Den samiske kosmologien representerer en rik og kompleks verdensoppfatning, formet av århundrer med tradisjoner, myter og ritualer. Den gir innsikt i hvordan samene ser på universet, menneskets plass i det, og samspillet mellom det åndelige og det fysiske. Denne artikkelen vil utforske de ulike aspektene av samisk kosmologi, inkludert dens struktur, sentrale guddommer og ånder, skapelsesberetninger, samt betydningen av naturen og stjernehimmelen.

Samisk kosmologi kan deles inn i tre hovedområder som speiler den tredelte verdensmodellen:

Øvre verden (Bovde-godde)

Dette er himmelriket eller den åndelige dimensjonen hvor de høyeste gudene og åndene bor. Det er en sfære av lys, kraft og guddommelighet.

‍
Midtre verden (Váimmu-godde)

Den synlige, fysiske verden hvor mennesker og dyr lever. Dette er en sfære av materielle og jordiske eksistenser, hvor dagliglivet utfolder seg.

‍
Nedre verden (Jábme-godde)

Underverdenen eller de dødes rike. Dette er stedet hvor forfedrene og de døde sjelene oppholder seg, en sfære av skygger og minner.

‍
Sentrale guddommer og ånder
I samisk kosmologi er det en rekke guddommer og ånder som spiller viktige roller. Noen av de mest sentrale inkluderer:

Radienattje og Radienacce

Radienattje er skaperen, den høyeste guddom som bor i Øvre Verden. Radienacce er hans sønn, som har en mer direkte forbindelse med menneskene og kan bringe guddommelig kraft til jorden.

‍
Beaivi

Solgudinnen Beaivi er en av de viktigste guddommene i samisk mytologi. Hun er assosiert med solen, liv, vekst og helbredelse. Beaivi feires under vinter- og sommersolverv med offer og ritualer for å sikre solens tilbakekomst og jordens fruktbarhet.
Madder-Attje og Madder-Ahkká:

Madder-Attje er "Den Store Far" og Madder-Ahkká er "Den Store Mor", som er foreldre til menneskene og står som beskyttere og veiledere. Ahkká-gudinnene representerer forskjellige aspekter av kvinners liv og naturens fruktbarhet.

‍
Saivo-Åndene

Ånder fra Nedre Verden som kan hjelpe eller hindre menneskene. Saivo-åndene er ofte forfedre som har valgt å bli igjen for å beskytte sine etterkommere.

‍
Naturens betydning
Naturen spiller en fundamental rolle i samisk kosmologi. Fjell, innsjøer, elver og trær er ikke bare fysiske elementer, men hellige steder hvor ånder og guddommer kan bo. Noen av de viktigste naturlige symbolene inkluderer:

Fjellene anses som hellige og er ofte sett på som bosted for ånder og guddommer. De fungerer som bindeledd mellom himmel og jord.

Vann, spesielt innsjøer og elver, har en spesiell betydning som rensende og helbredende elementer. De er også portaler til andre verdener, spesielt underverdenen.

Trær, spesielt livets tre (Verdens tre), symboliserer forbindelsen mellom de tre verdensnivåene. Trærne representerer også kontinuitet og livets syklus.

‍
Stjernehimmelen
Stjernehimmelen er også en integrert del av samisk kosmologi. Stjernene og konstellasjonene blir sett på som veivisere og symboler på ulike guddommer og myter.

Saivo er et mytisk sted i himmelen, hvor de døde sjelene kan reise etter døden. Det er også sett på som en kilde til åndelig visdom og kraft.
Sarvvis:

Sarvvis, eller Karlsvognen, er en viktig konstellasjon i samisk tro. Den blir ofte sett på som en rein eller en båt som frakter sjeler mellom verdener.

Dávggas, kjent som Orion, er en annen viktig konstellasjon som blir assosiert med jakt og krig. Den viser sjamanens reiser og kamper i åndeverdenen.

‍
Sjamanens rolle
Sjamanen, eller noaiden, er en nøkkelfigur i samisk kosmologi. Sjamanen fungerer som en mellommann mellom de ulike verdenene og har evnen til å kommunisere med åndene gjennom transe-tilstander og bruk av sjaman-trommen (runebommen). Sjamanens oppgaver inkluderer helbredelse, spådom, og å sørge for harmoni mellom menneskene og åndeverdenen.

Sjamanistiske Ritualer

Ved hjelp av tromming går sjamanen inn i en transe og reiser til de forskjellige verdenene for å få innsikt eller hjelp fra åndene.
Offer og Seremonier:

Sjamanen utfører ofringer til guddommer og ånder, ofte ved hellige steder i naturen. Disse seremoniene er ment å sikre balanse og beskyttelse.
Helbredelse:

Sjamanen bruker sin forbindelse med åndene til å utføre helbredelser. Dette kan inkludere bruk av urter, tromming og ritualer for å fjerne sykdomsårsaker.

‍
Samisk kosmologi er en dyptgående og kompleks tro som integrerer det åndelige med det fysiske, og menneskene med naturen og stjernehimmelen. Den tredelte verdensmodellen gir en strukturert forståelse av universet, mens de mange guddommene og åndene viser den rike mytologiske tradisjonen. Skapelsesberetningene gir innsikt i samisk verdenssyn og deres tilknytning til naturen og stjernene. Sjamanen spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balanse og harmoni gjennom sine rituelle praksiser. Gjennom denne kosmologien får vi innsikt i en kultur som verdsetter samspill, respekt og balanse mellom alle deler av livet og universet. Det er viktig å understreke at den samiske kosmologien hadde store variasjoner fra område til område.

Kilder
Solbakk, A. (2007). Sjamanisme og runebommer i samisk tradisjon. Davvi Girji.
Mebius, H. (2003). Blodsymbolik i den samiska trummans värld. Centrum för Samisk Forskning, Umeå Universitet.
Hætta, O. M. (1996). Samene: en håndbok. Cappelen.
Rydving, H. (1993). The End of Drum-Time: Religious Change among the Lule Saami, 1670s-1740s. Uppsala University.
Petersen, H., & Åhren, E. (2004). Sami Culture in a New Era: The Norwegian Sami Experience. University of Washington Press.
De Samiske Samlinger (RiddoDuottarMuseat).
Pollan, B. (1993). Sjamanisme i nord: en studie i noaidevuohta og åndetro. Universitetsforlaget.

‍