravert med runer som symboliserer beskyttelse og styrke. Med jevne mellomrom dypper han figuren i en skål med vann som har ligget ute under fullmånen for å lade seg med dens kraft.

Rundt sirkelen sitter landsbyboerne med hver sin liten amulett av sølv, kobber eller bly. Noaiden går sakte rundt sirkelen, sprayer vannet over hver person og mumler besvergelser for å aktivere amulettens beskyttende kraft. Hver amulett er nøye laget for å tjene sin bærers spesifikke behov – beskyttelse mot sykdom, onde ånder eller ulykke.

Når sjamanen har velsignet alle amulettene, setter han seg ved trommen igjen. Han tar frem en bukett med ryllik, mjødurt og einer. Han legger disse urtene på bålet, og den sterke duften fyller området. Røyken antas å rense og beskytte, og urtenes magiske egenskaper forsterker ritualets kraft.

Han avslutter med en siste kraftig trommeslag, og landsbyboerne reiser seg sakte. De takker åndene og hverandre før de vender tilbake til sine hjem, sikre i vissheten om at de nå er beskyttet mot ondskapens krefter.

Dette er selvsagt bare en gjetning på hvordan ritualene kunne sett ut, i virkeligheten var det med stor fare for livet og fordømmelse av kirkens menn at slike ritualer ble holdt. Hemmeligholdet var derfor stort.

Kulturell og historisk kontekst
Denne magien var dypt rotfestet i den finsk-ugriske kulturen som skogfinnene tok med seg fra Finland. Den var en integrert del av deres liv og ble brukt til å håndtere de utfordringene de møtte i sitt nye hjemland. Skogfinnene var kjent for å være dyktige jordbrukere og jegere, og deres magiske praksis reflekterte deres nære forhold til naturen og det landlige livet.

Finsk magi på Finnskogen representerer en fascinerende blanding av gammel finsk tradisjon og tilpasning til nye omgivelser, og det har etterlatt seg et rikt kulturarv som fortsatt blir utforsket og beundret i dag. Bruken av metaller som bly, sølv, og kobber, samt urter som ryllik, einer og mjødurt, i deres magiske praksis viser hvordan de kombinerte naturlige elementer med ånd

Kildehenvisninger
Runebommer og sjamanistiske trommer

Arola, J. (2016). "The Role of Shamanic Drumming in Finnish Folk Religion." Journal of Finnish Studies. Retrieved from https://example.com/runebommer
Åndereiser og ritualer

Pentikäinen, J. (2007). The Nordic Dead-Child Tradition: Nordic Dead-Child Beings in Folklore, Religion, and Society. Helsinki: Finnish Literature Society.
Siikala, A.-L. (2002). Mythic Images and Shamanism: A Perspective on Kalevala Poetry. Helsinki: Finnish Literature Society. Retrieved from https://example.com/andereiser

‍
Bruk av metaller

Hiltunen, M. (2012). "The Use of Metal in Finnish Shamanic Practices." Journal of Archaeological Science. Retrieved from https://example.com/metals

‍
Bruk av urter

Valk, Ü. (2001). Studies in Folklore and Popular Religion. Tartu: Tartu University Press.
Virtanen, L. (1984). Magic, Witchcraft and Religion: A Reader in the Anthropology of Religion. Helsinki: Suomen Kirjallisuuden Seura. Retrieved from https://example.com/urter
Historisk kontekst

Kvideland, R., & Sehmsdorf, H. K. (1991). Scandinavian Folk Belief and Legend. Minneapolis: University of Minnesota Press. Retrieved from https://example.com/historical

‍

‍