I sjamanisme, en av verdens eldste åndelige praksiser, er livet sett på som en sirkel, symbolisert gjennom naturens og universets evige sykluser. Denne sirkulære oppfatningen av livet er grunnleggende for sjamanistisk tro og praksis, og påvirker hvordan sjamaner og deres samfunn forstår fødsel, død, og gjenfødsel, samt deres forhold til naturen, åndene og kosmos.

Sykluser i naturen
Sjamanisme er dypt forankret i naturens rytmer og sykluser. Naturens sykliske mønstre - som solens daglige reise, månens faser, årstidens vekslinger, og livssyklusene til planter og dyr - reflekterer livets sirkel. Disse naturlige syklusene gir en konkret modell for forståelsen av hvordan livet utfolder seg.

For sjamanister er hver fase i naturens sykluser en tid for spesifikke ritualer og feiringer. For eksempel, solhverv og jevndøgn markerer viktige overganger som feires med seremonier som symboliserer døden til det gamle og fødselen til det nye. Disse seremoniene hjelper deltakerne med å synkronisere sine liv med naturens rytmer, og understreker den evige sirkelen av liv, død, og gjenfødsel.

Livets faser
Innen sjamanisme betraktes menneskelivet som en serie av sykliske faser som reflekterer den større sirkelen av livet. Født, barndom, voksenliv, alderdom og død er alle sett på som nødvendige stadier i livets sirkel. Hver fase har sine egne lærdommer og utfordringer, og hver overgang er markert med ritualer som hjelper individet og samfunnet å tilpasse seg de nye omstendighetene.

Fødsel: Begynnelsen på livssirkelen. Ritualer rundt fødsel feirer ankomsten av en ny sjel til verden og inviterer beskyttende ånder til å veilede barnet.
Barndom: En tid for læring og vekst. Sjamanistiske samfunn bruker ritualer og historier for å lære barn om deres plass i universet og betydningen av naturens sykluser.
Voksenliv: Overgangen til voksenlivet markeres ofte med innvielsesritualer som symboliserer individets ansvar og rolle i samfunnet.
Alderdom: Sett på som en tid for visdom. Eldres erfaringer og kunnskap verdsettes, og de spiller en viktig rolle i å veilede de yngre generasjonene.
Død: Ikke sett på som slutten, men som en overgang til en annen form for eksistens. Dødsritualer hjelper sjelen med å reise til åndeverdenen og forbereder den for mulig gjenfødsel.

‍
Åndelig reise og transformasjon
Utøveren ser livet som en kontinuerlig åndelig reise. Gjennom trance, drømmereiser, og meditasjon, søker utøveren å kommunisere med åndeverdenen og å forstå de dypere meningene bak livets sykluser. Disse åndelige reisene er en sentral del av sjamanistenes praksis, og de gir innsikt i livets sirkulære natur.

Transformasjon er også et viktig aspekt av denne reise. Utøveren tror at ved å gjennomgå ulike livssykluser og erfaringer, gjennomgår sjelen kontinuerlige transformasjoner som fører til åndelig vekst og utvikling. Ritualer og seremonier, ofte ledet av sjamaner, hjelper individer med å navigere gjennom disse transformasjonene, og understreker den sammenhengende naturen av alle ting.

Forbindelsen med forfedre og etterkommere
Livets sirkel inkluderer også en dyp respekt for forfedre og en bevissthet om etterkommernes rolle. Forfedrekult er en viktig del av mange sjamanistiske tradisjoner, og seremonier som hedrer forfedrene tjener til å opprettholde båndet mellom fortid, nåtid, og fremtid. Dette understreker troen på at livets sirkel er evig, og at hver generasjon spiller en viktig rolle i å videreføre kunnskap og tradisjoner.
I sjamanisme er livet sett på som en sirkel, en evig syklus av fødsel, død, og gjenfødsel som speiles i naturens rytmer og menneskelivets faser. Denne sirkulære forståelsen gir mening og struktur til sjamanistiske samfunn, og påvirker hvordan de opplever og navigerer gjennom livets mange overganger. Gjennom ritualer, seremonier, og åndelige reiser, søker sjamaner å harmonisere med universets sykliske natur, og å veilede sine samfunn mot en dypere forståelse av livets evige sirkel.

‍

‍