Høstjevndøgn, også kjent som høstjamning eller equinoctium autumnale, skjer hvert år rundt 21. september, når dag og natt er like lange. Denne begivenheten markerer overgangen fra sommer til høst, og har gjennom historien vært en tid for ritualer og feiringer over hele verden. I sjamanistisk praksis, og i kulturer som norrøn, samisk, kvensk og skogfinsk, har høstjevndøgn vært forbundet med naturens sykluser, overgangstider og refleksjon.

I dag feirer mange fortsatt høstjevndøgn med spirituelle ritualer, men praksisen har utviklet seg fra de historiske tradisjonene. Vi vil se nærmere på både historiske og moderne feiringer, samt eksempler på høstjevndøgnsritualer fra andre deler av verden.

Historiske feiringer av høstjevndøgn
Haustblot
I den norrøne verden var høstjevndøgn kjent som haustblot. Dette var en viktig tid hvor samfunnet samlet seg for å takke gudene for årets avlinger og for å be om beskyttelse gjennom vinteren. Det ble ofret både dyr og gjenstander til ære for gudene, særlig Frøya og Njord, som var knyttet til fruktbarhet og havet. Haustblotet hadde også en rituell betydning knyttet til balansen mellom lys og mørke, hvor overgangen fra sommer til vinter speilet menneskers behov for å finne indre styrke før de mørkere tidene.

Blotene var en integrert del av det norrøne samfunnets sykliske ritualer. Gjennom offer, sang og fortellinger ble menneskene minnet på sitt forhold til naturens krefter og det åndelige universet. Sjamanistiske elementer, som å kontakte åndeverdenen for veiledning og styrke, var også til stede, selv om de ikke nødvendigvis ble referert til som sjamanisme i moderne forstand.

Samisk tradisjon
I samisk kultur var høstjevndøgn en naturlig del av å tilpasse seg reinens og naturens sykluser. Selv om det ikke finnes konkrete historiske kilder som nevner spesifikke høstjevndøgnsfeiringer, var naturens skiftende faser en sentral del av samisk sjamanisme. Samiske sjamaner, eller noaider, utførte ritualer som involverte tromming, sang og meditasjon for å opprettholde balansen mellom mennesket, naturen og åndene. Høstjevndøgn kunne markere begynnelsen på den mørkere årstiden, og derfor en tid for å søke innsikt og forberedelse gjennom sjamanistiske reiser.

Tradisjonelle samiske ritualer rundt årstidsskifter handlet også om å sikre reinens helse og beskytte samfunnet mot sykdom og mangel gjennom vinteren. Dette gjorde noaiden til en viktig skikkelse, som kunne kontakte forfedrenes ånder for beskyttelse.

Kvenske og skogfinske tradisjoner
Selv om det er begrenset med dokumentasjon om spesifikke høstjevndøgnsfeiringer i kvensk og skogfinsk tradisjon, var deres forhold til naturen og syklusene dyp forankret i deres levesett. Skogen ble sett på som et hellig sted, og mange ritualer involverte kontakt med åndene som bodde der. Høstjevndøgn kunne ha blitt brukt som en tid for å takke naturkreftene for høsten og be om en trygg vinter.

Skogfinnene hadde en dyp forståelse for naturens sykluser, og ritualer for renselse og balanse mellom menneske og natur kan ha vært utført under høstjevndøgn, spesielt gjennom handlinger som innebar bruk av ild og røyk for å rense både det fysiske og det åndelige rom.

Moderne feiringer av høstjevndøgn
Neo-sjamanistiske ritualer
I dagens moderne sjamanisme er høstjevndøgn fortsatt en viktig markering. Selv om de historiske ritualene ofte var knyttet til praktiske behov som å sikre mat og beskyttelse, har moderne feiringer en mer symbolsk og personlig åndelig betydning. Mange som praktiserer sjamanisme i dag, bruker høstjevndøgn til introspeksjon, meditasjon og å finne balanse i sine liv.

Trommereiser og andre former for meditasjon er vanlige under høstjevndøgnsfeiringer. Her kan trommen brukes som et verktøy for å reise inn i den åndelige verden, hvor man søker veiledning fra ånder og forfedre. Trommereisene er en sentral del av mange sjamanistiske kulturer, og under høstjevndøgn brukes de ofte til å reflektere over året som har gått, og til å sette intensjoner for den kommende vinteren.

Moderne samisk feiring
Selv om mange av de tradisjonelle samiske ritualene har blitt erstattet eller blandet med kristne skikker, er det fortsatt en bevissthet rundt naturens sykluser i moderne samisk kultur. Samiske festivaler som Čakčageassi, høstsommer, markerer denne overgangen. Selv om høstjevndøgn ikke nødvendigvis feires direkte, er det en tid hvor naturen spiller en stor rolle, og sjamanistiske elementer som tromming kan fortsatt brukes for å markere overgangstiden.

Høstjevndøgnsfeiringer i andre kulturer
Feiringer av høstjevndøgn finnes ikke bare i nordiske kulturer, men også i mange andre deler av verden. Selv om sjamanistisk praksis kan variere, er temaet om balanse mellom lys og mørke universelt.

Kina: Midhøstfestivalen
I Kina feires høstjevndøgn gjennom Midhøstfestivalen eller månefesten. Denne feiringen er sentrert rundt månen, som på denne tiden anses som full og på sitt sterkeste. Folk samles for å spise månekaker, dele historier og beundre månen, som symboliserer enhet, balanse og harmoni. Selv om denne feiringen ikke direkte er knyttet til sjamanisme, bærer den de samme temaene om balanse og takknemlighet som finnes i nordiske og sjamanistiske tradisjoner.

Japan: Higan
I Japan markeres Higan under både vår- og høstjevndøgn. Dette er en tid for å ære forfedrene, og mange japanske familier besøker gravene til sine forfedre for å legge blomster og be. Higan betyr "den andre bredden" og symboliserer overgangen fra denne verden til etterlivet. På mange måter speiler dette sjamanistiske tradisjoner der forfedrene spiller en sentral rolle i seremonier for å sikre velstand og beskyttelse.

Mexico: Mayas høstjevndøgn
I Mexico, spesielt i mayakulturen, ble høstjevndøgn feiret på pyramidene i Chichen Itza. På denne dagen skjer det et fenomen hvor solens skygge danner et slangebilde på trappene til pyramiden El Castillo, noe som representerer den fjærkledde slangeguden Kukulkan. Denne begivenheten var en viktig del av mayaenes forståelse av naturens sykluser og deres tilknytning til åndeverdenen.

‍

‍